Xlash vippeserum




Nå som jeg er ferdig med cellegift så kan jeg ikke få vippene mine tilbake igjen fort nok. Jeg har vurdert å sette på vippe extension men det vil både ødelegge for mine naturlige vipper også er det jo så dyrt! Hva er vel da bedre enn å få egne lange, dådyrvipper uten å blakke seg helt?

Jeg har derfor bestemt meg for å prøve ut xlash vippeserum som garanterer lengre, fyldigere og mørkere vipper. Etter litt lesing på siden dems så er visst dette perfekt til kreftpasienter da vippene skal komme raskere tilbake igjen. Det beste av alt? De har 100% fornøyd garanti, så dersom du ikke er fornøyd så får du pengene igjen! Det er også gratis frakt, produktet er naturlig og kommer av planteekstrakter og de tester heller ikke på dyr.



Det finnes mye vippeserumer på markedet og for å være helt ærlig så er jeg litt skeptisk, men xlash er det mest solgte serumet og det sier litt om hvor trygg de er på seg selv og hvor bra det funker når du får pengene igjen dersom du ikke er fornøyd.

Nå tar det nok litt lengre tid for min del før jeg får resultater siden jeg ikke har noe vipper overhode, men jeg gleder meg til å teste det ut. Kommer også til å skrive en produktomtale når jeg har testet det ut en stund.

Xlash koster 499kr men da har du serumet i 3 -5 måneder, avhengi av om du bruker den bare oppe eller nede også. Det er altså mye billigere enn vippeforlengelse! Du bruker den en gang daglig (Helst på kvelden) til du har oppnådd ønsket resultat og deretter går du over til å kun bruke den 2 - 3 ganger i uken for vedlikehold.

Xlash kan dere få kjøpt HER.

 




Happy b-day, baby!


I dag har min aller beste Rebecca og selv om jeg ikke pleier å skrive bursdagsinnlegg så fortjener Rebecca all oppmerksomhet og glede hun kan få. Desverre fikk jeg ikke feiret sammen med henne denne gangen men vi tar det igjen når jeg blir frisk :)

Meg og Rebecca har en lang historie bak oss og ble som søstre allerede på barneskolen. Hun forstod meg på en måte ingen andre gjorde og leste meg som en åpen bok. Jeg har mange gode venninner i livet mitt men Rebecca er virkelig min soulmate og bedre halvdel. Vi har vært der for hverandre i både de gode og dårlige stundene,  noe som også kan sees på bloggen. Hun åpnet hjemme sitt for meg da jeg ikke hadde noe sted å bo, hun er den første jeg ringer til dersom noe skjer, hun har vært der hele veien mot operasjonen og ikke minst med meg på operasjonsdagen. Hun har også vært en stor støtte nå etter jeg fikk kreft og er den personen som alltid får meg i godt humør.

De som kjenner meg, kjenner også Rebecca og vi er mer eller mindre prikk like. Det er jo en grunn til at vi holdt ut med hverandre to uker i Thailand i sommer og fortsatt på hjemturen hadde det like gøy i hverandres selskap. Det er så godt med ei venninne som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv og som du ikke kan late som ovenfor. Hun skjønner nemlig med gang noe er galt. Selv om hun nå er i Oslo så kan jeg av og til få en vond følelse i meg av at noe er galt og som regel stemmer det. Skikkelig rart, men dere skjønner kanskje hvorfor jeg da sier hun er min bedre halvdel?

Jeg kunne ikke tenkt meg ett liv uten Rebecca og jeg gleder meg til mange flere fine år sammen. Bryllupet hennes som jeg er så heldig å få lov til å være forlover i, fremtidige fødsler som jeg skal være med på and the list go's on..

Siden Rebecca blir hele 23år i dag så syntes jeg alle skal gå inn på bloggen hennes her http://rebeccamaylam.blogg.no/ og ønske henne gratulerer med dagen! I mellom tiden skal jeg skrive litt om hvordan de første dagene etter cellegiften har vært :)




Oppfølgingshistorie for nettavisen


I dag har jeg hatt ett telefonintervju med nettavisen som ønsket å lage en sak om historien min. Det er jo ekstra gøy siden dette blir en oppfølgingshistorie til den forrige saken hvor de skrev om at jeg ikke fikk operasjonen.

Jeg er veldig glad for å kunne fortelle historien min til så mange som mulig. Det er viktig å åpne øynene til folk og nettavisen er helt supre til å fortelle historien min på best mulig måte!

Dere kan lese hele saken HER.

 




Confessions


 






















Kinda portofolio


Er det noe jeg er glad i så er det å ta bilder. Jeg elsker å få frie tøyler og tenke litt ut av boksen i stedet for standar kjedelige bilder. På søndagen så ville Michelle at jeg skulle ta noen bilder av henne og lykken var stor når jeg fikk stå for hår og makeup i tillegg. Jeg gikk for en mørk look med sotet øyne som veldig få kler i en slik lun steming som vi hadde på bildene men resultatet ble knallbra og det er noen av de beste bildene jeg har tatt faktisk.

Jeg har vært innom fotograf som yrke men det er for mye bakarbeid og helgejobbing som jeg ikke gidder. Kanskje jeg heller skal satse på frisør/sminkør/fotograf som en liten deltidsjobb? Neste prosjekt er å lære photoshop sånn at jeg kan få utnyttet kapasiteten på bildene til det fulleste.

Her er hvertfall bildene av min vakre Michelle fra søndag
























Hva syntes dere?
- Nå skal jeg i gang med dagen min som ser slik ut;  Biltilsynet - Trening med Rebecca - Sette extensions på Therese.

Morro på morrakvisten


Stian er kjørt på sfo, jeg har tatt oppvasken, hengt opp en maskin med tøy og plantet meg godt i sofaen. Plutselig kom jeg over denne videoen..

 

 

 

Haha, SÅ min humor!!


En takk for alle stemmer


Nå er kappAhl konkurransen over og jeg gikk desverre ikke videre. Jeg lå på tiende plass blant dem med mest stemmer, noe som var ett høydepunkt i seg selv! Juryen skulle også velge ut seks jenter men jeg var ikke en av dem som ble valgt og det var helt ok. Jeg prøvde og det var gøy å være med så lenge det varte. Jeg tror det er meningen at jeg skal klare meg på "egenhånd", noe jeg vil påstå at jeg gjør også.

Jeg har mange prosjekter i lufta og har en følelse av at navnet Kristine Fjellestad kommer til å bli ett navn mange kommer til å huske. En ting er hvertfall sikkert..
- Jeg gir meg ikke så lett:)

Samtidig vil jeg også si tuuusen takk til alle som har brukt tiden sin til å engasjere seg. Både ved å stemme og ikke minst dele videre. Jeg har virkelig noen fantastiske mennesker i livet mitt og noen herlige blogglesere. Heldigvis finnes det fortsatt mennesker som kan unne andre suksess og glede

 





Nå er jeg straks ferdig på jobb og da skal jeg møte en søt bloggleser som er på ferie her på sørlandet. Tenkte å ta henne med på favorittstedet, Sjøhuset :)

 

Shoot på stranden


Dagen i dag har gått i ett men for en fantastisk dag! Jeanett plukket meg opp på jobb også dro vi hjem til meg for å plukke med oss bagen og ett par pumps til shooten vi skulle ha. Vi kjørte litt rundt for å finne det perfekte stedet men endte tilslutt opp på Hamresanden. Heldigvis var det lite folk der men det var jo folk som var ute å jogget. De holdt på å miste øynene sine i det dem løp forbi. Hehe

.Resultatet ble KNALLBRA og mye variasjon i bildene. Vi var veldig heldige med været og lyset og det er jo noe av det viktigste. Det ble tatt over 300 bilder men mange av de var såklart ikke særlig mye å ha også skal jeg bruke noen av de til innlegg jeg har planlagt. Her er hvertfall noen av bildene vi tok.

 























Hva syntes dere?

 

 


Win my heart




































 

Husk også å stemme på meg i kappAhl sin XLNT model search konkurranse.
- Dere kan stemme hver eneste dag HERHERHER så lenge det går mer enn 24 timer mellom hver gang :)

 

 

KappAhl XLNT Model Search


Jeg har nettopp meldt meg på kappAhl XLNT model search og hadde blitt veldig glad dersom dere stemte på meg og deler videre!! Endelig er det en konkurranse og en mulighet for oss overvektige til å stille opp som modell å vise at vi også er vakre. Modell er faktisk noe jeg alltid har ønsket fordi jeg aldri har kunnet. Tanken på modell for stormote har slått meg men jeg har vært for usikker på meg selv til at jeg har turt. Nå derimot er jeg tryggere på meg selv og jeg føler denne konkurransen kan representere det jeg står for og det jeg har oppnådd.

Det er åtte jenter som går videre til finalen og jeg hadde blitt overlykkelig om jeg var en av dem men jeg trenger deres hjelp. Trykk dere derfor inn på linken, klikk på stem også del videre og jeg ville blitt kjempe takknemlig!

HERHERHERHER kan dere stemme :) Dere kan også stemme hver dag!

 

Og her er mine bidrag..

 






Dere er virkelig verdens beste


Etter alt styret med tråden på kvinneguiden i går så var jeg langt nede. Selv om jeg fikk kommentarer på hvor bra jeg så ut så klarte jeg liksom ikke å la det gå innpå meg. Nå som jeg har latt det roe seg litt og fått tenkt litt over saken så har jeg fått tilbakemeldinger fra dere som jeg bare kunne drømt om. Støtten fra dere er gull verdt og DERE er grunnen til at jeg stråler. Ja, jeg er helsefarlig overvektig og jeg gjør noe med det men i mellomtiden ønsker jeg å ha det bra med meg selv. Jeg ønsker å føle meg vakker og innse at skjønnheten ikke avhenger av vekten, for det gjør det virkelig ikke.

Jeg har mange mål med bloggingen min men ett av de er å overbevise andre overvektige om at man ikke trenger å skjule kroppen sin eller ha mindre verdighetskomplekser til tross for kiloene. Er det ikke ille nok i seg selv å bli dømt av andre om man ikke skal dømme seg selv også? Jeg føler virkelig jeg gjør noe bra med denne bloggen. Jeg noe bra for andre og jeg elsker hvert sekund av det. Selv om andre føler for å snakke nedlatende om mitt utseende er det helt ok fordi jeg vet bedre selv. Jeg er vakker på utsiden og ikke minst er jeg vakrere enn dem på innsiden. Det er ikke meg som diskuterer andres utseende bak en skjerm.

Jeg fikk også ett spørsmål ang fotballfrue, hva jeg syntes om henne og om jeg hadde henne som forbilde. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke følger spesielt med på bloggen hennes men syntes Caroline er ei søt jente. Hun er opptatt av kosthold og trening noe som er kjempe bra og beviser at man kan spise mye sunn og god mat og likevel være slank og fin. Hun tar valg som jeg personlig ikke ville tatt, men hey.. Vi er alle forskjellige :)

Senere i kveld skal jeg ha sleepover med Rebecca og vi skal kose oss med god mat og The wedding planner som bare er såå søt! Perfekt forberedelses film til bryllupet. I morgen skal vi endelig i stallen til verdens beste Ymir igjen og jeg gleder meg som ett barn til å ri igjen. Kamera blir selvsagt med så satser på fine bilder :) Kommentarer skal jeg også sette meg ned å svare på, samt forhåndsskrive endel innlegg slik at dere har noe å lese på mens jeg har en hektisk jobbe helg.

Igjen.. Tusen takk til alle dere fantastiske mennesker som heier på meg, støtter meg og kommer med oppmuntrende ord. Det betyr mer enn dere tror!

 



Avisartikkelen


22-årige Kristine Fjellestad veg nesten 140 kilo. Det skuldar ho seg sjølv for. 

- Ja, eg gjer det. Fordi dette er noko eg skulle teke tak i for lenge sia. Men grunnlaget blei lagt då eg var lita. Og overvekt hjå barn er foreldra sitt ansvar, ikkje ungen sitt. Det synest eg er viktig å få fram.

Vi sit i kjellaren på Egon i Kristiansand og snakkar om å vere tjukk. Om å ha ein BMI på 50, og prøve å kvitte seg med han. Kristine et langsamt kyllingkebaben ho har bestilt frå smårettmenyen, drikk små slurkar av den sukkerfrie Cola Zeroen. Enno er ho raud i kinna etter økta på tredemølla. På seg har ho treningsklede; kvite joggesko, ei tynn, lukka jakke. Den svarte tightsen har ho shoppa på internett. Der får ho enklast tak i storleik 54. Det er ein god dag. Då ho vog seg i går, gjorde hjartet eit lite hopp. 137,5 kilo! Treninga og det nye kosthaldet som ho sette i gang med for berre to veker sidan, har gitt raske resultat.

- Eg kan ikkje hugse sist eg var under 140 kilo. Det har vore ei kneik. Men eg har vore overvektig lenge nok. Det er på tide å gjere noko med det. Ho smiler. Den vesle skåla med feitglinsande hvitløksdressing som kom på bordet saman med kebaben, røyrer ho ikkje.



Kristine er i ferd med å leggje om livet sitt. Halve kroppen skal ho slanke vekk. Ho er førebudd på at det blir ei tung oppgåve.

Kristiansand, sommaren 2002: Kristine er 12 år. Ho stirer ned på vekta som klistrar seg til fotsålene. Vil ikkje sjå, kan ikkje la vere. For fyrste ? men ikkje siste - gong er talet tresifra. Så lenge ho kan hugse har ho vore større enn dei andre ungane. Minnet av at ho som fireåring vitjar ein ernæringsfysiolog som seier at frå no av skal ho berre ete to brødskivar til frukost og aldri meir enn to potetar til middag, sit fast i henne som ein klump i magen. Den dietten held ikkje lenge. På kjøkenet duftar det dagleg av Tororettar, Grandiosa og pommes frites. Nesten til einkvar tid finnast det snop tilgjengeleg på stovebordet, og i kjøleskapet kald Cola. Sukker, sukker. Det er ikkje så lett å vere lita og stå imot.

Ho har aldri passa inn i kleda som er på mote i skulegarden. Den eine gongen jo pressar seg inn i Miss Sixty- buksa, grev buksa raude, smertefulle merke i huda. Dei seks fyrste åra på skulen blir ho mobba. Gymlæraren skrik til henne når ho ikkje klarer å kome over bommen når dei har høgdehopp i gymmen. Å gå turar med klassen, å springe 60-meter - alt som har med fysisk aktivitet å gjere er eit mareritt. Mobbinga tek slutt når Kristine bytter skule, men vektnåla dirrar vidare mot høgre.

- Då eg såg det, at vekta bikka 100, tenkte eg ?nei, no er det nok. Eg kan ikkje meir. Eg må ned i vekt.? Ho er 12 år, og startar å svelte seg sjølv. Det vil seie ? ho kuttar ut frukosten, et berre ein liten porsjon middag, heilt til ho kjenner blodsukkeret synke og svolten gjer henne svimmel ? og kompenserer med sjokolade. Kvar dag frå no av tenkjer Kristine at ho vil bli tynnare. Men ho blir ikkje det. Ho et seg gjennom ungdomstida. Slankar seg litt iblant, legg på seg igjen. Livet er vanskeleg, det handlar ikkje berre om vekta.



Eit lyspunkt i kvardagen er hestane. Det er særlegein ho rir mykje, yndlingshesten, men så får ho beskjed om at ho ikkje kan kome igjen. - Du er for tung for han, seier eigaren. Når ho flyttar heimafrå som nittenåring tek etevanene heilt av. Ho har ikkje jobb, er deprimert, drikk Solo og Mozell til frukost,fråtsar i frityrsteikte middagar, rundar av med brownies og oreokake til kvelds. Det smakar så godt! Nettene er søvnlause ? då har ho sukkerkick. Toppvekta når ho i 2010. 150 kilo. Ryggen og knea verker. Ho får påvist insulinresistens. - Eg skamma meg enormt, seier ho. - Eg skammar meg framleis. Sjølv i går, då eg skreiv på bloggen at eg har gått ned 4,5 kilo på nokre veker, og folk gratulerte meg, ?så flink du er, du må vere stolt?, så blei eg berre deprimert. Her kjem dei og seier eg er flink, men eg føler meg ikkje flink når eg går ned i vekt. Eg burde jo aldri behøvd det.


På mitt tyngste

Kristine har like fullt fått nok av stille skam. Nesten kvar dag bloggar ho om overvekta si og den vanskelege vegen mot ein normalvektig kropp. Bokstaveleg tala ei motvekt til den plettfrie motebloggarsfæra og Fotballfrues fitness- verd. - Det er så mykje hysj- hysj. Dei fleste som skriv om eiga overvekt er anonyme, vågar ikkje snakke høgt om at dei er tjukk. Det blir feil, meiner Kristine. På bloggen legg ho ut bilete av seg sjølv. Skriv personleg om kvardag, trening og vonde tankar. Tipsar om kvar ein kan finne klede når ein ikkje får plass i måla til Gina Tricot, og sko som er store nok over vrista. Responsen frå dei 600 lesarane er stor. Mange kommentarar er hatefulle, anonyme og sjikanerande. Men ho får også mykje positiv respons, frå folk som heier på henne. Unge jenter skriv og ber om råd, takkar for at ho er så open.

- Ein gong fekk eg til og med epost frå ei som skreiv at ho hadde tenkt å ta livet sitt, men så hadde ho tenkt på meg. Det var ganske sterkt. Å leve eit normalt liv. Det er det ho vil, insisterer på. - Folk skriv ofte ?Eg skjønner ikkje at du at du tør å gå ut?. Ikkje trugande, altså, slikt kjem gjerne frå andre overvektige som ikkje forstår at eg klarer å leve som eit normalt menneskje.

- Er det noko du føler deg ekskludert frå? - Nei. Ikkje eigentleg. Men det er ikkje alltid lett. Det eg synest er verst er å gå i bikini om sommaren. Eg gjer det, sjølv om eg er stor, skal eg ikkje berre liggje heime. Sjølvsagt stiller eg i bikini på stranda. Men eg føler meg ikkje bra fordet. Kristine smiler gjennom store delar av intervjuet. Det er det ein seier om overvektige, at dei vanlegvis er blide, ekstra snille. For å kompensere. - Utvendig er eg veldig tøff. Folk, også normalvektige, seier gjerne ?du har betre sjølvtillit enn meg?, men innerst inne har eg ikkje det. Men det er mykje greiare å late som, enn å vise at ein har det dårleg, seier ho.

Ho fortel at ho føler ho må gjere ein større innsats enn normalvektige for å bli likt. - Eg må vere morosammare og hyggelegare enn venninna mi på 50 kilo. Det er lettare å hate meg for mindre ting fordi eg er stor. Det er utruleg slitsamt av og til. Iblant vil eg berre vere meg sjølv.



Maten har ho aldri brukt som trøyst, seier ho. Ho har fråtsa fordi det er godt. Ho liker ikkje å ete i offentligheita.

- Ikkje nødvendigvis fordi eg er stor, eg er berre ikkje glad i prate med mat i munnen, sånne ting. Viss eg har lyst på ein sjokolade når eg er i byen, så et eg han ikkje på gata. - Fordi folk stirer? - Ja, det er sant, du merker jo at folk ser liksom. Eg veit ikkje. Det er vanskeleg å vete. Folk forhandsdømmar meg nok mindre enn eg trur. Men kva framande seier har eg slutta å bry meg om. Det er verre å få drit frå folk eg har nær meg. Når folk i familien plutseleg seier ?nei, no har du lagt på deg?, ?sjå på deg, det er ikkje rart du ikkje har kjærast?.

Eller når såkalla venninner skriv drit til meg under falskt namn på bloggen. Slikt gjer vondt.  Kristine kjenner godt til fordommen om at alle feite er late. Ho er heilt einig. - Jo, dei, eller vi, er late. Det synest eg faktisk. Men det er ikkje så rart heller. Tenk berre på det, kor mykje tyngre det er for meg enn for deg å reise meg opp av sofaen. Å gå til jobb. Å gå opp trapper. Eg kjenner mange store overvektige, no snakkar eg om folk som veg 50-60 kilo for mykje, og ingen av dei er kjempespreke, for å seie det sånn. I boka ?Feit - mitt liv som tjukkas? skriv den no supertynne Kristian Fjellanger om korleis han slanka seg vekk frå fedmefengselet. Noko av det mest slåande er forakta han kjenner ovanfor andre overvektige. Kristine innrømmer at ho kan kjenne på liknande kjensler. - Ja, av og til. Eg blir lei av at visse klagar over at dei føler seg store, stygge og tjukke. Og så skriv dei på Facebook om kakene dei har bakte. Eller eg møter dei når dei et på McDonalds. Då får eg lyst til å be dei halde kjeft. Kva forventar du, liksom?

Ho er oppteken av å sjå bra ut, sminke seg, ha velstelt hår. Og no også av å ete riktig. Etter at ho nådde toppvekta begynte ho å redusere inntaket av søppelmat, men det er berre to veker sidan ho fekk lagt om livsstilen. No held ho seg i så stor grad som mogleg til lågkarbo- mat, og ho har kutta ut snop. Dei daglege ti- femten koppane med kakao ho vanlegvis forsyner seg av på automaten på jobb, reduserte ho fyrst til ein dagleg, denne veka har ho ikkje drikke kakao i det heile. Tre gongar i veka dreg ho til treningssenteret. Der ventar personleg trenar Jens Petter Haugen med styrketreningsprogram som er utvikla spesielt for å omdanne feitt til musklar ? utan at ho belastar knea for mykje.

- Eg har aldri før visst kva det vil seie å bli ordentleg sliten. Når eg held på, er det heilt grusomt. Men det er heilt fantastisk etterpå, seier Kristine med glød i blikket. 20 kilo skal vekk. Det er fyrste mål. Så skal ho leggjast på operasjonsbordet hausten 2013. Gastric bypass er den vanlegaste operasjonen av sjukeleg overvektige, men inngrepet er stort. 90% av magesekken skal koblast ut, ein tredjedel av tynntarmen kappast av. Operasjonen er ikkje risikofri. - Eg vil heller døy på operasjonsbordet enn å døy som overvektig, seier Kristine. - Men eg er livredd for å gje opp, ikkje å klare det. Det er det som har vore problemet mitt før. Eg har aldri nådd måla eg har sett meg. Etter operasjonen må store mengder laus hud fjernast med kosmetisk kirurgi. Og kvar dag resten av livet må ho ete vitamintilskot. 70 kilo lett. Det er målet.




På forsiden av avisen dag og tid


I dag kom artikkelen om meg ut i dag og tid men siden det er en nynorsk avis så var den ikke lettest å få tak i her i Kristiansand. Etter å ha løpt rundt på mer eller mindre alle narvesene i byen så fant vi den tilslutt (For de som er kjent; Narvesen rett over Kiwi midt i byen). Jeg skal også prøve å få lagt ut selve artikkelen på bloggen men i mens får dere en liten smakebit.

 


Æææ, forsiden!









 

Dette var gøy, dere!

 


Underneath my clothes






Reportasjen i VG


Siden reportasjen bare kom i papirutgaven av VG så har jeg tatt bilder av den til dere slik at de som ikke fikk kjøpt VG, likevel kan se den. Jeg letet igjennom hele VG helg uten å finne noen ting om meg og begynte å lure på om ikke det kom noe reportasje denne dagen likevel. Begynte å lete igjennom selve avisen og på side 24 - 25 var det ett stort bilde av meg og hesten Super (Som er tilsalgs!!). Syntes det var en veldig bra reportasje og kjempe stas og være i en av norges støreste aviser!

 











 

Hva syntes dere?

 


Jeg kommer i VG i morgen!


Nå har jeg nettopp kommet inn igjen etter en liten fotoshoot med journalisten fra VG. Jeg er kjempe spent på artikkelen og da jeg fant ut at de har rundt 1,5 millioner lesere så ble ikke nervene mindre. Jeg skal i VG liksom!! Jeg trodde jo også det tok litt tid før den kom ut, men neida.. I MORGEN! Dere må derfor huske på å kjøpe VG i morgen!! Iiih, gleder meg.

 








Hotness







 

Channing Tatum må være heiteste mannekjøttet på jord. Oh hot damn!!

 


Fotoshoot på festningen


I dag hadde jeg avtalt med Tine at jeg skulle ta noen bilder av henne og typen, Alex. Når kameraet dras frem, solen skinner og man har havet som bakgrunn så kunne jeg jo ikke la være å posere litt selv. Bildene ble knall bra, faktisk noen av de beste som har blitt tatt av meg!

 


















Jeg elsker dere


Herlighet for noen fantastiske lesere jeg har! Dere vet virkelig å få en jente i godt humør. Det er når jeg blir minnet på hvor heldig jeg er som har dere at jeg skjønner hvorfor jeg blogger. Alle de positive kommentarene betyr så mye mer enn en negativ selv om man har en tendens til å legge fokuset på det negative man får.

Jeg slette faktisk mine første kommentarer i går og det føltes helt fantastisk. Jeg slettet dem ikke fordi de var så forferdelig stygge men rett og slett fordi jeg ikke er interessert i å ha slik på bloggen min. Det var som dere sa; Det er min blogg så jeg velger selv hva jeg vil ha her. Dersom det hagler inn med kommentarer jeg ikke syntes er passende så er det jo ikke verre enn å slette dem.

Jeg finner mye glede i bloggen og ikke minst syntes jeg det er kjempe gøy å kunne se tilbake på dagene mine selv. Det å kunne lete tilbake i arkivet å se hvordan dagene mine var for ett år eller to siden. Ikke har jeg tatt så mye bilder som det jeg har gjort etter at jeg begynte å blogge heller. Det er ikke noe tvil om at bilder er gøy!

Det at dere heier på meg, syntes at jeg er vakker både på utsiden og innsiden og ikke minst at dere bryr dere er mer enn jeg noen gang kunne håpet på. Jeg føler jeg har hundrevis av venninner der ute som kun vil mitt beste!

Dere er virkelig fantastiske!



I dag har jeg heldigvis bare en fire timers dag på jobb også skal jeg ut i sola og kose meg Kelly. Det er ett fantastisk vær her på sørlandet i dag og gradestokken viste faktisk atten grader da jeg dro på jobb! Speilrefleksen er med så jeg skal ta masse bilder til dere :)

 

 

Mars 2011


Det er alltid gøy med tilbakeblikk så jeg tenkte jeg kunne dele litt av min mars 2011 med dere. Noen som fulgte meg på det tidspunktet?

 

Mannfolk med utløpsdato




Meg: Det er mamma sin feil at jeg er mindre smart!
Tine: Jaha?
Meg: Man trenger nemlig fiskeolje for optimal utvikling av hjernen. Tror jeg fikk for lite av det når jeg vokste opp!

 

Tine til Bjørnar: Enten er du en rundbrenner, eller så blir du bare brent.

 


Jeg tok ett nytt "etter" bilde og så den sinnsyke forskjellen.



Jeg prøvde ut diverse frisyrer på Rebecca. Resten kan dere se HER.

 


Jeg la ut ett innlegg som havnet på side2.no med overskriften "Elsk dine former" med linker til diverse butikker som fører større størrelser.

 


Jeg kjøpte min nydelige veske fra pauls boutique. Innlegget finner dere HER

 

 

Nå skal jeg kokkelere på kjøkkenet før jeg tar turen opp en etage. Kanskje Hildegunn er snill å tilbyr meg en kopp med baileys? :)

 


Boys



























I'm like a butterfly; Pretty to look at, hard to catch ♥

 

 

 

JEG LIGGER SOM STØRSTE NYHET PÅ NETTAVISEN.NO!




Jeg er HELT i hundre!! Dersom man trykker seg inn på nettavisen.no akkurat nå så er bildet over det første som møter deg. Jeg er altså den største nyheten der akkurat nå. Jeg visste jo at det kom til å komme en artikkel om dette på side2.no men trodde virkelig ikke at det kom til å havne som en stor nyhetssak på forsiden til nettavisen. Dette er ganske awsome altså!

Her kan dere lese artikkelen http://www.side2.no/helse/article3348122.ece. (Trykk på lenken).

 

 




Dersom du trykker deg inn på side2.no så er dette det første du ser.

 




GANSKE KULT!!!

 


Videoblogg


Denne frøkna her har jammen med laget videoblogg til dere i dag. Ekstremt kleint men det gikk bedre på tredje forsøk. Haha! Vi også drevet med litt pranks på jobb både i går og i dag. Skal vise dere bilder etterpå.

 

 

Hva syntes dere?

 

 

 

Kristine og Rebecca shoot


Vet ikke helt om jeg kan kalle det shoot men her er i det minste resten av bildene som ble tatt på torsdagen.









Som sagt så er ikke Rebecca den flinkeste med speilrefleksen i hånda men syntes ikke bildene ble så gale likevel. Hva syntes dere?

 

 

Gjesteinnlegg: Selvtillit som overvektig


Siden Kristine ikke er helt i form for tiden, har jeg valgt å skrive et gjesteinnlegg for henne.Tenkte jeg skulle skrive litt om dette med overvekt vs selvtillit. Jeg har selv vært farlig overvektig, men klart å gå ned over 30 kg med lavkarbo og hard trening.

Jeg har vært overvektig hele livet, men har alltid vist bra selvtillit. Utad vel og merke.
Noe av det verste jeg ser er når feite folk sitter i et hjørne på byen med ei pærecider i hånda.. Og sutrer. Sånn type "Se på meg, jeg er så feit. Ingen vil snakke med meg" holdning. Vettu hva? Da kunne du faktisk holdt deg hjemme!
Selv om vi er feite, så betyr ikke det at vi ikke kan være gøye å henge med, snakke med, feste med eller prate med. Ærlig talt. Hvor mange ganger hører man ikke en overvektig person skrike ut; ?Folk er så overflatiske! De ser ikke hvem jeg er, fordi jeg er feit!?? Altså.. Hvem er overflatisk da? Du sitter der i kroken din og nekter å være sosial fordi du er for feit for det? Tenk litt på den.

Jeg har som sagt alltid hatt selvtillit. Helt fra jeg var nybegynnertenåring, har jeg hatt gode kompiser. Mange av dem! De tok meg for den jeg var, fordi jeg alltid var i godt humør og spredde glede. Jeg har alltid vært en rappkjefta jævel, så tror at mye av grunnen til at folk har likt meg, er fordi de møter veggen om de kommer med drittkommentarer.
Jeg har venninner som hele tiden har sagt "Uansett hvor stygg du har følt deg opp igjennom, så har du alltid dradd gutter. Du har fått dem hver bidige gang! Hva er hemmeligheten?". Jo, den er enkel. Vær deg selv. Se bort i fra fettet og skavankene dine. Vis ditt indre, vær interessant! Vis intiativ!
Gutter/menn liker jenter med bein i nesa og vettet i behold. Du trenger ikke være syltynn med big boobs for å få oppmerksomhet. Personligheten din kan være nok! Og ikke minst, SMIL!



Vi har alle dårlige dager, det er ikke det. Vi har alle ting som går innpå oss. Men hva er vitsen med å vise dette i offentligheten? Ta det når du kommer hjem. Snakk med gode venninner. Det er skikkelig usexy å sitte på byen med et surt tryne. Misfornøyd og ekkel. For ja, man blir automatisk ekkel. Hvem gidder snakke med deg om du bare whiner? Man er jo faktisk ute for å ha det gøy.

 

Etter at jeg gikk ned disse kiloene, har selvfølgelig selvtilliten min økt. En hel masse.
Og det merkes nok! Men jeg er fremdeles den rappkjefta bitcha med gullkorna i behold.
Jeg er fremdeles ei som er med på fest og moro og hæla i taket.
Men jeg er forandret. På den måten at jeg nå er enda mer sikker på meg selv. I mange sammenhenger. Mer outgoing, mindre redd for utfordringer, mer selvsikker i ukjente situasjoner.

Så det jeg vil frem til da, er SMIL! Vis hvem du egentlig er!
Kristine har vist selvtillit hele tiden synes jeg. Jeg VET jo at hun har sitt å stri med. Jeg har vært der selv. Men hun sutrer ikke på jobb, på fest eller i andre sammenhenger. Greit nok, jeg har fått hørt litt whine, men igjen. Det er på tomannshånd.
Hun viser selvtillit når vi er på byen, hun sprer glede og hun er ei rappkjefta kjerring som setter gutta ut av spill. På den ene og den andre måten :P
Hun kler seg pent, sminker seg pent. Hun ser rett og slett bra ut.
De liker jeg! Hadde hun sittet i et hjørne med en potetsekk over huet, så hadde hun nemlig fått høre det.

Alle kan om de bare vil det sterkt nok!
Smil og vær glad! Vær den du ønsker å være! Vær den du ser opp til hver dag.
Si til deg i speilet hver dag: Fy faen, i dag har jeg fått mange til å smile. Tenk alt det gode jeg har gjort i dag!

Selvtillit er dønn sexy! Uansett hvor feit du er!

 

T-Bone aka Trine.




Forbedring av bloggen


Jeg syntes det er så gøy å se hvilke nye høyder bloggen når og ikke minst alle tilbakemeldingene fra dere. For hver dag så vokser den og jeg har funnet ut at det er på tide at jeg tar bloggen mer "seriøst". Det første jeg skal gjøre er å kjøpe meg en dagsplanlegger slik at jeg kan planlegge dagene mine litt bedre. Her kommer jeg til å skrive ned forslag til blogginnlegg og rett og slett få litt mer oversikt over dagene mine i forhold til blogg/jobb.

Målet mitt er å få til minimum to innlegg til dagen, noe som betyr at jeg må forhåndsskrive en del innlegg. Jeg kommer til å teste ut flere matretter slik at jeg kan komme med oppskrifter til dere også vurderer jeg å begynne med "ukens antrekk" som da selvfølgelig er tilpasset oss med litt ekstra på kroppen. Siden jeg ikke gidder å kjøpe inn masse nytt tøy før operasjonen så har jeg planer om å lete på nett etter antrekk jeg syntes er fine og anbefale videre til dere med linker. Ukens leserspørsmål er også noe jeg vurderer å begynne med også skal jeg definitivt blir flinkere til å svare på kommentarer/mail.

Jeg setter så uendelig pris på dere så nå er det på tide å gi litt tilbake. Kanskje også prøve å få til noen konkurranser etterhvert?

 

Men det jeg lurer på er hva dere ønsker mer/mindre av på bloggen? Er det noen forbedringer dere ønsker eller innlegg dere vil jeg skal skrive?


Senere kommer det lchf oppskrift på marinert tandoori kylling (Hvis den blir vellykket!).

 


Kanskje jeg må dra med meg Tine ut i snøen og få til en fotoshoot igjen?

 

 


Jeg setter pris på dere


Bloggen min blir stadig større og jeg får flere lesere, noe som selvfølgelig er knallgøy. Jeg setter pris på hver eneste en av dere og det er så godt å vite at jeg har hundrevis at mennesker rundt om i landet som støtter meg, bryr seg og ikke minst heier på meg. Jeg føler dere er som en gjeng med venninner og bloggen er alltid det første jeg tenker på når det skjer noe, nettopp fordi det er normalt å fortelle venninnene sine alt som skjer i livet.

Det har også vært uendelig godt å få en slik støtte som jeg har gjort nå som jeg går på lavkarbo og virkelig er motivert for å gå ned i vekt. Jeg setter så vanvittig pris på dere

Desverre så er det også noen av dem som kommer med direkte stygge eller usaklige kommentarer. Noen av dere kan også finne på å kommentere daglig bare for å overbevise meg om at dere har rett men dere kjenner meg ikke. Jeg har tatt denne diskusjonen så vanvittig mange ganger før og dersom dere kommer med en kommentar dere ikke får svar på så er det mest sannsynlig fordi jeg ikke er interessert i å diskutere det.

Jeg har også snakket litt med en personlig trener så når ting roer seg litt på jobbfronten, i forhold til arbeidstider og begynner å stabilisere seg litt mer så kommer jeg til å gi jernet på trening også. Jeg vet at trening er viktig men husk at en vektnedgang består av 70% mat og 30% trening. Treningen har kun 30% og si så hvorfor er dere så vanvittig opptatt av at jeg må trene så mye? Det er jo mye viktigere å få inn sunne matvaner. Det er dem som har gjort meg overvektig, ikke mangel på mosjon for gud hvor aktiv jeg var før. Likevel veide jeg over 100kg!

Jeg lurer også litt på om dere har noe forslag til innlegg fremover? Noe dere ønsker mer/mindre av på bloggen eller noe dere ønsker jeg skal skrive om? Jeg har lovet flere omtaler på hårprodukter også skal jeg prøve å få til en videoblogg selv om jeg ikke aner hva jeg skal snakke om da. Temaer takk?

 

Nå skal jeg hive meg i dusjen her også er det natta. I morgen skal jeg bare jobbe til ett også skal jeg på en liten shoppingtur for å kjøpe bursdagsgave til en av mine skjønne jenter som har bursdag på søndag (Vi feirer på lørdag). Skal prøve å få til del to av spørsmålsrunden i morgen!




Les mer i arkivet » Oktober 2015 » Mai 2015 » April 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits