Proteinrik mokkamousse


Finnes det egentlig noe bedre enn sjokolade med kaffesmak? Jeg tror ikke det og det er helt klart en av mine favoritter! Denne gangen har jeg prøvd meg på en sukkerfri og proteinrik mokkamousse og den var heelt nydelig. Ikke nok med at den inneholder lite kcal men den er også helt uten sukker og proppet med protein. Perfekt etter trening eller om du ønsker noe godt å kose deg med på kvelden.

 


Bildet ble tatt før jeg gjorde endringer på røren, derfor ingrediensene ikke passer helt overrens.

 

Du trenger:

- 200gr mager kesam
- 2 eggehvitter
- 20gr sjokoladeprotein
- 10 - 20gr kakao
- 50gr sukrinmelis
- 2 gelatin plater
- 0,5dl sterk kaffe (Jeg bruker to skjeer som løses opp i vann)



Fremgangsmåte:

- Bland sammen kesam og alt det tørre før du legger gelatinplatene i vann slik at de blir myke.

- Stivpisk eggehvittene helt til du kan snu bollen på hodet uten at noe detter ut.

- Smelt så gelatinplatene med kaffe før du heller dette oppi med kesam miksen og rører godt sammen.

- Tilslutt vender du inn eggehvittene, gjerne med en slikkepott.

- Ha blandingen oppi skål, glass eller noe annet du ønsker å servere fra og sett i kjøleskap i noen timer. Kan gjerne lages dagen før.

 

Denne er super enkel å lage og får mettet både søtbehovet og gitt påfyll av viktige næringsstoffer til kroppen din!

 





 

Girlsnight


I går inviterte jeg Stine og Kelly på en jentekveld her hos meg og som vi koste oss! Camilla som er søsteren til Stine kom også innom en tur. Jeg serverte ett fat med både ost, kjeks, druer og spekemat og tror det falt i smak hos alle. Syntes det er så koselig å diske opp med noe annet enn bare godteri og chips.




Det er så lenge siden vi tre har hatt litt kvalitetstid og slike kvelder som i går er virkelig balsam for sjela. Tenk at jeg faktisk har bodd med begge disse jentene (Hver for seg) og fortsatt den dag i dag er vennskapet sterkere enn noen gang.

Og siden Kelly har flyttet ut av byen så sov hun over her i natt og vi hadde en god gammeldags sleepover med kjas i sengen til langt på natt. Jeg setter så pris på de dagene jeg får tilbringe med noen av de nærmeste venninnene mine fordi jeg sjeldent har overskudd til å treffe folk. Heldigvis har jeg noen fantastisk forståelsesfulle venninner som alle vet at vi ikke blir noe mindre gode venninner bare fordi vi treffes sjeldent.





 

Tusen takk for en fantastisk kveld, jenter! Håper dere koste dere like mye som jeg gjorde :)

 

 

Mine tips til infeksjonsfri hud


Jeg vet at det er flere av dere som leser bloggen som skal ha hudfjernings operasjoner etterhvert eller kanskje du ønsker å fikse på noe, selv om du ikke skal fjerne hud? Uansett er tiden etter utrolig kritisk i forhold til infeksjon og de aller fleste får antydning til vesking i sårene eller begynnende infeksjon/betennelse. Kirurgene kan bare gjøre sitt også er det vårt eget ansvar å følge opp hjemme.

Jeg ser veldig mange får tips om vaske med medisinsk grønnsåpe og lufte såret dersom det er antydning til infeksjon og dette syntes jeg blir feil. Grønnsåpen er ikke sterk nok og lufting gjør kun at såret lukker seg, dermed ender du opp med å stenge infeksjonen inne. Heldigvis leste jeg mye om sårstell og har også venninner som er sykepleiere og lærte derfor mye av dem. I dette innlegget tenkte jeg derfor å skrive litt om hva du burde handlet på apoteket før en operasjon og hvordan du steller såret best mulig.



 

Innkjøpsliste fra apotek:

- Micropore tape
- Antibac
- Medisinsk grønnsåpe
- Brulidine desinfiserende krem
- Klorhexidin
- Tuphere
- Mepore plaster
- Kompress

 

Mulig jeg handlet inn litt for mye men jeg fikk faktisk bruk for alt! Jeg gjorde ingenting med sårene før første dusj. Da brukte jeg antibac på hendene før jeg var borti sårene og dusjet med grønnsåpen (Uten å røre plasterene). Dette gjorde jeg faktisk helt til alt var lukket. Dusjet kroppen i vanlig såpe også over arrene  med grønnsåpe.

Ved begge mine operasjoner har jeg hatt småinfeksjoner, men pga raskt og riktig sårstell har dette hele veien vært under kontroll og jeg har aldri trengt antibiotika eller andre behandliger fra sykehus/lege. 

Når jeg fikk antydning til infeksjon så fjernet jeg tape i akkurat dette område og fortsatte å dusje med grønnsåpe. Dusjet annenhver dag og byttet på sårene hver dag. Etterpå renset jeg med klorhexidin (De dagene jeg ikke dusjet) også på med brulidin krem og plaster over (Mepore er favoritten og finnes i all slags størrelser).

Når det kommer til plastring så valgte jeg å bytte over til micropore som er veldig god for sensitiv hud. Med denne tapen så kommer også grønnsåpen igjennom til sårene. Når jeg derimot hadde en liten betennelse i snittet så tapet jeg alt bortsett fra akkurat der for å kunne følge med såret.



Så mine tips litt oppsummert..

- Bruk antibac på hendene når du driver med sårstell
- Vask sårene med grønnsåpe hver gang du dusjer og ikke bare hvis du har antydning til infeksjon
- Bruk en desinfiserende krem hvis du har begynnende infeksjon/betennelse. Heller litt for tidlig enn litt for sent.
- Luft gjør at sår lukker seg fortere men du blir IKKE kvitt infeksjon av luft. 
- Bruk nye og rene handklær etter hver dusj 

 

Ellers vil jeg bare si lykke til dere som skal opereres i nærmeste fremtid. På facebook finnes det også en gruppe for slankeopererte som skal/har fjernet hud som heter postbariatrisk kirurgi som jeg vil anbefale :)

Slankeoperasjon er enkelt


Jeg ønsker å ta opp ett tema som jeg vet engasjerer mange. Dette med at slankeoperasjon er en enkel utvei på ett vektproblem. Sannheten er jo den at de aller fleste går ned mange kilo når dem opererer seg, uavhengi av hvor mye jobb dem legger i det. Man kan ligge på sofaen og kiloene renner av uansett om man ikke endrer kostholdet sitt eller blir mer aktiv. Ja, det er enkelt.. Du legger deg under kniven, du våkner opp med mindre magesekk og det første året forsvinner kiloene av seg selv.

Personlig hadde jeg det ufattlig tøft etter min operasjon med mye komplikasjoner og det er utentvil den verste måten jeg har vært borti å miste kiloene mine på. Det jeg derimot irriterer meg grønn over er dem som ikke innser at man ikke kan leve som før og forvente å miste all overvekten eller holde vekten. Når det første året har gått, vekten begynner å stabilisere seg men du fortsatt har kilo igjen som du ønsker å miste så er det kanskje på tide å innse at du må begynne å jobbe med vanene dine. Du kan ikke lengre spise sjokolade hver dag selv om du bare spiser en liten bit. Du kan ikke fortsette å spise halvfabrikata, junk food og drikke brus for så å unnskylde deg med at det er så små mengder at vekten går ned uansett. Tror du dette så lever du på en løgn..

Det første året mitt var beintøft selv om vekten mer eller mindre forsvant av seg selv. Jeg gjorde såklart mye for å oppnå ønsket vekt og jeg var en av få som faktisk gikk ned 100% av overvekten min. Etter ett år hadde jeg begynt å utforske mer på maten. Jeg tålte mer og spiste større måltider. Plutselig hadde jeg lagt på meg ett par kilo og jeg innså at dersom jeg ikke gjorde noen endringer så kom vekten sakte meg sikkert til å øke mer.

Heldigvis har jeg en ufattelig støttende kjæreste som også ønsker at vi skal ha en sunn hverdag. Dette med at vi kun skulle kose oss i helgene ble raskt innført men det var mye prøving og feiling. Jeg har jo vært sykelig overvektig hele livet mitt så hvordan vet man da hva som er "normalt" og ikke fanatisk? Jeg hadde perioder hvor jeg var hysterisk på maten. Jeg kunne ikke spise sauser eller lage noe som inneholdt sukker. Ferdig glass med pastasaus var feks bannlyst her hjemme. Samme var godteri selv om det var helg. Jeg prøvde også å ikke være så fanatisk men da skled kostholdet helt ut igjen så ja, det har vært mye prøving og feiling og jeg har fortsatt en lang vei igjen å gå.

Nå trener jeg tung styrke tre dager i uken i tillegg til turer med Bentley. Jeg spiser ikke ferdig brød men lager proteinrundstykker. Til middag går det i sunn og næringsrik mat laget fra bunnen og jeg holder meg helt unna junk, godteri osv ca 90% av tiden.  Jeg kan ha dager jeg også hvor jeg spiser akkurat det jeg har lyst til men det er unntaket og ikke regelen. Det er nå jeg ser hvor mye jobb som egentlig kreves bare for å holde vekten. Det er ikke enkelt. Vektnedgangen var enkel for den kom av seg selv.

Jeg kjenner mange slankeopererte som både har lagt på seg men også hvor vekten har stoppet opp selv om de har mange kilo igjen. Disse personene er folk som spiser som før og som ikke har gjort endringer i livet sitt og sannheten er da at vekten vil gå opp igjen..

Kirurgene har kun gitt oss ett verktøy også er det opp til hver enkelt hvordan vi ønsker å bruke det. Vi har fått en unik sjanse til ett ny liv så hvorfor ikke gripe den?

 

 

Sukkerfri sjokoladekake med kokoskrem




Åh denne kaken, dere.. Herlighet så god den er! Det er egentlig en muffins oppskrift som jeg fant på en annen blogg og som jeg har gjort litt endring på og det er en storfavoritt hos meg. Den er såklart helt uten sukker/tilsatt fett og proppet med proteiner.

Jeg er ikke så glad i å drikke proteinshake og da syntes jeg det er mye bedre å kunne lage meg en god dessert som dekker proteinbehovet mitt i stedet.

 

Kakerøren:

- 2 egg
- 50gr sukrin gold
- 50gr sukrinmelis
- 30gr kakao
- En liten ts bakepulver
- 20gr havremel (Evt havregryn som man kjører i blender)
- 20gr kokosmel
- 10gr bakepro
- 120gr mager kesam

Du kan bruke valgfri tørrvare tilsvarende 50gr, men jeg syntes det er best å blande disse meltypene og tilsette bakepro for ekstra protein. Samme gjelder med søtning, bruk det du ønsker men ikke bare vanlig sukrin.

 

Så er det egentlig så enkelt som å bare blande alt i en bolle. Jeg steker kaken min i to små hjerteformer men du kan egentlig bruke det du måtte ønske. Desto større form, desto lavere blir kaken. Kaken skal stå i ovnen på 180gr i ca 20 minutt. Kommer selvfølgelig ann på størrelsen.

 



 

Kokoskrem:

- En boks vanlig kokosmelk (Avkjølt)
- 20gr sjokoladeprotein
- 10gr kakao
- 10gr sukrinmelis

 

Her begynner du med å ta ut kun den stive delen av kokoskremen. Det som er "vannete" skal ikke brukes og dermed er det lurt å la den stå i kjøleskap noen timer først slik at man lettere får ut den harde delen. Når det kommer til kakao og sukrinmelis er det bare til å smake seg frem til en kombinasjon av hva du liker best men her er ca mål jeg har brukt.

 



Når kaken er helt avkjølt så deler du den i to, smører på ett god lag kokoskrem i midten, legger på toppen og smører med kokoskrem på og rundt hele kaken.

Kaken holder seg også fint i kjøleskap i noen dager men jeg anbefaler å la den stå i romtemperatur en stund før den skal spises.

 

Denne MÅ dere prøve!

 



Q&A del 2


Har du noe kontakt med Rebekka?
- Rebecca er fortsatt min aller nærmeste venninne, så ja vi har masse kontakt.

Hvordan føles det når det er så mye hud som er borte?(må være mye lettere)
- Det er veldig mye lettere ja! Slipper hud som gnager, infeksjoner og at ting er ubahgelig ved aktivitet fordi det "disser".

Vil du fortelle om hvordan du og din kjære møttes?
-
Vi møttes igjennom Rebecca og Hans faktisk. Hans og Paul er gode kompiser og en natt som jeg som hos Rebecca så ringte Paul til Rebecca og da jeg fikk høre at han var nordlending så fanget han interessen min. Etter dette avtalte vi en blinddate som du faktisk kan lese om HER.



Vet du hvor mye du har gått ned siden du startet reisen din til nå ?
- Ca 80kg

Hvordan føltes det da du fikk kreft beskjeden?
-
Helt uvirkelig. Det kan liksom ikke beskrives fordi det er ikke en beskjed man ser for seg å få.

Når man får barn,så sier man at man ser hvem som er ekte venner og ikke,opplevde du noe slik da du fikk kreft?
-
Ja helt klart! Jeg har mistet mange venner på veien men de jeg sitter igjen med er helt klart venner som har vist hvordan ekte venner virkelig skal være og som jeg ønsker å ta vare på resten av mitt liv.

Hva gjør du om dagen?
-
Ikke så veldig mye spennende. Dagene går til jobb, styrketrening, trening av hund, kos med kjæresten, venner og familie. Jeg har jo fortsatt fatiuge og dermed lite overskudd.



Hvordan går det med treningen?
- Akkurat nå har en en ufrivillig pause pga brudd i en fot men ellers er jeg på treningssenteret tre dager i uken :)

Føler du det er lettere matmessig nå enn det var før?
-
Det er nok lettere å holde motivasjonen nå men tankene er de samme som før og jeg har fortsatt ett anspent forhold til mat.

Hvor gammel er hunden din?
-
Bentley er født 21 september 2014 så han er 13 måneder.



Hvor gammel er din kjære?
-
Han fylte akkurat 34.

Beklager hvis dette er litt for personlig spørsmål,men tok det lang tid fra da du fikk cellegift første gang til du merket at håret startet å falle?
-
Det tok vel rundt en måned ca. Hadde to kurer før det begynte å dette av.

Hvordan var det med bryn og øye vipper,forsvant dem også?
-
Ja, jeg mistet absolutt alt av hår og kroppshår.

hva er ditt beste tips til en som mest sannsynligvis skal opereres (skal på siste vurdering neste uke) som ikke føler kjæreste eller de nærmeste støtter tanken på gastric sleeve operasjon?
-
Jeg ville visst hvorfor de ikke støtter deg. Kan det ligge noe i det? Ellers må du gjøre det som er riktig for deg og dersom du føler at operasjon er siste utvei og noe du virkelig vil så er det ingen andre som har noe med det.

Er du tilbake på jobb?
-
Ja jeg jobber 50% og går 50% på aap penger.

Hvilke fremtidsplaner har du?
-
Jeg ønsker å bli helt frisk en dag slik at jeg kan få meg en utdannelse, komme tilbake 100% i jobb og fungere optimalt. Ellers vil jeg oppleve verden og bli gammel sammen med min kjære.




Husk at dere kan følge meg både på instagram (kristinefjellestad) og snapchat (kristinefjelle).

Min andre hudfjernings operasjon


Nå nærmer det seg tre måeder siden jeg hadde min forrige operasjon som var brystløft m/proteser, armer og axille. Jeg hadde det veldig tungt etter denne operasjonen og valgte derfor å ikke dele noe som helst bortsett fra med mine nærmeste.





Jeg valgte å ta tre operasjoner i ett for å slippe å gå igjennom så mange narkoser, fraværsdager fra jobb og mindre helings tid. Desverre var ikke operasjonene helt vellykket og dette tok på psykisk. Jeg hadde store såroverflater, åpne sår som ikke ville gro på grunn av vanskelig område som snittene var lagt i og generelt mye smerter.

Heldigvis var kirurgen enig med meg om at resultatet ikke var tilfredstillende men ønsket en oppdatering etter tre måneder. I løpet av de nærmeste dagene skal jeg sende han en ny mail med bilder slik at vi kan bli enige om veien videre. Jeg har jo fortsatt hofter og lår igjen så jeg er desverre langt fra ferdig med hudfjernings prossessen.



Her ser dere ett av "problemene". Snittet på høyre side er lagt lengre ned enn på venstre side slik at valken på ryggen nå er ujevn. Dette håper jeg på å få rettet opp i med en øvre ryggplastikk hvor snittet går fra bryst til bryst og over ryggen slik at de få løftet huden opp.

I tillegg er snittet på armene lagt midt på armen slik at det er lite flatterende. Det er det nok ikke så mye å gjøre noe med og jeg har igrunnen innfunnet meg i at jeg vil heller ha ett snitt som er synlig enn all den huden jeg hadde.



Også den største frustrasjonen av dem alle. Jeg har en stor pose med hud igjen under armen (Axille) som rett og slett ser ut som en pung. Denne begynte å legge seg i en fold og gav meg store smerter. I tillegg ser snittet helt forferdelig å skjevt ut. Det er rett og slett gjort en forferdelig dårlig jobb så jeg gleder meg til det skal rettes opp i.

Jeg kunne nok skrevet mye om hele denne operasjonen men velger nå å legge det negative bak meg og heller se fremover. Kirurgen har sagt at jeg er ett av de verste tilfellene jeg har sett så da er det ganske logisk at ikke alt kan fikses på første forsøk. Nå er alt heldigvis grodd, jeg har begynt å trene igjen og ser egentlig bare frem mot neste operasjon.

Jeg har også skrevet ett innlegg om mine tips til infeksjonsfri hud som kommer i løpet av de nærmeste dagene. :)

 

 

Baconsurret torsk med rotmosstappe


 Jeg er en person som syntes torsk er ekstremt kjedelig og skjønner ikke hvorfor man skal gidde å spise torsk når man kan spise så mye annen fisk med litt mer smak i. Likevel er torsk en veldig grei proteinkilde og nå har vi faktisk funnet noen smaks sammensetninger som gjør at dette har blitt en favoritt hos meg!

 

Du trenger:

- 1pk bacon
- 1 stor søtpotet
- 1 liten kolrabi
- 4 torskefileeter
- 1 ss smør
+ krydder etter ønske

 


Jeg tåler bacon dårlig siden det er mye fett i det så vi prøvde oss på spekeskinke i stedet men det var ikke halvparten så godt. Denne derimot er det mindre fett i men likevel veldig god smak!



Begynn med å surre bacon rundt torsken og kok opp søtpotet og kolrabi.



Stek torsken til den er gjennomstekt og når grønnsakene er ferdig kokt så moser man det med stavmikser, gaffel eller det man har for hånden. Tilsett en ss med smør og det krydderet du måtte ønske. Enklere blir det faktisk ikke og det smaker såå godt sammen!




Feiring av nasjonaldagen


Hei dere!

Beklager for at jeg lover å publisere innlegg og generelt er dårlig med å få oppdatert. Grunnen er rett og slett at jeg har vært skikkelig dårlig i formen den siste tiden. Magen gror heldigvis greit men fatiguen har desverre slått inn for fult når kroppen har gått igjennom en så stor operasjon. Håper dere har forståelse og at jeg selvfølgelig prøver så godt jeg kan med å oppdatere. Skal prøve å komme med del to av spørsmålsrunden om ikke alt for lenge men i mellomtiden kommer det litt bildedryss fra min 17 mai feiring.

Dagen ble tilbringt nokså rolig og likevel hadde jeg store smerter i magen og hovnet godt opp. Ett tydelig tegn på at det fortsatt gror inni der og at man må ta det litt med ro. Vi begynte dagen med å se brødrene mine gå i tog før vi spiste litt kake og koste oss med dem. Etterpå dro vi hjem å hentet Bentley og fikk feiret videre med Paul sin familie. På ettermiddagen var det klart for grilling med Rebecca og Hans også tok vi rett og slett en kjempe tidlig kveld.

Litt bilder fra dagen;

 

 









 

I dag har mannen reist på en hastetur med jobb og blir borte hvertfall to uker. Selv om det alltid er trist når han drar så kjenner jeg det er ekstra tungt nå som jeg er operert og trenger hjelp til en del ting men også fordi dagene blir lange og ensomme når jeg hverken kan jobbe eller trene. Heldigvis har jeg snille mennesker som stiller opp men ingen kan erstatte kjæresten min <3

 


Q&A del 1


 Hvordan går det med deg nå for tiden?
- Det går veldig bra. Jeg er jo fortsatt litt dårlig i formen etter bukplastikken og har fortsatt fatigue (utmattelsesyndrom) men livet smiler!

 Hvordan er planene for deg og din kjæreste? Tenker dere kanskje på giftemål osv?
- Vi har vel igrunnen ikke noen konkret plan for fremtiden foreløpig, men vi har det utrolig bra sammen så jeg håper at jeg er så heldig å få leve med han resten av livet mitt :)

Ønsker du å få barn i nærmeste framtid?
- Ikke i nærmeste fremtid nei, men en gang håper jeg på å få barn.

Hvilke planer har du for sommeren?
- Eneste planene er å nyte sommeren, fridagene og ellers det man gjør på sommerstid. I juni skal vi en tur til Fredrikstad i 40års lag og i august blir det ny operasjon.

Hva ønsker du å gjøre sånn med tanke på når du blir frisk, med tanke på utdanning og slikt noe?
- Når jeg blir frisk så ønsker jeg å studere men helsen er desverre ikke bra nok til at det er noe jeg kan gjøre nå. Forhåpentligvis blir det da noe innen HR og ledelse.

Hva gjør du en helt vanlig dag? Liksom står opp osv...
- Akkurat nå etter operasjonen gjør jeg ikke veldig mye, men en normal dag ellers består da av jobb, tur med Bentley, trening og kvalitetstid med kjæresten.

Kan du fortelle litt om din kjæreste? Føler ikke helt du har fortalt så mye om han, var litt sånn wupsann jeg har blitt sammen med noen. Skjønner det er privat, men kjekt for oss lesere å høre litt hvertfall :)
- Det er rett og slett fordi han er en ganske privat person så jeg ønsker ikke å utlevere han her på bloggen. Men det jeg kan si er at han er en helt fantastisk person som er både min beste venn og det kjæreste jeg har. Kunne absolutt ikke bedt om noe bedre :)




Føler du at du har blitt mindre religiøs i den tiden du var syk?
- Jeg har aldri vært religiøs :)

 Vis du ville flyttet til et annet land, hvilket hadde det vært da?
- Jeg har alltid hatt ett ønske om å bo i usa. Da aller helst sørstatene, men bortsett fra det så trives jeg veldig godt i Norge.

Kan du lage sminkevideo? Pliis, du er såå flink til å sminke deg, var et bilde du la ut som du så ut som en dukke!
- Takk for kompliment men jeg er nok ikke noe sminkeblogger. Det finnes garantert andre som er mye flinkere enn meg til å både sminke seg og videoblogge :)

Hvor lenge måtte du vente på hudfjerning? Fra du var hos fastlegen og sendte henvisning og til du fikk time på sykehuset?
- Jeg fikk innkalling i løpet av to uker og ventet ca 16 uker fra konsultasjon til operasjon men dette er individuelt fra sykehus til sykehus. Anbefaler å sjekke fritt sykehusvalg for oppdaterte lister over ventetid.

Har det vært mye smerter/ubehag etter hudfjerningen?
- Nei absolutt ikke! Eneste som har vært veldig vondt var da jeg våknet og når drenene skulle fjernes. Da hylte jeg av smerte og tårene sprutet. Ellers er jeg veldig positivt overrasket over hvor lite smerter det har vært!

Kan smertene sammenlignes med slankeoperasjonen?
- Nei absolutt ikke! Etter slankeoperasjonen hadde jeg ikke spesielt vondt da heller men jeg var konstant kvalm! I tillegg var jeg også mye svimmel, ubehag etter måltider osv. Hudfjerningen har ikke vært noenting i forhold til slankeoperasjonen.

Hvordan er livet ditt nå kontra før slankeoperasjonen? Har det endret deg som person?
- Jeg tror ikke det? På en eller annen merkelig måte så er jeg vel kanskje litt mer tilbaktrukken nå. Lurer på om det har noe med at når man er overvektig så må man være litt "mye" for å bli lagt merke til og bli likt. Nå ser folk meg som ett normalt menneske i stedet for bare "hun tjukke".



 

Del to kommer i løpet av uken, så dere kan fortsatt stille spørsmål hvis det er noe dere lurer på :)


Lillegull


Min skjønnhet og lille stolthet :)

Bentley er virkelig helt fantastisk. De fleste syntes nok det om sin egen hund men han er snill, enkel å ha med å gjøre, masse personlighet og gir så mye glede i hverdagen. Jeg er utrolig nøye på oppdragelsen av han og merker vi får så mye igjen for det. Han er absolutt ikke noe veskehund selv om han veier knappe to kilo og jeg er så fornøyd med valget av rase og hund.

 












Hva lurer du på?


Hei dere!

Beklager dårlig oppdatering den siste tiden men jeg klarte selvfølgelig å bli skikkelig syk i tillegg til å være nyoperert. Ikke gøy i det hele tatt men nå er jeg heldigvis på bedringens vei.

Uansett.. Jeg tenkte jeg skulle kjøre i gang en spørsmålsrunde. Det var lite tilbakemeldinger på forrige innlegg så dersom det ikke blir særlig stor respons med spørsmål så kommer jeg bare til å svare under her. Dersom det kommer inn en del spørsmål så kommer svarene i eget innlegg.

Hvis dere har noe dere lurer på så legg igjen spørsmålet ditt i kommentarfeltet. Det kan være alt i fra kreften og den tiden, slankeoperasjonen, hudfjerning, livet nå eller noe annet :)





Kommer også med en oppdatering på operasjonen og veien videre om ikke så alt for lenge :)

 


Oppskrift: Sjokoladekrem med sukkerfri nonstop


Tidligere har jeg lagt denne ut både på facebook og instagram men her kommer en litt bedre forklaring med bilder. Denne er en gjenganger her hjemme hvis jeg er fysen på noe godt men også for å få i meg ekstra proteiner. Normalt pleier jeg å droppe nonstop'ene men av og til er det godt med litt ekstra søtt på. Eneste den inneholder er banan og proteinpulver så det er en perfekt måte å få i seg proteiner på i stedet for å drikke pulveret som en shake. Og det smaker sååå godt!

 



Du trenger:

- En hel frossen banan i skiver
- Proteinpulver (Jeg bruker 1 1/2 scoop)
- Atkins sukkerfri nonstop

 



Jeg pleier å ta opp bananen ca 30min før jeg skal bruke den, ellers får du ikke konsistensen du ønsker. Kjør bananen og proteinpulver i en blender og ha nonstop over. Enklere blir det faktisk ikke!

 




Status nesten en uke etter hudfjerning


I morgen er det en uke siden jeg la meg under kniven i Bergen og formen er overraskende bra. Så lenge jeg sitter/ligger i ro har jeg nesten ingen smerter med med en gang jeg skal bevege på meg så stikker det og drar i sårene så det er tydelig at de har strammet godt inn. Verst er det på morgenen når jeg har ligget en hel natt. Da går det fort noen minutter med intense smerter før det gir seg.

Dagene blir stortsett tilbringt liggende på sofaen og siden jeg går på endel sterke smertestillende og har vært igjennom en såpass omfattende operasjon så sover jeg opptil flere ganger til dagen. Det skal ingenting til før jeg blir helt utslitt og bare en dusj kan gjøre at jeg ikke klarer særlig mye resten av dagen.



Men nå er det jo ikke slik at jeg bare kan ta av meg tøyet og hoppe i dusjen. Her må bodyen av, plasterene fjernes, jeg må dusjes og etterpå må tapen fønes tørr så det er litt av en prosess. Det ser også ut som alt gror veldig greit og ingen tegn til infeksjon ennå så nå føler jeg at jeg er over den mest kritiske tiden. Tenkte jeg skulle skrive ett eget innlegg om dette med infeksjon og hvordan man kan forebygge det så enkelt mulig hjemme og hva man skal gjøre hvis det først dukker opp noe. Jeg har reaserchet og spurt venninner som er sykepleiere osv bare for å være godt nok forberedt og det tror jeg er gull verdt.

På onsdag er det ti dager siden operasjonen og da skal det fjernes noen tråder, tapen kan byttes og puten jeg har på magen i bodyen kan også fjernes. Det skal bli så godt! Jeg skal også dele bilder med dere etterhvert med foreløpig er det så hovent og ikke mye pent at det er ikke så gøy med før og etter bilder da.


Slik blir dagene mine tilbringt, med pute under knærne for ekstra støtte.

Og gjett hva dere? Jeg har allerede fått time til ny operasjon så den 23 juni skal jeg inn å ta arm m/axille og brystløft + innlegg. Jeg har jo fått dekket arm og axille i Bergen og puppene ett annet sted men da reduksjon og skulle jeg gjort det så måtte jeg vært igjennom to ekstra operasjoner i forhold til hva som er nødvendig så derfor velger jeg å betale for brystene selv i Bergen sammen med arm operasjonen slik jeg slipper flere narkoser, mer tid borte fra jobb og generelt mindre helingstid. Jeg gleder meg sååå til å få tatt overkroppen for det er det som har plaget meg mest og det som er mest synlig.

 


Også har Bentley endelig kommet hjem igjen. Såå godt med litt Bentley kos igjen.

Ellers lurte jeg på om jeg skulle ha en spørsmålsrunde her på bloggen siden jeg likevel har så god tid fremover? Det har jo skjedd ganske mye i livet mitt den siste tiden så kanskje det er noe dere lurer på. Ja eller nei til spørsmålsrunde?

 

 

Overstått bukplastikk


Hei dere!

Nå har jeg kommet hjem fra Bergen og er klar for å oppdatere dere om di siste dagene mine. Vi reiste til Bergen på søndag ettermiddag og sjekket inn på scandic ørnen i seks tiden på kvelden. Solen skinte så vi bestemte oss for å dra ut å nyte de siste timene av finværet. Først dro vi ned på starbucks å kjøpte oss en kaffe før vi satt oss på bryggen og nøt livet. Videre derfra dro vi på fridays og spiste en bedre middag. Dersom jeg er ett sted de har fridays så kan jeg ikke unngå å dra innom minst en gang! Hehe..











Når vi kom tilbake til hotellet så var det på tide å forberede seg til morgendagen. Jeg måtte dusje hele kroppen i hibiscrub og ta på meg helt rent tøy. Det ble en tidlig kveld og siden jeg ikke skulle møte på aleris før klokken 11 så hadde vi veldig god tid på morgenen også. Da dusjet jeg på nytt i hibiscrub, tok en del piller og måtte jo såklart faste.

Når vi kom frem til aleris så fikk jeg skifte til sykehusklær, ble tegnet på av kirurgen også var det rett inn til operasjon. Heldigvis hadde jeg tatt en valium for å holde nervene litt under kontroll men det kom noen tårer likevel. Det tok heldigvis ikke lang tid før jeg sovnet og når jeg våknet igjen på oppvåkningen så hylte jeg av smerter fordi det var så vondt. Sykepleieren gav meg masse smertestillende, kvalmestillende og lot meg få se Paul og da ble det straks bedre. Resten av dagen gikk egentlig bare til soving og hente seg inn igjen.

Dagen etter skulle drenene tas og dette hadde jeg gruet meg VELDIG til (Dren er to små slanger som er festet inni kroppen for å få ut evt blod). I det hun dro ut det første drenet så kjentes det ut som jeg raknet innvendig men heldigvis gikk smerten fort over. Med en gang drene var tatt så kunne jeg dra tilbake til hotellet som lå ca 500 meter unna aleris og det gikk faktisk veldig greit å gå dit. Når jeg kom på hotellet så fikk jeg rullestol slik at Paul kunne trille meg rundt hvis jeg trengte det men at jeg prøvde å gå så mye som mulig.

Vi hadde en natt på hotell og dro hjem igjen i går. Jeg var veldig glad for at vi hadde en ekstra natt i Bergen og hadde gruet meg veldig til hjemreisen. Heldigvis fikk jeg masse smertestillende og rullestol på flyplassen så det var absolutt ikke noe å grue seg til.

Første natten hjemme har også gått veldig greit. Jeg tar nesten ikke smertestillende nå og har lite vondt når jeg sitter i/ligger men det strekker godt i sårene når jeg beveger meg. Kirurgen fjernet 1,8kg hud og fettsugde 500gr så det var endel som ble fjernet! Kjempe merkelig å plutselig ikke ha noe som henger lengre men det føles fantastisk godt! Ellers merker jeg det tar på med operasjon og sover nesten hele tiden. I dag hadde jeg første dusjen og alt ser bra ut foreløpig, det vesker litt fra navlen med det er helt normalt. Er også veldig hoven så gleder meg til å se det ferdige resultatet om noen uker til når alt har "satt"seg. Ellers må jeg også få skryte av den fantastiske behandlingen jeg har fått på aleris og ikke minst min fantastiske mann som duller og daller og gjør alt for at jeg skal ha det så greit som mulig. Jeg er så heldig :)




Vi pratet også om neste operasjon som enten blir i juni eller august. Da er det arm m/axille og brystløft med innlegg som står på planen. Løft og innlegg må jeg betale for selv, men da slipper jeg i det minste og igjennom så mange operasjoner. Jeg er hvertfall kjempe fornøyd og har så langt hatt en veldig positiv opplevelse med hele prosessen :)

 

 

Jeg skammet meg over kreften


Jeg snakker sjeldent om det faktum at jeg har hatt kreft. Det høres så rart ut og både si å skrive. Meg, kreft liksom? Når jeg tenker over hele prosessen så føles det ut som en uvirkelig drøm. Et mareritt som aldri en jente på 23 år burde oppleve. 

Nå er det over to år siden legen min fortalte meg at klumpen de fant på halsen min viste seg å være ondartet svulst. Jeg ville i utgangspunktet ikke snakke høyt om det fordi jeg skammet meg. Jeg har alltid vært en sterk person som ikke liker å vise følelser eller å vise svakheter. Det å få kreft gjør at man bli svakere enn noen gang og dette ønsket ikke jeg å vise. Håret forsvant, jeg var grå i fjeset og kroppen var så ødelagt at jeg ble sengeliggende. Likevel smilte jeg til dem rundt meg og prøvde å late som jeg var sterk. Bak husets fire vegger kom tårene, fortvilelsen og skammen. Jeg ønsket ikke at noen bortsett fra de helt nærmeste skulle se hvordan jeg så ut. Jeg likte ikke å vise meg offentlig og bloggen ble hvertfall satt til side.



Når jeg var ferdig med cellegift behandlingen så begynte formen og komme seg, jeg fikk farge i fjeset igjen men håret vokste ikke ut på en stund. Jeg brukte derfor parykk lenge etter endt behandling men jeg var flau når folk spurte meg om den. Jeg klarte ikke å glede meg over at jeg endelig var frisk og hadde vunnet kampen mot kreften. Jeg kjente bare på skammen over å måtte bruke parykk og hvor fæl jeg så ut når jeg ikke brukte denne.

Hvis jeg tenker tilbake på hvordan alt begynte så er det så uvirkelig.. Jeg hadde ingen symptomer og var jo frisk. Det var cellegiften som gjorde meg syk. Slik føltes det hvertfall.. Det var bare flaks at legene oppdaget kreften da jeg tok en CT etter slankeoperasjonen som viste hovne lymfeknuter. Likevel hadde jeg symptomer, uten å tenke at det kunne være noe alvorlig. Jeg klødde under bena.. Hvem tenker at det kan være noe farlig? Hvem oppsøker lege kun på grunn av litt kløe? Ikke meg hvertfall. Tenk på det neste gang dere føler noe er galt. Oppsøk lege uansett! Neste gang kan det faktisk være du som får kreft.

Det ble meg denne gang men det kunne like godt vært deg..






Bytur i finværet


Denne helgen passer vi småbrødrene mine og siden det nærmest var sommer på sørlandet i dag så bestemte vi oss for å ta med unger og hund på en liten bytur. Vi dro først ned i nupen for å lufte Bentely og la ungene leke seg litt med han før vi dro opp i byen. Der var vi både innom lekebutikk, interiørbutikk og hadde oss en god lunch på egon.

For en gangsskyld har jeg lekt litt rosablogger og hatt med meg kameraet slik at dere får ett lite bildedryss. Det er ikke så ofte jeg tar bilder lengre men så er det jo så koselig å kunne se tilbake på. Og ikke minst slik at dere får en liten update på hvordan jeg ser ut for tiden. :)











Nå skal jeg straks i gang med å lage cookie med ungene også skal vi kose oss med lasagne og film til kvelden. På usunt vis såklart, det er jo tross alt lørda! I morgen er det avreise til Bergen så Bentely må da leveres til Rebecca som skal være barnevakt i mens vi er borte og alt må gjøres klart. Kl 11 på mandag skal jeg møte på sykehuset og kjenner nervene er i høyspenn! Oppdaterer dere så fort jeg kan igjen, så må dere ha en gooood helg! :)

 

 

Oppskrift: Pasta prima Paul


Dette er i utgangspunktet en oppskrift vi fant på rema1000 sin middagsplanlegger men som vi gjorde litt endringer på. Dette er en favoritt hos meg! Den er super enkel å lage, proppet med proteiner, sunne fettkilder og smaker fantastisk!

 



Du trenger:

- 2/3 eggenudler (12gr protein pr 100gr)
- 3 kyllingfileeter
- En lime
- To avokado
- En charlottløk
- To hvitløksfedd
- Sopp etter ønske
- Spinat

 

Begynn med å kok opp eggenudlene og stek soppen. Når soppen er stekt, tilsetter du charlottløken og hvitløken.



I mens lager du guacamole av to avocado og saften av en hel lime. Kjør med en stavmikser, blender eller bare en gaffel. Når nudlene er ferdig kokt så heller du av vannet før du tilsetter den ferdigstekte sopp og løkblandingen og samme med kyllingen etter av den er stekt. Når dette er blandet med nudlene så har du oppi ønsket mengde med spinat og også guacamolen før du blander. godt.

 





Deretter er det bare til å legge det på en tallerken og nyte! Du får en skikkelig god og kremet smak av denne uten å bruke fete sauser. Her er det virkelig sunn og næringsrik mat som er langt i fra kjedelig! Lov meg at dere prøver denne :D

 

 

En konstant kamp


Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne si at kampen var over. At jeg hadde vunnet kampen mot overvekten, men det er desverre ikke tilfelle. Hver dag er en konstant kamp mot vekten og mot kiloene. Jeg har snudd helt om på livsstilen min, noe man må gjøre etter en slankeoperasjon ellers kommer kiloene på igjen. Det virker også som at forbrenningen er helt ødelagt på de fleste som velger og operere seg da de fleste ligger på mellom 12 - 1500kcal i døgnet uavhenig av vekt og aktivitet.

Jeg teller ikke kcal men har fokus på å spise nok slik at kroppen har overskudd til å bygge muskler. Etter jeg var ferdig med cellegift var kroppen min såpass nedbrutt at jeg hadde ikke muskler til å holde meg selv på bena i mer enn ett par minutter. Derfor var målet mitt å bygge meg sterk og få en fin og muskuløs kropp. Jeg stabiliserte meg på 74kg etter vektnedgangen og har gått opp 4kg til etter at jeg begynte å trene i oktober. Det er tungt å se vekten gå opp men likevel tenker jeg at det i hovedsak er muskler og prisen man må betale for å øke i muskelmasse. Jeg har doblet vekter i nesten alt av øvelser og kan nå si at jeg begynner å bli sterkere enn mange andre. Desverre ser man det ikke så godt siden all huden henger over men den skal jo heldigvis fjernes.



Jeg er også en ekstremt utålmodig sjel som vil at alt skal skje over natta men å bygge muskler og gå ned i fett% samtidig er utrolig vanskelig så derfor fokuserer jeg nå på å bygge muskler før jeg skal operere magen og dermed ikke får trent på flere uker også skal jeg ned i fett% etter dette igjen.

Selv om jeg ikke følger noe diett nå så tenker hodet konstant på mat. Jeg er kjempe nøye med hva jeg spiser og alt lages fra bunnen. Ingen ferdig sauser, kun rent kjøtt, sunne fett kilder og riktig menge karbo. Jeg trener også tre ganger i uken hvor jeg da trener ett helkropps program og avslutter med 10 minutter intervaller. Dersom jeg dropper noen økter eller skjeier ut med maten noen dager så går vekten opp med en gang så det er ikke slik at man kan tenke "Alt med måte". Jeg har likevel en dag i uken hvor jeg spiser det jeg har lyst på og det funker greit.

Det er ufattelig tungt å føle at man er på konstant diett når alt jeg ville var å finne en gylden middelvei. Jeg skulle ønske at jeg kunne ta meg ett kakestykke midt i uken hvis vi får det på jobb feks og med god samvittighet men det går ikke. Jeg har gjort det til nå fordi jeg ønsker å kunne leve normalt. Nå vet jo ikke jeg hva normalt er, men dere som ikke er overvektige.. Gjør ikke dere det samme med mindre dere er på diett? Er det virkelig slik at for å holde seg normalvektig så må man føle at man konstant lever på diett hvor alt sukker og fett kun er forbeholdt en dag i uken? Jeg vet ikke men jeg kunne gjerne veid 5kg for mye hvis det bare betydde at jeg kunne finne en mellom ting. Litt kos av og til dersom man var i sosiale sammenhenger men ellers spise sunt og variert.

Jeg vet ikke hvor veien tar meg videre men en ting er hvertfall sikkert.. Kampen mot overvekten er ikke over og jeg har ikke tenkt å slutte å kjempe!

  






Når huden blir for stor




Når man har hatt ett vekttap på 80kg så sier det seg selv at man sitter igjen med litt ekstra hud på kroppen. Jeg er i utgangspunktet en selvsikker jente som gikk rundt i bikini på stranden både her hjemme og når vi var på tenerife uten å bry meg særlig om huden. Problemet med huden er mer fysisk som da også gjør at jeg får dekket hudfjerning igjennom det offentlige.

Jeg begynte å søke for lenge siden men det har vært litt av en prosess frem til nå. Først søkte jeg på offentlige sykehus som Skien og Moss men når jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente to år kun på konsultasjon så begynte jeg å lete etter sykehus med kortere ventetider. Fritt sykehusvalg ble sjekket mer eller mindre daglig for å finne ut hvem av de private som hadde avtale på hva og hvor lang ventetid det var. Valget falt på Aleris Oslo som jeg var på konsultasjon hos men kirurgen der mente at jeg hadde for mye hud til hva de hadde avtale på så han anbefalte meg å søke ett annet sted. Det han mente med det var at jeg ikke ville få ett bra resultat på armene uten axille plastikk som det heter (Fra armhulen og nedover). Jeg søkte også på teres i Stavanger men de mente jeg trengte mer overvåkning pga kreften enn hva de kunne gi meg.


Armene mine slik de er i dag. MYE overflødig hud!

Etter flere avslag begynte jeg å få øynene opp for aleris bergen og dr busch som er en av landets dyktigste kirurger. Jeg var inne på konsultasjon hos han i januar hvor han godkjente meg for omvendt t-snitt (Bukplastikk hvor du har snitt fra puppene og ned, samt vertikalt fra hofte til hofte), arm med axille og lår. Puppene mente han så ut som en 70åring sine men at det kun var kosmetisk. Dette var det jeg ønsket å ta i første omgang men nå har jeg blant annet begynt å få gnagsår under rumpa når jeg trener osv så mulig jeg ønsker å ta denne også etterhvert.

Når det gjelder puppene så gav jeg meg ikke selv om jeg fikk avslag i Bergen og sendte ny henvendelse til Ibsensykehuset i Porsgrunn. Her har de kun avtale på reduksjon og ikke løft men ofte tar de løft som "reduksjon". Kirurgen her sa at han kunne godkjenne meg for reduksjon men at puppene mine ville bli så små siden jeg hadde lite brystvev igjen og at jeg dermed ikke kom til å bli fornøyd. Etter mye betenkningstid fant jeg dermed ut at jeg betaler for løft med innlegg av egen lomme. Det er tross alt en kropp jeg skal leve med i mange år til og da er det viktig å være fornøyd.

Forrige mandag fikk jeg allerede brev om time til bukplastikk Bergen og datoen er satt til 20 april. Første reaksjonen min var ekstrem angst og tårer som bare trillet. Hvorfor? Jeg burde jo glede meg til dette.. Likevel er det en fryktelig stor operasjon og noe jeg ikke hadde gjort dersom det faktisk ikke var nødvendig. I mitt tilfelle er det ikke slik at magen er litt slapp men her er det hvertfall 3kg med hud som skal fjernes og det er kun på magen!


Slik ser magen ut hvis jeg bøyer meg litt fremover.

Nå som det har sunket inn litt så gleder jeg meg til å bli kvitt bolledeigen min. Jeg gleder meg til å ha på meg stramme bukser uten at hele magen henger over bukse linningen. Jeg gleder meg til å slippe å bruke lag på lag for å skjule magen. Jeg gleder meg til å slippe å rense navlen for infeksjoner og ikke minst gleder jeg meg til å kunne trene uten at magen slår puppene opp i fjeset mitt hvis jeg hopper rundt.

Tiden fremover kommer nok til å bli tung og smertefull men jeg håper og tror at det skal bli verdt det. Vektnedgangen var jo bare en liten brikke oppi alt og nå fortsetter veien videre med å holde vekten men også bli kvitt huden. Jeg er en normalvektig person med huden til en overvektig og det er ikke slik det skal være. Jeg føler meg ikke slank når jeg ser meg i speilet fordi huden tar for mye plass og minner meg om den jeg var før.

Når man skal inn og operere så må man slutte å røyke og i dag er første dagen uten røyk. Jeg har aldri prøvd å slutte å røyke fordi jeg rett og slett ikke vil. Derfor er motivasjonen min nå at jeg ikke trenger å slutte men jeg må holde meg til jeg er ferdig operert. Det er mye større fare for komplikasjoner når man røyker og jeg har sett MYE forferdelige bilder om folk som har fått nekrose og gått rundt med åpen buk. Da ønsker jeg heller å gå noen uker uten røyk. Ingen tvil om at vektnedgangen har sin pris og jeg håper det blir verdt det til slutt..




 

 

Wine and dine


På lørdag så var meg og Paul invitert til Stine og Morten for middag og vin. De har bygget seg en splitter ny leilighet så denne måtte jo sees og innvies. Vet ikke om noen av dere har fulgt meg lenge nok til å huske når jeg bodde med Stine og rottweileren Tass? Vi hadde det vært kjempe gøy sammen i den tiden og jeg koser meg fortsatt like mye i Stines selskap. Vi er igrunnen litt som knoll og tott sammen.

 

Her er ett lite bildryss fra kvelden.

Innflyttingsgave. Jeg vurderte å kjøpe en blomst men er jo mye koseligere med en liten kurv fylt med masse ting til ny leilighet?

 



Og noen oppdaterte bilder av meg. Det er mitt eget hår men som dere ser er det fryktelig tynt pga slankeoperasjonen. Håper det går seg til etterhvert og at det en gang kan bli fyldig og fint igjen.



















Var også godt med litt Tasskos igjen. Lille godklumpen min som jeg ble fryktelig knyttet til.

 

 

Jeg har forresten også noen spennende nyheter ang veien videre, så følg med fremover så kommer det snart ett etterlengtet blogginnlegg!

 

Oppskrift: Hjemmelaget burger med søtpotet fries og guacamole


 Denne middagen hadde vi som etter treningsmåltid og smakte helt fantastisk! Ennå bedre er det at man får i seg masse protein og riktig kilde til både karbo og fett. Kjempe enkelt og lage, så denne MÅ dere prøve :)

 




Du trenger:

- 1pk karbonadedeig
- 1 chili
- 2 hvitløksfedd
- 2 egg
- 1 charlottløk
- 1 avocado
- 1/2 lime
- 2 søtpoteter

+ Olje til steking og krydder etter ønske

 

Begynn med å kutt opp søtpoteten som pommes frites, ha litt olje over og ønsket krydder. Stekes i ovnen på 200 grader til dem er gjennomstekt og crispy.




Bland karbonadedeig, hvitløk, chili og egg, pluss ønsket krydder. Vi brukte basilikum, salt og pepper. Bland godt sammen og del deretter opp i 4 klumper som du former som burger.




Stek sopp og løk til det er gyllent, samtidig som du steker burgerene.




Lag guacamole av en hel avocado og saften fra en halv lime. Moses med gaffel eller i en foodprosessor.

 



 

Resultatet, en sunn og næringsrik middag!

 

 

Fordi jeg fortjener det


Forrige helg var meg og kjæresten på dagstur til Arendal for å nyte vårværet og hverandre. Jeg hadde ett lite mål om å finne meg en ny veske som jeg har letet etter i sikkert ett år nå. Er det noe jeg er kresen på så er det nemlig vesker og når jeg først finner en jeg liker så bruker jeg den daglig til den går i oppløsning.

Vi var igjennom hele sentrum uten å se en eneste veske jeg kunne tenkt meg. Jeg ville ha en enkel sort veske men med litt detaljer. En praktisk en som kunne brukes til hverdags men også til fest. Når jeg først vet hva jeg er ute etter så hjelper det ikke om jeg finner noe som likner, da må jeg ha akkurat det jeg har sett for meg.

På slutten av handleturen vår så var vi innom Harebakken senter og innom en veskebutikk der. Og plutselig ser jeg den.. Vesken jeg forelsket meg i og som bare måtte bli min. Nemlig en nydelig guess veske. Og heldig som jeg er så kjøpte min kjære den til meg, kun fordi jeg fortjener det :D

 












 

 

Oppskrift: Proteinrundstykker


Dette er både min faste frokost og lunch for tiden. De er så fantastiske gode både ferske og etter de har vært fryst. De er stappfulle av proteiner, magre og kan spises med GOD samvittighet!

 

 

Du trenger:

- 400gr havregryn
- En stor boks cottage cheese
- 4 egg
- 2 ts bakepulver



Først blander du egg, cottage cheese og bakepulver i en bolle. Kjør med en stavmikser helt til klumpene er borte. Jeg pleier også å tilsette litt krydder for ekstra smak. Basilikum, salt og cayenne pepper feks.





Deretter har du oppi havregryn og blander hele røra med stavmikser. Form til passe størrelse på rundstykkene. Jeg pleier normalt å få 10 - 11 stykker.

Stekes i ovnen på 200gr (varmluft) i ca 20 minutter.





NYT!

 


Når kroppen endelig spiller på lag


I dag har jeg virkelig hatt tidenes økt på trening og jeg følte jeg svevde på en sky når jeg dro ut fra shapes!

Jeg meldte meg inn på senteret i slutten av oktober hvor jeg da fikk program fra PT. Jeg var jo da fortsatt nedbrutt etter cellegift og begynte mer eller mindre uten en eneste muskel i kroppen. Selv om jeg ønsket å ned i vekt så var hovedfokuset mitt å bygge muskler, stramme opp og bli sterkere. På bare en måned fikk jeg store resultater og økte betraktelig i styrke. Vekten stod stille men bildene viste at det tydelig skjedde noe med kroppen min.

 



Disse bildene skiller kun en måned så mye skjedde på kort tid. Nå har jeg jo ekstremt mye overflødig hud slik at man vil jo ikke kunne se særlig stram og fit ut uansett hvor mye man trener. Heldigvis skal dette fjernes og dette skal jeg skrive om i eget innlegg!

Den siste tiden har jeg fokusert veldig mye på vekten da den har gått opp noen kilo. Jeg har prøvd mye forskjellig men vekten vil rett og slett ikke spille på lag. Jeg spiser alltid ren og sunn mat, kun utskeielser en gang i uken og trening tre dager i uken. Det som derimot er litt gøy er at jeg har nesten doblet vekten jeg løfter i de forskjellige øvelsene så det betyr jo at jeg begynner å bygge ganske mye muskler! Heldigvis har jeg heller ikke gått opp i fett% eller i cm så det er rett og slett vann + musklene som gjør at vekten har gått litt opp.

Etter hvert skal jeg få fult program med diett og oppfølging av pt men kjenner at jeg ønsker å prøve og feile litt på egenhånd først. En ting er hvertfall sikkert og det er at det gir en utrolig mestringsfølelse når man merker hvordan kroppen endrer seg, blir sterkere og strammere. Jeg har også fult fokus på å bygge rumpe som var ikke eksistrerende tidligere men nå begynner det heldigvis å bli litt junk in the trunk!




Nå gleder jeg meg bare til veien videre etter jeg har fjernet alle kiloene med hud henger og slenger rundt på meg. Selv om kropp, slanking og muskelbygging kan være utrolig frustrende til tider så er det så utrolig gøy når kroppen spiller på lag!

 

 

Når to blir til tre


Hei dere!

 

Nå er det ufattelig lenge siden jeg har oppdatert her inne og grunnen er rett og slett at det var fryktelig deilig å ikke være så offentlig for en periode. Det var utrolig tungt og slite med sitt og i tillegg oppleve at alle skulle ha en mening og vite alt om meg. Nå derimot begynner skrivelysten å komme tilbake igjen så det kommer til å bli litt hyppigere oppdateringer fremover!

 

Er det noe spesielt dere ønsker jeg skal skrive om eller noen spesifikke innlegg dere ønsker?

 

Ellers, tilbake til overskriften. For dere som ikke følger meg på instagram eller facebook så har vi hatt en liten familieforøkelse. I slutten av desember var vi å hentet lille Bentley som er en blanding av chihuahua og pomeranian. Jeg har lenge hatt lyst på hund og fikk tilslutt Paul med på tanken. Jeg har også vært veldig opptatt av hva jeg ønsket, nemlig en liten og praktisk hund som er like fornøyd med en gåtur som kvaltitetstid på sofaen. Dette er jo fordi jeg fortsatt har dårlige dager hvor jeg må ligge mesteparten av tiden, men igjen så har jeg gått av å ut på tur ellers og da er det greit med en hund som gjerne blir med.



Nå er Bentely straks tre måneder allerede og vi storkoser oss som hundeiere! Av og til er han såklart ekstremt valpete og en håndfull å håndtere men jeg er også utrolig nøye på hvordan jeg vil ha hunden min så han får god oppdragelse og jeg merker vi får godt igjen for det allerede. Han begynner allerede å bli kjempe lydig og er ellers en ekstremt glad og lykkelig hund som elsker mennesker! Vi var veldig nøye på å sosialisere han godt fra vi fikk han siden begge rasene han er blanding av pleier å være nokså reservert for fremmede men ikke denne lille karen.

 







 Endelig har jeg fått min første helt egne hund og det føles fantastisk!

 


Kjærlighetsferie på Tenerife


 Hei dere!

På søndag kom vi hjem fra en fantastisk uke på Tenerife, nærmere sagt Playa de las americas. Vi har nemlig vært kjærester i ett år allerede pluss at Paul hadde bursdag, så da dro vi på ferie for å feire.

Hele ferien var helt magisk og nærmere 30 grader på dagen hver dag. 

Dagene ble i hovedsagt brukt til å ligge på stranden, ved bassenget, dra på sightseeing og shoppe. Her var det nemlig shoppingsenteret rett nedforbi hotellet og en lang handlegate med masse merkebutikker og andre kjeder som bershka, mango, pull and bear, zara osv. De hadde også michael kors, valentino, escada, guess og andre dyre butikker. 

Hotellet vårt var også helt fantastisk! Det het sunprime coral suites og var 16års aldersgrense så her slapp man unger løpende rundt over alt. Egentlig hadde vi bestilt ett vanlig hotellrom men endte opp med en stor suite som egentlig kostet det dobbelte av prisen uten at vi helt vet hvorfor. Ikke turte vi å spørre heller, vi nøt bare godene i stedet. Hehe..

Har tatt endel bilder da så her kommer ett lite bildedryss..

 

Her er gangen sett fra ytterdøren.

 

Og soverommet

 

Vi hadde faktisk to bad! Her er selve vasken og inn den ene døren var det do med badekar og på det andre var det dusj og do.

 

Utsikten fra vår svære balkong!









 

Vi fant også raskt vår favorittbar som het Harry's og lå på safari shoppingsenter. Her hadde de fantastiske drinker!







Den ene dagen var vi på en spansk restaurant og spise tapas og så på flamenco show. Gøy med litt spansk kultur også!



 

I denne fancy bygningen lå hard rock cafe med safari senteret over gaten.

 

Safari shopping senter sett fra topp etagen på hard rock. Rett bak hotellet man ser på bildet lå vårt hotell, så super beliggenhet.

















 

Denne restauranten ble vi anbefalt av reiseselskapet men den var ikke noe favoritt. Det var en ekslusiv restaurant og god mat men stive priser.







 

Siste kvelden var vi på favortitt restauranten vår hvor de hadde kinesisk mat. Det var noe annet enn man får på kinesiske restauranter hjemme! Her er det koreansk barbeque.




Selv om det var litt kipt å komme tilbake til kalde norge så har jeg nå endelig fått meldt meg inn på treningssenter og er godt i gang med styrketrening og ett bedre kosthold. Treningsprogram av PT er også bestilt så nå er det fult fokus på å bygge opp kroppen igjen mens mannen er på jobbreise i en måned. 


 

Rebecca og Hans sitt bryllup


På lørdag var endelig dagen kommet hvor min beste venninne skulle giftes bort. Dagen før sendte jeg mannen avgårde til Hans og hadde Rebecca og toastmaster Darki på overnatting. Dagen begynte tidlig med å hente blomstene før vi kjørte opp til Røyland gård hvor både vielsen og festen skulle finne sted. Jeg løp frem og tilbake som en gal i mange timer for å passe på at bordkortene var på plass, at alt var i orden der vielsen skulle være, at alt gikk greit med bruden og innimellom dette skulle jeg rekke å stelle meg selv og få på Rebecca kjolen.

Jeg var så heldig å få være forlover og selv om det er en ære å bli spurt så for en jobb! Men det var utrolig koselig og jeg liker jo å stille opp så mye jeg kan for venninnene mine.

Bryllupet var virkelig helt perfekt! Rebecca kom ridende på en hvit hingst, været var nydelig og maten fantastisk. Hele dagen var virkelig helt magisk! Tenkte å helle vise dere bilder fra dagen enn å skrive så mye mer. Ett bilde sier tross alt mer enn hundre ord.

 













































Gratulerer så mye med bryllupsdagen, kjære Hans og Rebecca! Nå sitter heldigrisene på flyet til Mauritius og det er dem vel unt :)

 


Usynlig sykdom


Nå nærmer det seg ett års dagen til min siste cellegift og jeg husker så godt hvordan jeg så for meg at denne tiden kom til å bli. Jeg skulle være tilbake til normalen, i full jobb og trene flere ganger i uken. Nå ligger jeg her på sofaen fordi jeg måtte avlyse jobb i dag til tross for at jeg kun jobber 25%. Det er fryktelig tungt å leve med en usynlig sykdom når dem rundt meg ikke forstår hvordan jeg har det. Jeg prøver å forklare dem hva fatigue egentlig er men det eneste jeg klarer å få presset ut er at jeg er sliten.

Vel.. Sliten? Kan man ikke bare hvile litt da? Nei, det er ikke sånn fatigue fungerer. Uansett mengden du sover eller hvor mye du hviler så blir du ikke mer opplagt. Ikke kan det sammenliknes med å "bare" være sliten heller for det å være sliten er ingenting i forhold til hvordan jeg har det. Hele kroppen verker og alt blir ett ork. Bare det å ta seg en dusj kan av og til være en kamp. Hvordan kan det da forventes at jeg skal leve ett normalt liv med plikter hjemme, på jobb, med familie og venner?

Jeg er så redd.. Redd fordi det finnes for lite informasjon om fatigue. Man vet ikke når man blir frisk og om man noen gang blir helt frisk. Hva om jeg aldri klarer å komme tilbake 100% i jobb og dermed blir ufør i en alder av 24? Det skremmer livet av meg. Jeg har jo så mange mål og planer for fremtiden.

Det er også fryktelig tungt når du føler du ikke alltid blir trodd. Når man har gode perioder for så å plutselig ha ett par kjipe uker hvor man ikke klarer annet enn å ligge på sofaen og få dagene til å gå. Hvordan kan dem rundt meg da forstå? I dems øyne er jeg jo frisk.

Det finnes likevel enkelte ting som skal hjelpe på fatiguen som regelmessige måltider og døgnrytme. I tillegg hjelper det også med fysisk aktivitet men dette må ikke være for mye for da kan det slå tilbake og gjøre meg verre i formen. Likevel er det en utfordring å komme seg opp å gå tur i skogen når hele kroppen verker som om du har influensa og tidenes hangover samtidig. Hvem orker da å gå en times skautur? Jeg gjør fordi jeg vet at det hjelper på formen i etterkant.

Jeg håper jeg en dag blir helt frisk og i mellomtiden at folk prøver å forstå. Jeg tror ingen kan sette seg inn i min situasjon før de har vært der selv men jeg setter pris på at de prøver. Jeg er ikke en person som avlyser avtaler eller lar være å gå på jobb uten at det er en himla god grunn til det og det håper jeg folk forstår.

Jeg er kreftfri men fortsatt langt fra frisk.

 


Ser jeg syk ut?

 


17 mai bilder


Litt forsinket men her kommer ett bildedryss fra min feiring av nasjonaldagen :)

 



























Les mer i arkivet » Januar 2016 » November 2015 » Oktober 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits