En dag på travparken


Jeg rakk bare en rask oppdatering fra stallen tidligere, men flink blogger som jeg er så tok jeg såklart med meg speilrefleksen. Bildene er tatt av Erik og Stian på 7 og 8år men syntes de ble riktig så fine. Benson er forresten en nordlandshingst som bare er verdens snilleste. Skulle virkelig ikke tro han var hingst! Her er bildene fra dagen;












Stallantrekket. Hehe




Prinsesse ponni


Akkurat nå sitter jeg i stallen etter en deilig dag i sola. Fikk låne Benson av Andrea slik at brødrene mine kunne være med å ri. Ingenting er som en solfylt dag i stallen med våre firbente.

Nå er det ikke mange timene til jobb men har forhåndsskrevet ett innlegg til dere med bilder fra jeg var på det største. Skulle sagt "gled dere" men det er igrunnen ikke så mye å glede seg til. Haha

Perfekt dag i stallen


I dag har det vært en nydelig dag her med skikkelig sommervarme. Hva er vel bedre enn å gå i stallen da? Da vi kom inn å skulle hente Ymir på beite så ble omringet av hestebrems. Full panikk! Heldigvis gikk det greit og vel fremme i stallen så satt vi oss i sola og koste oss mens vi kjaset med Lene og Reidar som er smeden. Han har jeg faktisk kjent i ti år nå og drev å red hos han når jeg var mindre. Good times

Rebecca fikk ri en av Lenes hester i mens vi ventet på at Reidar skulle sko Ymir og hun red den bedre enn hun klarte å ri Ymir. Han er ikke akkurat noe liten hest og da han ikke gikk så bra med henne enn hva jeg vet at han kan så hev jeg meg opp selv. Jeg har ikke ridd han etter at jeg har gått ned i vekt og jeg hadde aldri trodd at det kom til å være så stor forskjell! Jeg klarte å ri han bedre som resulterte i at han bærte seg bedre. Åh, jeg elsker den hesten og kunne byttet ut hvilken som helst mann for hans del altså. Haha!

 












Verdens beste

 

Nå så har jeg hevet på meg joggedressen og skal opp til Hildegunn. Bursdagen hennes er egentlig i dag så vi skal grille, kose oss med jorbær, vin og litt baileys. Veldig greit at jeg har fri fra jobb i morgen. Jeg får også stadig høre av bekjente og venner at de leser bloggen og da veldig ofte gutter. Må bare si at jeg syntes det er sååå koselig. Ikke minst når dere forteller meg at dere leser og syntes det jeg gjør er bra. Det betyr mer enn dere tror

 


Så.. Rir du kuk?


Kjære mann. Dette er nok et innlegg spesielt til deg. Skal du sjekke opp en hestejente? Vær litt original?

Det er ikke rent sjelden at jeg får seksuelt relaterte spørsmål når jeg nevner at jeg driver med hest. Det virker som om det slår helt om i hodet på enkelte når de hører ordet ?ri?. Personlig synes jeg det er ganske rart. Hvis det går for deg når du sitter i salen, gjør du noe feil. Jeg skal ikke gå inn på de ridetekniske detaljene, men ridning i denne forstand innebærer ikke å sitte der å gnikke musa.

Videre vet jeg hvor skitten man blir av å være i stallen. Og det er ikke sexy-skitten. Det er mer ?se-til-helvete-å-komme-deg-i-dusjen?-skitten. Også lukter man ikke spesielt godt etter å ha vært der heller. Jeg synes selvsgat det lukter himmelsk. Det synes neppe alle på butikken, der jeg kommer som en tjukk, hårete stinkbombe.

Men, altså. Jeg kan treffe noen på byen, på nettet, på butikken? Det spiller ingen rolle. Hvis jeg nevner at jeg driver med hest, får jeg som regel en av følgende kommentarer:

a) Åja, søsteren min red i flere år. Jeg er litt redd hest jeg.
Dette er den akseptable. Jeg aksepterer at du ikke liker hest, og jeg aksepterer at du er redd de. Faktisk er det bedre at du ikke vil ta i en hest, enn at du vil. Eksen min begynte med hest da han traff meg, og etter et halvt år i salen, på en sagekrakk av en hest var han langt bedre til å ri enn det jeg var. Og jeg hadde da ridd i 18 år. Jeg trenger kanskje ikke fortelle at det ble dårlig stemning i heimen av den slags.

Det er da du skjønner at du ikke er et naturtalent likevel.

b) Jasså, liker du å ri, høhøhø!, eventuelt: Har du sporer?
Selvsagt liker jeg å ri. Jeg hadde ikke holdt på med hest hvis jeg ikke likte det. Videre, ja, jeg har både pisk og sporer, men det ser jeg på som en forlengelse av rytternes hjelpere? Det var ikke det du tenkte på, nei? Neivel. Men da har vi ihvertfall ikke noe å snakke om.

Jeg hater å få disse spørsmålene. De får meg til å tenke på hesten som et seksuelt objekt. Ikke fordi jeg vil, men fordi de plasserer bilder i hodet på meg, og det blir veldig ekkelt. Rambo er, og burde få fortsette å være, uskyldig i denne saken.

Men jeg får som nevnt disse spørsmålene ofte. Blandt annet fikk jeg det spørsmålet av en fyr på 41, på match.com:

Han:
like du å ri?

Jeg:
Ja, det er favoritthobby numero uno. Har holdt på med det i mange år, og har egen hest.

Han:
Åja. Rir du kuk da?

Jeg:
Ja, av og til er han en skikkelig kuk, men det er sjelden jeg rir uten sporer, så da klemmer jeg på litt ekstra, så han trykker seg sammen, også hender det jeg truer med slakt. Da skjerper han seg, og da er han ingen kuk lengre.

Så ba han om å få bilde av ?musa? mi, og jeg sendte det berømmelige musebildet.

Men det har du sett før, så det er egentlig unødvendig å vise det. Men den er jo så søt! Og jeg skal love deg at den er søtere enn glufsa mi.

c) Hest er best som pølse!
Siterer du Øystein Sunde kan du gå din vei. Med en gang. Mer er det ikke å si om den saken.


Her kommer noen sannheter om hestejenter, som kanskje vil få deg til å tenke deg om to ganger neste gang du får lyst til å fantasere seksuelt om hest og rytter:

a) Har du sett antrekket? Synes du det er sexy? Da skal jeg bare gjøre det klart for deg at den trange, deilige buksa som viser den fine rumpa, mest sannsynlig ikke er vasket siden den var ny. Og den er neppe veldig ny. På den buksa finnes det: markekur, hestemøkk, hestesnørr, hovfett, salsåpe, kanskje litt snørr fra egen nese som man måtte bli kvitt fort, hesteslim, gjørme, og alt annet ekkelt du kan tenke deg.

b) Videre skal jeg love deg at det lukter rimlig vondt fra et svett rytterskritt.

c) Det kan virke ganske sexy å være sammen med en hestejente. Hun rir jo hele dagen, og kan jo ikke være annet enn dritgod når det kommer til sex. Mulig man gjør en ekstra innsats i begynnelsen av et forhold, men etter å ha labbet rundt i stallen hele dagen, kanskje hatt en heftig treningsøkt, hatt en vanskelig hest, etc, kan jeg love deg at å ri en mann ikke er det første jeg tenker på. Skal vi ha sex, blir det misjonærstilling, slik at jeg kan småsove underveis.

d) Hestejenter kan være hardhendte. Joda, sikkert sexy det også, men tenkt deg en handjob av ei jente som har handtert 700 kg tidligere på dagen, og fått disse 700 kg til å gjøre som hun vil. Jeg sier ikke mer om den saken.

e) Du liker kanskje tanken på å bli dominert, med litt pisking og andre sexy rariteter? Joda, det er sikkert vel og bra, hadde det ikke vært for at hestefolk, uavhengig av kjønn, alder eller nivå, er noen påståelige jævler som alltid har rett og som ikke klarer å la andre ta kommandoen. Vi underkaster oss aldri og elsker makt. Og vi liker å få ut aggresjonen. Så vært forsiktig med hva du ønsker deg.

f) Det alle hestefolk ønsker seg er en tøffel som kan ta i et tak. Gjerne med et verktøy og hengerlappen, slik at vedkommende kan fikse gjerder, rennende vannkraner, frakte oss hit og dit, etc. Liker du tanken på å bli slave, ring meg. Og nei, vi snakker ikke sexslave.

g) Og til slutt. Høyst sannsynlig vil du bli nedprioritert ved enhver anledning. Kino? Nei, da er det trening. Weekendtur til Paris? Veldig hyggelig, men da er det stevne. Sex? Beklager, jeg er salsår.

Så kan ingen si de ikke ble advart.





Innlegget er lånt herfra og var rett og slett for bra til å ikke deles. Herregud som jeg lo!

 

 

Horsemanship


Horsemanship er noe som jeg forelsket meg i for mange år siden. Jeg har alltid visst at det finnes andre metoder for å få hesten til å gjøre som du vil enn å være fysisk mot den som å slå, sparke eller røkke i tøylene. Dere skulle bare visst hvor mange som faktisk gjør dette eller som brøler dersom den gjør noe eieren ikke ønsker. Jeg har vært slik og jeg ble like frustrert hver gang for alt inni meg sa at dette ikke var riktig. Det hjalp jo ikke og hesten gjorde jo ikke som jeg ville.

Da jeg var fjorten år fikk jeg min første egne hest og min største kjærlighet, Dixon Pilot. Jeg forelsket meg i han med en gang og skulle ha denne hesten. Det jeg ikke visste var at han ikke var den enkleste å ha med å gjøre og hadde kastet av forrige eier slik at hun fikk hjernerystelse. Første gangen jeg var ute å kjørte med han (I vogn) så nektet han å stoppe å rygget mange meter helt til vogna traff gjerdet.




Likevel ble Dixon det jeg elsket høyest i verden og vi behandlet hverandre med gjensidig tillit og respekt. Han var som en hund og jeg satt stadig inni boksen hans med hodet i fanget. Vi var begge veldig misforstått av andre men forstod hverandre ♥ Dixon hjalp meg til å forstå og etter dette har jeg vært overbevist om at det finnes andre måter og drive med hest. Etter hvert som årene gikk så har jeg vært på diverse kurs og sugd til meg alt jeg kommer over av informasjon når det kommer til horsemanship. Hesten kan ikke lære vårt språk så da er det vårt ansvar og lære dems. Det finnes mange måter å drive med horsemanship og det viktigste jeg har lært er at det ikke finnes noe fasitsvar. Ingen hester er like og man kan derfor ikke gjøre alt etter boka.

Neste gang jeg skal ha hest så skal jeg ha ett føll som jeg kan trene opp fra begynnelsen av. Jeg kommer til å prøve å feile men jeg skal lykkes. Jeg er overbevist om at hestene er det vi gjør dem til, så neste gang du tenker at hesten din er vanskelig så bør du tenke at det kanskje er du som er vanskelig.



Denne videoen viser ett godt samarbeid mellom hest og eier. Hvem vil vel ikke ha det slikt?

 


Blue hors stallen


Vel.. Stall og stall. Det var vel retteresagt hele ni staller, to skrittemaskiner, to ridehus og flere ridebaner. Dette i tillegg til løsdrift hvor føll og åringene stod, svære beiter og paddocker. Det var helt insane stort og vakkert!

 

 


















Hadde ikke lite lyst å ta med denne hjem! Synd den ikke var den eneste.










Blue hors hingstevisning


Jeg må visst dele opp innleggene enda mer. Tok rundt 100 bilder på bluehors og må jo vise dere annlegget der nede også. Det var helt sykt, kan ikke kalles en stall en gang! Her er hvertfall noen bilder av hingstene som folk reiser fra hele europa for å bruke.

 














Denne ble årets hingst på hingstekåringen i Danmark! NYDELIG.






Dette var en nydelig fullblodsaraber! Eneste hingsten som ikke var Dansk varmblods.








Her er forresten en film av den ene hingsten, Romanov. Heeeelt vilt å se dette i real life! Desverre hadde jeg stilt inn kameraet feil, derfor bildene ble "kornete".

 

 

Bare en hest?


Av og til sier folk til meg: "Opp med humøret - det er "bare en hest" eller "Det er mange penger for "bare en hest". De forstår ikke den reisen jeg har gått i gjennom, de timer jeg har brukt og de penger som er involvert i "bare en hest". Noen av mine stolteste øyeblikk har vært med "bare en hest". Mange timer er gått hvor mitt eneste selskap var "bare en hest". Noen av mine sørgeligste øyeblikk har vært som følge av "bare en hest", og de dager i mørket når jeg har grått, har "bare en hest" alltid hvert ved min side.
 


"Bare en hest" ga meg trøst til å overvinne de dager som måtte komme. Hvis du syntes at det er "bare en hest" vil du kanskje forstå setninger som "bare en venn", "Bare en soloppgang" eller "bare et løfte". "Bare en hest" bringer meg et fantastisk vennskap, tillit og ubegrenset glede."Bare en hest" bringer den medfølelse og tålmodighet jeg har bruk for, for å bli ett bedre menneske ♥
 


På grunn av "bare en hest" kan jeg finne på å stå opp tidlig, gå en lang tur og se med reist hode inn i fremtiden. Så for meg og folk som meg er det ikke "bare en hest" men håp og drømmer om fremtiden, glade minner fra fortiden og den rene glede i øyeblikket.
 
"Bare en hest" frembringer det beste i meg og får mine tanker vekk fra meg selv og dagens bekymringer. Jeg håper at folk en dag kan forstå at det ikke er "bare en hest", men noe som gjør meg glad og holder meg og menneskeheten fra å være "bare et menneske".
 


 
 

 

Herlig rideøkt


Nå er jeg hjemme fra mange timer med hest. Ymir var helt fantastisk i dag og vi jobbet utrolig bra sammen. Det hjalp godt med ny sal og ikke minst sporer, selv om jeg såvidt trengte å bruke dem. Ymir jobbet godt under meg i dag og jeg brukte hver eneste muskel i både mage og ben så nå klarer jeg nesten ikke stå på bena! Det er tungt å ri når man faktisk rir hesten og ikke bare sitter der.

 










Også øvde vi litt på spansk skritt!

 

Nå er det middag og sofa tid. Resten av denne fridagen skal nytes til det fulleste!

 

 

Ymirkos


Sånn at det ikke skal bli bare heste innlegg i løpet av en dag så har jeg ventet med å publisere dette til i dag. I går var det nemlig ett helt fantastisk vårvær her på sørlandet med 16 grader ute og skinnende sol. Siden Helene skulle ha senvakt på jobb så dro jeg med meg Trine en tur i stallen. Først fikk Trine ri litt, så red jeg og på slutten jobbet jeg Ymir litt fra bakken igjen. Denne gangen var han helt fantastisk og tok ting med en gang! Knall gøy.










Hahaha, jeg DØR!!!


Hestehviskeren Kristine!




Hehe, han er ikke så motvillig som det ser ut som!

 

Gale folk og fortsatt like rolige og tålmodige hesten. Åhh, jeg er forelsket

 

 


Fra dritthest til drømmehest


Nick er den siste hesten som var i mitt eie. En fullblodsvallak f.1998.

Den niende mars i 2008 kjøpte jeg Nick, uprøvd og nesten usett. Jeg var med en venninne i stallen og etter å ha hilst på han og mer eller mindre blitt "jaget" ut av boksen "måtte" jeg bare ha denne hesten. Veien med Nick har likevel ikke vært lett, men da man ser resultatet er det ingen ting som gir en bedre følelse. Man har oppnådd noe andre trodde var umulig.

 
Selv om denne hesten stod med en benskade som ingen visste ville bra igjen så skulle jeg ha han med hjem. Samme dag som jeg så han fikk jeg ordnet stallplass og snille Jan Erik som var stalleieren kunne hente han for meg. Daværende eier kalte benskaden for en vridning men denne såkalte vridningen viste seg og være låsning i ryggen og bekkenet som kom av sal som ikke passet, innspenning, og feil skoing.
 
Ikke nok med at det var en del fysisk på han som måtte fikses på, men psyken var heller ikke helt der den skulle. Biting var en vane for han. Like vanlig som det er for oss hesteeiere og kunne ta hesten i grima inn fra paddock. Det kunne du heller ikke med Nick. Første dagen han hadde stått ute, brukte jeg en time på og få han inn i stallen. Stakkars hest, som nesten ikke hadde sett dagslys på ett halvt års tid.. Dyrlegen kom dagen etter jeg fikk han hjem og heldigvis ble han friskmeldt. Vi slapp han på banen, og hesten løp, hopp og spratt i en time! Mye energi som skulle ut ja..



 


Equiterapaut var også noe som stod på planen en stund. Låsning her, og låsning der.. Kanskje ikke så rart at han hev av folk hele tiden. De som stod på stall med han hos tidligere eier kom med kommentarer om en hest jeg absolutt ikke kjente igjen men tok likevel mine forhåndsregler. I tre måneder holdt vi på med diverse behandlinger, skoing oftere enn lommeboka mi hadde råd til, og bakketrening. Longering, leieturer, skrittemaskin og horsemanship.
 
Han fikk også stå ute hele dagen sammen med andre hester og en drømmehest med livsgnist begynte og ta form. Da tre måneder var gått ble Nick friskmeldt for ryggen og vi fant ut det var på tide og begynne og sitte på han. Det vi var uforberedt på var at bare denne hesten så salen så stod han på to og rullet med øynene. Det var altså ikke sjangs for å få på han noe sal selv om han å ikke hadde vondt i ryggen lengre. Det var ganske logisk for meg å få han til å forbinde sal med noe positivt igjen så jeg begynte bare å gå forbi han med salen mens det lå gulrøtter på og tilslutt var det en glad hest som møtte oss når vi kom med salen. 

 



Heldigvis hadde jeg Kelly til å hjelpe meg hele veien og siden hun var så liten og lett så var det hun som fikk æren av å opp på ryggen hans. Jeg ønsket å "innri" han på nytt pga de dårlige opplevelsene han hadde hatt med rytter på ryggen. Dagen da Kelly skulle sitte på han ble salen lagt på en rolig og glad hest og longetauet ble festet. Longerte han ett par runder først, også satt Kelly foten i stigbøylen fra begge sider men da dette gikk som en drøm hev hun seg opp. Nick fortsatt like rolig! Longerte med Kelly på ryggen og det gikk virkelig bedre enn forventet. 
 
Hovedproblemet hans var at han bukket hver gang han fikk sjenkler så Kelly ba han forsiktig om å gå frem og han rygget. Jeg "overtok" og fortsatte å rygge han, stoppet og Kelly ba han gå frem igjen. Slik holdt vi på en stund og til slutt gikk han frem for sjenkel i skritt. I utgangspunktet en normalting for en hest men ett stort steg frem for oss!


Videre herfra øvde vi mye på overganger. Skritt-holdt, skritt-trav. Han ble ridd mye i skogen og han elsket det. Endelig syntes han det var gøy å ut på tur og det var virkelig en ny hest som ble født. Husker at flere av de som kjente han som "gamle Nick" gikk rett forbi han da dem var på besøk fordi dem kjente han ikke igjen. Det var også ett par som fikk ri han og de trodde virkelig ikke sine egne øyne da de så hvor snill han var blitt og ikke minst ridbar. 
 
 
Selv om veien med Nick var lang så har jeg lært, jeg har feilet og jeg har oppnådd ting jeg ikke trodde var mulig. Jeg kjøpte denne hesten i utgangspunktet for å trene han opp å selge han igjen og da han ble ridbar fant jeg ut at det var på tide å finne ett nytt hjem til han. Jeg kom i kontakt med Marita som bodde i Sandefjord og sendte han bort til henne på helfor. Han kom til ett godt hjem hvor han stod ute hele dagen og ble utviklet videre. Marita og Nick var til og med ute å startet ett lite stevne!
 
Etterhvert ville Marita ha en hest hun kunne komme lengre med så jeg valgte da å selge Nick til Sandra som også bodde i Sandefjord. Desverre brakk han benet sitt etter å ha vært i Sandra sitt eie i litt over ett halvt år og måtte da avlives. Selv om Nick var en hest som jeg ble utrolig knyttet til og hadde lyst å få hjem igjen en dag så vet jeg at jeg gav han den beste slutten på livet selv om det ikke var hos meg.  Han ble den drømmehesten jeg så i han fra første stund som ingen andre trodde fantes..


 

 

En dag i stallen


I dag kom Stine og hentet meg også tok vi turen i stallen sammen med Helene. Det var iskaldt ute så det ble en kort ridetur men fikk i det minste tatt noen bilder til dere. Denne gangen i dagslys fra hesteryggen.


Fine Stine og fine Ymir.







Jeg er fortsatt like forelsket i fine Ymir

 

 


På hesteryggen


Nå har jeg akkurat kommet hjem etter en fantastisk dag i stallen sammen med Helene. Jeg er jo mer eller mindre oppvokst på hesteryggen men har blitt så utrolig redd for å ri og i dag var ingen unntak. Begynte derfor å instruere Helene litt først for å se hvordan Ymir var under rytter. På slutten fant jeg ut at jeg kom til å angre hvis ikke jeg hev meg på og jammen gikk det greit!

Prøvde å bøye og tøye han litt og jeg eier jo ikke en eneste ridemuskel i kroppen lengre, så fytti og tungt det var men utrolig gøy. Ymir var bare helt fantastisk. God i beveglesene og stor å sitte på. Veldig min type hest så det blir ikke siste gangen jeg blir med Helene for å ri! Fikk ikke tatt noen bilder fra ryggen, men ble ett par fra bakken. Er ikke det letteste å få til fine bilder i mørket men neste gang skal jeg få Helene til å ta noen bilder når jeg rir han også.




Koooose



Hadde bare på meg sånn tjue lag med tøy for å holde meg varm. Haha! Ble helt forelsket i lille Ymir jeg. Sant han var søt?

 


Les mer i arkivet » Oktober 2015 » Mai 2015 » April 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits