Usynlig sykdom


Nå nærmer det seg ett års dagen til min siste cellegift og jeg husker så godt hvordan jeg så for meg at denne tiden kom til å bli. Jeg skulle være tilbake til normalen, i full jobb og trene flere ganger i uken. Nå ligger jeg her på sofaen fordi jeg måtte avlyse jobb i dag til tross for at jeg kun jobber 25%. Det er fryktelig tungt å leve med en usynlig sykdom når dem rundt meg ikke forstår hvordan jeg har det. Jeg prøver å forklare dem hva fatigue egentlig er men det eneste jeg klarer å få presset ut er at jeg er sliten.

Vel.. Sliten? Kan man ikke bare hvile litt da? Nei, det er ikke sånn fatigue fungerer. Uansett mengden du sover eller hvor mye du hviler så blir du ikke mer opplagt. Ikke kan det sammenliknes med å "bare" være sliten heller for det å være sliten er ingenting i forhold til hvordan jeg har det. Hele kroppen verker og alt blir ett ork. Bare det å ta seg en dusj kan av og til være en kamp. Hvordan kan det da forventes at jeg skal leve ett normalt liv med plikter hjemme, på jobb, med familie og venner?

Jeg er så redd.. Redd fordi det finnes for lite informasjon om fatigue. Man vet ikke når man blir frisk og om man noen gang blir helt frisk. Hva om jeg aldri klarer å komme tilbake 100% i jobb og dermed blir ufør i en alder av 24? Det skremmer livet av meg. Jeg har jo så mange mål og planer for fremtiden.

Det er også fryktelig tungt når du føler du ikke alltid blir trodd. Når man har gode perioder for så å plutselig ha ett par kjipe uker hvor man ikke klarer annet enn å ligge på sofaen og få dagene til å gå. Hvordan kan dem rundt meg da forstå? I dems øyne er jeg jo frisk.

Det finnes likevel enkelte ting som skal hjelpe på fatiguen som regelmessige måltider og døgnrytme. I tillegg hjelper det også med fysisk aktivitet men dette må ikke være for mye for da kan det slå tilbake og gjøre meg verre i formen. Likevel er det en utfordring å komme seg opp å gå tur i skogen når hele kroppen verker som om du har influensa og tidenes hangover samtidig. Hvem orker da å gå en times skautur? Jeg gjør fordi jeg vet at det hjelper på formen i etterkant.

Jeg håper jeg en dag blir helt frisk og i mellomtiden at folk prøver å forstå. Jeg tror ingen kan sette seg inn i min situasjon før de har vært der selv men jeg setter pris på at de prøver. Jeg er ikke en person som avlyser avtaler eller lar være å gå på jobb uten at det er en himla god grunn til det og det håper jeg folk forstår.

Jeg er kreftfri men fortsatt langt fra frisk.

 


Ser jeg syk ut?

 


6 kommentarer

feelmylife

23.06.2014 kl.17:59

Så fint skrevet. Det kan umulig være lett og greit. Hvertfall når det ikke er noe noen ser tydelig. Det høres ikke godt ut :| jeg tenker litt det at om du ikke kan jobbe 100% igjen så er alt bedre enn ingenting. Ville ikke tenkt så mye på at du bare er 24år. Du har vært gjennom en helt vanvittig tung opplevelse for både kroppen og psyken. Men er sikkert urettferdig nå som du er kreftfri så er du likevel ikke frisk. Syns du er sterk og du gjør en god jobb. Varme tanker til deg

Anne

23.06.2014 kl.21:34

Håper du snart kan bli 100% frisk, så du kan nyte ditt nye liv til det fulle, slik du fortjener etter alt du har vært gjennom.

Meg

08.07.2014 kl.00:22

Du ser langt fra syk ut, tvert i mot, du ser fantastisk ut. Men du har vært gjennom en tøff behandling. Ikke rart om kroppen trenger lang tid på å restituere seg. Det er jo en bremse. Du vil, kroppen trenger tid.

Siv

17.07.2014 kl.10:59

Veldig gøy å følge din reise på godt og vondt:-)

Jeg vurderer å ta en gastric sleeve operasjon og synes det er mye nyttig informasjon i din blogg:-)

Stå på!

Hilsen siv

Maria

20.07.2014 kl.14:05

Åh, dette innlegget traff meg. Jeg har ME, og sliter også med følelsen av å ikke bli trodd. Noen ganger er jeg i "topp" form, og neste dag ligger jeg strakt ut på sofaen og orker ikke å gjøre noen ting. Skjønner at det er vanskelig for andre å fortså hvordan det er, men det er så vanskelig å leve i en slik berg og dal-bane. Men forhåpentligvis vil det gå over for oss begge :-)

Du har forresten så mange klær! Følger deg også på insta, og mange ganger lurer jeg på hvor de fine kjolene dine er kjøpt ;) sliter med å finne klær jeg føler meg vel i, så da blir du en slags inspirasjon på den fronten også:)

jente89

25.09.2014 kl.20:17

hvor kom den flotte hvite 17 mai kjolen fra? syntes du kan svare folk og du spør om du ser syk ut. svaret er nei du ser ikke syk ut men kan se at du er veldig veldig blek og parykken tydelig ser ut som du har gått på amfetamin og mista masse kilo. men du ser ikke syk ut ! Du ser mye bedre ut i de nye klærene du går med nå. å gammel er mannen du er sammen med ? :)

Skriv en ny kommentar



Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no




hits ♡ Design av Tonjemt ♡