hits

KRISTINE FJELLESTAD

Kategori: Lymfekreft

Jeg skammet meg over kreften

  • Publisert: 19.04.2015, 15:47
  • Kategori: Lymfekreft
  • Jeg snakker sjeldent om det faktum at jeg har hatt kreft. Det hres s rart ut og bde si skrive. Meg, kreft liksom? Nr jeg tenker over hele prosessen s fles det ut som en uvirkelig drm. Et mareritt som aldri en jente p 23 r burde oppleve.

    N er det over to r siden legen min fortalte meg at klumpen de fant p halsen min viste seg vre ondartet svulst. Jeg ville i utgangspunktet ikke snakke hyt om det fordi jeg skammetmeg. Jeg har alltid vrt en sterk person som ikke liker vise flelser eller vise svakheter. Det f kreft gjr at man bli svakere enn noen gang og dette nsket ikke jeg vise. Hret forsvant, jeg var gr i fjeset og kroppen var s delagt at jeg ble sengeliggende. Likevel smilte jeg til dem rundt meg og prvde late som jeg var sterk. Bak husets fire vegger kom trene, fortvilelsen og skammen. Jeg nsket ikke at noen bortsett fra de helt nrmeste skulle se hvordan jeg s ut. Jeg likte ikke vise meg offentlig og bloggen ble hvertfall satt til side.



    Nr jeg var ferdig med cellegift behandlingen s begynte formen og komme seg, jeg fikk farge i fjeset igjen men hret vokste ikke ut p en stund. Jeg brukte derfor parykk lenge etter endt behandling men jeg var flau nr folk spurte meg om den. Jeg klarte ikke glede meg over at jeg endelig var frisk og hadde vunnet kampen mot kreften. Jeg kjente bare p skammen over mtte bruke parykk og hvor fl jeg s ut nr jeg ikke brukte denne.

    Hvis jeg tenker tilbake p hvordan alt begynte s er det s uvirkelig.. Jeg hadde ingen symptomer og var jo frisk. Det var cellegiften som gjorde meg syk. Slik fltes det hvertfall.. Det var bare flaks at legene oppdaget kreften da jeg tok en CT etter slankeoperasjonen som viste hovne lymfeknuter. Likevel hadde jeg symptomer, uten tenke at det kunne vre noe alvorlig. Jeg kldde under bena.. Hvem tenker at det kan vre noe farlig? Hvem oppsker lege kun p grunn av litt kle? Ikke meg hvertfall. Tenk p det neste gang dere fler noe er galt. Oppsk lege uansett! Neste gang kan det faktisk vre dusom fr kreft.

    Det ble meg denne gang men det kunne like godt vrt deg..






  • Publisert: 19.04.2015, 15:47
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">5 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Usynlig sykdom

  • Publisert: 23.06.2014, 12:20
  • Kategori: Lymfekreft
  • N nrmer det seg ett rs dagen til min siste cellegift og jeg husker s godt hvordan jeg s for meg at denne tiden kom til bli. Jeg skulle vre tilbake til normalen, i full jobb og trene flere ganger i uken. N ligger jeg her p sofaen fordi jeg mtte avlyse jobb i dag til tross for at jeg kun jobber 25%. Det er fryktelig tungt leve med en usynlig sykdom nr dem rundt meg ikke forstr hvordan jeg har det. Jeg prver forklare dem hva fatigue egentlig er men det eneste jeg klarer f presset ut er at jeg er sliten.

    Vel.. Sliten? Kan man ikke bare hvile litt da? Nei, det er ikke snn fatigue fungerer. Uansett mengden du sover eller hvor mye du hviler s blir du ikke mer opplagt. Ikke kan det sammenliknes med "bare" vre sliten heller for det vre sliten er ingenting i forhold til hvordan jeg har det. Hele kroppen verker og alt blir ett ork. Bare det ta seg en dusj kan av og til vre en kamp. Hvordan kan det da forventes at jeg skal leve ett normalt liv med plikter hjemme, p jobb, med familie og venner?

    Jeg er s redd.. Redd fordi det finnes for lite informasjon om fatigue. Man vet ikke nr man blir frisk og om man noen gang blir helt frisk. Hva om jeg aldri klarer komme tilbake 100% i jobb og dermed blir ufr i en alder av 24? Det skremmer livet av meg. Jeg har jo s mange ml og planer for fremtiden.

    Det er ogs fryktelig tungt nr du fler du ikke alltid blir trodd. Nr man har gode perioder for s plutselig ha ett par kjipe uker hvor man ikke klarer annet enn ligge p sofaen og f dagene til g. Hvordan kan dem rundt meg da forst? I dems yne er jeg jo frisk.

    Det finnes likevel enkelte ting som skal hjelpe p fatiguen som regelmessige mltider og dgnrytme. I tillegg hjelper det ogs med fysisk aktivitet men dette m ikke vre for mye for da kan det sl tilbake og gjre meg verre i formen. Likevel er det en utfordring komme seg opp g tur i skogen nr hele kroppen verker som om du har influensa og tidenes hangover samtidig. Hvem orker da g en times skautur? Jeg gjr fordi jeg vet at det hjelper p formen i etterkant.

    Jeg hper jeg en dag blir helt frisk og i mellomtiden at folk prver forst. Jeg tror ingen kan sette seg inn i min situasjon fr de har vrt der selv men jeg setter pris p at de prver. Jeg er ikke en person som avlyser avtaler eller lar vre g p jobb uten at det er en himla god grunn til det og det hper jeg folk forstr.

    Jeg er kreftfri men fortsatt langt fra frisk.


    Ser jeg syk ut?


  • Publisert: 23.06.2014, 12:20
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">6 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Frykten for tilbakefall

  • Publisert: 30.09.2013, 18:42
  • Kategori: Lymfekreft
  • Hei dere!

    Beklager for drlig oppdatering men dagene mine gr i ett og jeg nyter livet og hstvret til det fulleste. De siste dagene har gtt til kino, ute spist, kosekveld hos Rebecca og Hans, familiebesk i det nye huset til Michelle p Vegrshei og litt for mye filmkos med en veldig god armkrok.

    P lrdag fikk jeg en skikkelig stkk i meg.. Jeg stod i dusjen da jeg plutselig kjente en klump p halsen. Gikk foran speilet og s den bulte ut og var stor som en klinkekule, akkurat som da jeg fikk beskjed om kreften. Jeg fikk skikkelig angstanfall og knakk helt sammen. Trene trillet og jeg fikk ikke puste. Var sikker p at kreften var tilbake! Jeg hadde heldigvis noe valium liggende s jeg tok ett par av dem og klarte roe meg litt ned.

    I dag dro jeg rett p sykehuset og snill som legen min er s tok han meg rett inn. Kjente p halsen og merket heldigvis ikke noe til lymfeknutene men bestilte likevel en CT for vre p den sikre siden. Han beroliget meg ogs med at det var minimal sjanse for tilbakefall siden prvene mine hele veien har vrt greie, men syntes likevel det var fryktelig skummelt. Jeg regner med jeg m leve med denne frykten resten av livet for det er jo alltid en sjanse for tilbakefallmen det er i det minste godt at de tar meg serist og at jeg fr komme inn med en gang.

    Jeg fikk ogs hilst p alle sykepleierene p avdelingen igjen og det er alltid like koselig. Min kjre Ingrid var ikke der desverre s det var litt trist men kommer nok til dra innom igjen om ikke lenge for hilse p. Har jo ftt s godt forhold til alle s det er superkos hilse p dem og fortelle at alt gr bra med meg. :)

    N er jeg helt utslitt etter helgen og alle bekymringene og har nettopp vknet fra en powernap. Tenkte sette p filmen safe heaven og tenne masse stearinlys. Hstkos <3




  • Publisert: 30.09.2013, 18:42
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">12 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Kampen mot overvekten ble kampen for livet

  • Publisert: 12.09.2013, 18:14
  • Kategori: Lymfekreft
  • Fjerde desember.. Dagen jeg hadde ventet s lenge p. Ja, i flere r faktisk! Endelig skulle jeg f det livet jeg alltid hadde lengtet etter, ett fullverdigliv hvor ingen s p meg med dmmende blikk. Fjerde desember var nemlig dagen jeg skulle legge meg under kniven p sykehuset i Arendal for en gastric bypass vektoperasjon. Til tross for at jeg bare var tjueto r gammel s visste jeg at dette var noe jeg mtte gjre etter ett helt liv som sykelig overvektig. Lite viste jeg at kampen for livet kom til bli den tyngste kampen jeg noen gang har kjempet.

    Operasjonen var heldigvis vellykket til tross for smerter, to uker uten mat p kun flytende kost og ett energiniv lik null. Jeg var helt p grten nr legen presset p at jeg mtte tilbake p jobb og tanken p begynne trene. Ikke fordi jeg ikke ville men fordi jeg var s sliten at det gjorde vondt..


    Operasjonssrene p magen. Hadde totalt fem stykker grunnet kkikkhulsskirurgi,.

    Nesten en mned etter operasjonen var gtt og jeg raste ned i vekt som forventet. Plutselig begynte jeg f intense magesmertet og som bare ble verre. Jeg fikk dermed hastetime hos fastlegen hvor jeg tok crp som viste seg vre alt for hy. Legen tok direkte kontakt med kirurgen i Arendal som ville ha meg inn dit for videre underskelser. Siden jeg ikke hadde tegn p tarmslyng osv kunne det vente til dagen etter og jeg kjrte bort alene til Arendal. Kirurgen kjente litt p meg og ville ha meg innlagt fr han sa at jeg mtte ta CT, blodprver og diverse.

    Etter en hel dag p sykehuset var jeg utslitt og gleden var dermed stor nr legen kom med resultatet av CT'en. Prvene var fine og det var bare noe s enkelt som en forstrukket muskel som gjorde at jeg hadde vondt. Likevel gav han meg ett bekymret blikk da han sa at de hadde funnet forstrrede lymfeknuter og jeg mtte inn til ny CT for sjekke disse. Heldigvis kunne jeg gjre dette i Kristiansand.

    Herfra gikk ting ekstremt fort og etter neste CT fikk jeg innkalling til Dr Tran p senter for kreftbehandling. Jeg tenkte sklart mitt men siden jeg unormalt positiv s tenkte jeg aldri at utfallet kunne vre negativt. Det er jo mange som gr rundt med hovne lymfeknuter uten at det er noe alvorlig?

    P timen med Dr Tran fortalte han meg generelt lite. Han nsket ikke spekulere og jeg nsket ikke sprre. Det eneste han sa var at vi mtte ta en biopsi s han skulle sende meg videre til kirurg allerede samme dag. Jeg mtte kirurgen som satt meg opp til operasjon allerede to dager etter.


    Operasjonssret p halsen

    Etter en ukes tid fikk jeg ny time hos Dr Tran for f resultatet av biopsien. Fortsatt positiv og tenkte aldri tanken at det var kreft. Sjokket var dermed stort nr han sier "Det var som vi fryktet. Du har lymfekreft". Jeg som generelt er en veldig "kald" person og sjelden viser en eneste tre forran folk, knakk helt sammen. Kreft liksom!? Meg? Hva skjer n? Kommer jeg til d? Det var jo n livet mitt skulle begynne.. Den nye startet jeg hadde ventet s lenge p. Han fortalte meg at prognosene var gode og forsikret meg om at jeg skulle bli frisk igjen og hele veien har jeg vrt veldig overbevist om det. Igjen.. Hurra for positivitet.

    Det tok ikke mer enn ett par uker fr jeg fikk innkalling til radiumhospitalet. Her var det mye p planen s meg og mamma reiste inn mandagsmorgen hvor det var klart for blodprver og kort tid etter skulle jeg ta benmargsprve. Denne hadde jeg gruet meg fryktelig til men heldigvis var det ikke s vondt som jeg hadde trodd. Jeg bldde endel ut over dagen og det var mt g, men ikke vondt heldigvis. P kvelden dro jeg til tante og onkelen min som bor i Oslo p middag sammen med Rebecca som p denne tiden bodde i Oslo. Det var godt tilbringe litt tid med familie oppi alt.



    Dagen etter skulle jeg operere inn vap'en som er en liten "tapp" med slange som de gir cellegiften igjennnom. Jeg ble vknet tidlig p morgenen og fikk beroligende fr de trillet meg ned til operasjonssalen. Her mtte jeg en kjempe hyggelig lege og sykepleier som tok godt vare p meg og fortalte hvordan det skulle foreg og viste meg vap'en. Jeg ble godt bedvet og hadde derfor ingen smerter, eneste som gjorde vondt var bedvelsen. P kvelden var formen ganske grei og bestemte meg dermed for litt kvalitetestid med Rebecca p en liten shoppingtur og indisk restaurant for litt middag. Jeg ville utnytte tiden som "frisk" s lenge s godt jeg kunne.




    Onsdag var det klart for min frste cellegift og jeg hadde ingen ide om hva jeg gikk til. Heldigvis var sykepleierene kjempe hyggelige og tok seg god tid til prate med meg og spr om alt jeg lurte p. Siden jeg mtte sitte med cellegiften i fem timer s fikk jeg besk av bde familie og Rebecca og humret var igrunnen p topp. Jeg var konstant sulten og trkket i meg s mye mat. Blant annet peppes pizza og brd med egg og purre, noe jeg brekker meg av tanken p n.

    Fr cellegiften ble plassert p stativet s fikk jeg en god del kvalmestillende intravenst og merket derfor lite til cellegiften samme dag, bortsett fra en litt "rar" flelse i kroppen og smsvimmel. Nr jeg vknet morgenen dagen etter kom kvalmen for fult. Jeg fikk ikke i meg mat og knasket kvalmestillende hele dagen. I tillegg hadde jeg nesten en "feber" liknende flelse i kroppen. Alt var ubehaglig og vondt. Samme dag dro vi hjem igjen til Kristiansand og jeg tilbringte de neste dagene hos Tante og Simon. Det var godt ha noen rundt meg som passet p at jeg hadde de greit. Selv om formen ikke var noe skryte av s slet jeg ogs mye med flelsene disse dagene og det ble mange trer. Jeg syntes livet var s utrolig urettferdig og skjnte ikke hvorfor dette mtte skje akkurat MEG eller hvordan jeg skulle holde ut med cellegift annenhver uke i seks mneder.

    Heldigvis kunne jeg ta cellegiften i Kristiansand slik at jeg slapp reise frem og tilbake til Oslo annen hver uke. Jeg mtte nok en gang p Dr Tran som skulle vise seg bli min faste lege og sykepleier Ingrid som har vrt min store sttte oppi alt. Vap'en min drev nemlig vred seg pga det store vekttapet s det var ingen andre enn Ingrid som klarte treffe riktig. Den ene gangen som bde Ingrid og Tran var borte s endte de opp med stikke meg seks ganger og det gjorde s vondt hver gang at jeg nok en gang knakk helt sammen. Jeg var s utslitt at jeg sa klart i fra om at jeg kom ikke tilbake til ny cellegift fr Ingrid var der igjen. Neste dag var Ingrid der og traff nok en gang p frste forsk.


    Frste gang med cellegiften

    Det tok ikke mange gangene med cellegift fr jeg begynte miste hret. Det var s ille at hele puten min var svart av hr nr jeg vknet p morgenen og etter en dusj s stod jeg igjen med en hel hrball i hnden. Bestemte meg derfor for barbere det bort fr det ble enn verre. Dette var det jeg gruet meg mest til da jeg alltid har hatt langt hr og fler det er en stor del av identiteten min. Jeg skal ikke lyve si at det var lett, men med tanke p alt annet jeg mtte igjennom s var hret piece of cake i forhold. Jeg viste meg aldri uten hodeplagg men parykken ble sjeldent brukt. Jeg tror aldri jeg har flt meg s lite feminin i mitt liv og enn verre ble det nr jeg ogs mistet vipper og bryn.


    Dagen da hret ble tatt og frste bildet jeg deler til offentligheten uten hr.

    Etter to cellegiftskurer (Fire behandlinger) skulle jeg inn p kontroll til radiumen igjen for ta Petscan for se hvordan kreften hadde respondert p cellegiften. Det var litt make it or break it for dersom prvene n var fine s var det minimalt med sjanse for tilbakefall i tillegg til at jeg kun trengte tolv behandlinger. Dersom det ble ett negativt resultat mtte jeg ha seksten behandlinger i stedet.

    Heldigvis var prvene fine og legen sa at jeg allerede var kreftfri! Gleden var stor men likevel visste jeg at jeg hadde en tung tid foran meg. Jeg var tross alt ikke halvveis i behandlingen en gang.

    For hver cellegift som gikk s ble jeg bare svakere og verre i formen. Det tok ikke lange tiden fr jeg var sengeliggende mesteparten av tiden men prvde alltid bruke de siste dagene fr ny behandling til noe koselig. Etterhvert ble det s ille at jeg orket svidt ut dren. Jeg gikk som regel hele frste uken uten mat og hadde store pne og smertefulle sr i munnen. Jeg klarte ikke st oppreist uten g i bakken og flte meg generelt veldig isolert. Bare det ta en rask dusj ble til ett mareritt som jeg gruet meg til hele dagen.. 17 mai ble tilbringt alene p sofaen og jeg har gtt glipp av bursdager, innflyttingsfester og ferie med familien. Jeg har mer eller mindre gtt glipp av seks mneder av mitt liv. Flte vel igrunnen at livet mitt stod p pause mens alle rundt meg levde livet og hadde det gy. Aldri noen gang har jeg flt meg s ensom.

    Enn verre var det jo at jeg ikke kunne vre i solen med tanke p det knallvret vi hadde i sommer. Vekten raste ogs og jeg gikk ned hele 50kg p syv mneder. Jeg syntes det var kjempe vanskelig kombinere det vre vektoperert samtidig som at jeg gikk p cellegift og mltidene og mengdene var dermed minimale.


    Bildet er tatt rett fr min siste behandling. Utslitt, blek og hrls!

    Og livet n? Vel.. Jeg er 100% frisk, jeg er ferdig med tolv cellegift behandlinger og sitter her med stubber av hr bde p hodet, vippene og brynene. Jeg fler meg s lite feminin og vakker som jeg noen gang har gjort fr, men i det minste er jeg frisk. Jeg er kreftfri! 22 juli hadde jeg min siste cellegiftbehandling og tiden etter har vrt fryktelig tung. Kroppen min er jo brutt helt ned s n er det opptrening for fult og i mellomtiden prver jeg leve livet s godt jeg kan.

    Livet er virkelig en gave og ingenting kan tas forgitt. N sitter jeg her i det minste, femti kilo lettere og kreftfri s jeg fler igrunnen at jeg har vunnet kampen bde mot overvekten og livet.

    Fjerde desember.. Datoen hvor jeg skulle f en ny start begynne p livet, i stedet kjempet jeg for overleve.

  • Publisert: 12.09.2013, 18:14
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">30 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Kreftfri men ikke frisk

  • Publisert: 06.08.2013, 20:20
  • Kategori: Lymfekreft
  • I gr var en veldig spesiell dag for meg. Det var nemlig frste mandagen hvor jeg skulle hatt cellegift men siden jeg n er ferdig s slapp jeg. Jeg var likevel en tur p sykehuset for CT og nr jeg kom hjem s flte jeg meg nesten som jeg pleier etter cellegift. Dette var bare psykisk men en veldig spesiell flelse.

    Jeg merker ogs p dem rundt meg at de er glade for at jeg er ferdig fordi det betyr at jeg endelig blir meg selv igjen og at de fr meg "tilbake", men selv om jeg er ferdig med cellegift s har jeg en lang vei igjen g. Jeg er langt i fra frisk og det finnes ogs en liten sjanse for at jeg m ha to kurer (Fire behandlinger) til med cellegift, dette fr jeg svar p nr jeg skal inn p radiumen neste uke, men jeg krysser alt som kan krysses for at jeg slipper dette.

    Det er ogs en lang vei igjen fr jeg kan ha en normal hverdag. Jeg kjenner at jeg gleder meg s til de hverdagslige tingene at jeg planlegger dem allerede men sannheten er jo at kroppen min er s delagt etter seks mneder med gift og enn lengre tid med minimalt med mat at alt er en utfordring. Bare etter besk hos folk hvor jeg ligger p sofaen s er jeg utslitt etterp s det vre sosial p andre mter kan jeg se langt etter forelpig. Egentlig hadde jeg lyst fylle opp uken min med sosiale eventer allerede n og kjenner jeg har fryktelig drlig samvittighet ovenfor meg selv fordi jeg bare ligger p sofaen og ser den ene serien etter den andre men jeg kjenner at det er det jeg trenger n. Matlysten begynner komme seg s da vil jeg heller fokusere p f i meg nring, slappe av og nyte dagene hvor jeg ikke er kjempe drlig p grunn av cellegift.

    Jeg syntes ogs det er fryktelig vanskelig finne den gyldne middelvei. Siden jeg har fatiuge (Kronisk utmattelse) s er det viktig komme seg ut vre aktiv men det m ikke bli for mye for da kan det bare bli verre. Heldigvis er jo dette noe jeg skal f hjelp til etterhvert og selv om det er en sjanse for ikke bli kvitt fatiguen s skal ikke jeg vre innen for den gruppen. Jeg skal bli helt frisk!

    I mellomtiden hper jeg bare mine nre og kjre forstr at selv om jeg er kreftfri s er jeg ikke frisk og jeg har fortsatt en lang vei igjen. Jeg hper at innen en mneds tid s vil jeg klare vre litt sosial som g ut spise, dra p kino eller andre sosiale ting men det finnes jo ingen garantier. Jeg har aldri vrt i denne situasjonen fr s jeg har ingen ide om hva som er vanlig eller hvordan min kropp vil reagere.

    Heldigvis er jeg sta som ett esel og fokuset n blir ta en dag av gangen med nringsrik og riktig mat, nok hvile og kjenne p kroppen hva den klarer. :)




  • Publisert: 06.08.2013, 20:20
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">3 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Veien videre

  • Publisert: 31.07.2013, 21:00
  • Kategori: Lymfekreft
  • N er jeg p min niende dag etter min tolvte og siste cellegift behandling. Selv om jeg jubler hyt og er overlykkelig for vre ferdig s sitter jeg igjen med med mange tanker og sprsml om veien videre. Selv om jeg n er kreftfri s er jeg langt i fra frisk og har en krevende og tung jobb foran meg. Slik jeg ser det s er det vel egentlig n jobben begynner.. Det sier seg selv at det er en lang vei frem mot ett normalt liv nr jeg mer eller mindre har vrt sengeliggende i seks mneder.

    Jeg har ikke en eneste muskel igjen i kroppen og noe s enkelt som pne en brusflaske fr jeg ikke til. Dersom jeg vet jeg skal p besk til noen med trapper i hus s gruer jeg meg og har store problemer med komme meg opp. Bena mine skjelver og det fles ut som jeg har besteget ett fjell nr jeg er p toppen. Det positive er at n kan det bare g en vei. Tidligere har jeg jobbet hardt for komme meg mellom cellegiftene kun for bli revet ned igjen annenhver mandag.

    Jeg har ogs masse kontroller og legetimer foran meg. N p mandag er det klart for ny CT underskelse, den 14 august reiser jeg inn til radiumen for kontroll der og slutten av mneden s skal jeg inn til kreftlegen her i Kristiansand igjen. Da er meningen at vi skal ske meg inn p rehabilitering og det ser jeg veldig frem til. Forelpig er det Cato senteret og Beitostlen som virker mest aktuelle s hper kreftlegen er med p den tanken. Jeg nsker ett rehabiliterings opphold som har fokus p helheten og ikke minst som bruker dyr i behandlingen og det gjr de begge stedene. Jeg nsker ogs god oppflging fra fysioterapaut, ernringsfysiolog og gjerne en psykolog eller noen andre prate med. Det er ikke tvil om at en slik prosess gjr sitt med hodet og flelser s jeg tror det er viktig f bearbeidet.

    Ellers kan jeg ikke vente med f livet mitt tilbake! Bare noe s enkelt som g p butikken og handle matvarer, jeg kan ikke huske sist jeg gjorde det. En rusletur i sentrum str ogs p planen. Nr jeg er mer oppegende s blir det sking av frstegangsln og bilkjp s jeg har mye positivt se frem til! Nr det kommer til jobb s gleder jeg meg veldig til begynne igjen men akkurat n er hovedprioriteten min bli helt frisk :)

    Kanskje jeg tr dele noen bilder av den "nakne" sannheten ogs etterhvert?


    I begynnelsen av behandlingen med hr og maange kilo strre! Aldri mer skal jeg kobles til giften :-D

  • Publisert: 31.07.2013, 21:00
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">3 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Jeg er FERDIG!!!

  • Publisert: 22.07.2013, 19:36
  • Kategori: Lymfekreft
  • Det er helt uvirkelig.. Etter seks mneder med cellegift annen hver uke s hadde jeg min siste behandling i dag.

    Jeg har hatt en kjempe fin helg og tatt masse nye bilder til dere men formen er ikke s fin s er bare en rask tur innom for si at jeg lever og at jeg n endelig er ferdig. Skal bli flinkere til oppdatere bloggen ogs men n er frste prioritet komme seg etter mime aller siste cellegift :)

  • Publisert: 22.07.2013, 19:36
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">18 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Fantastisk uke

  • Publisert: 09.06.2013, 22:30
  • Kategori: Lymfekreft
  • I morgen er det klart for den niende cellegift behandlingen og jeg gruer meg skikkelig. Denne uken har vrt s fin at jeg kjenner det blir ett langt og hardt fall til bunnen i morgen.

    Rebecca og Hans flyttet hjem forrige lrdag s p mandag var jeg hos dem og grillet, tirsdag var jeg p CT ogs grillet hos mamma og dem, torsdag var jeg hos Tine for en lotus date, fredag var jeg frst hos hudpleien som nesten er naboen min for en times massasje og ansiktsbehandling fr jeg dro p sleepover hos Rebecca med sushi og baileys (som jeg tlte! Hurra). I gr kom Maud og pomeranien Stella p besk mens jeg var hos Rebecca og vi hadde noen kjempe koselige timer p terrassen. I dag har jeg ogs grillet og hatt litt familiekos.

    Fler n at frste uken etter cellegift er helt forferdelig mens andre uken er ganske fin. Frste dagen jeg er ute er alltid tung men s gr det bare oppover. Med andre ord s har jeg hatt en veldig fin og sosial uke i ett kanon sommervr. Fryktelig kjedelig at jeg ikke kan vre i solen nr vi frst har en fin sommer, men jeg nyter dagene likevel :)

    Dette bildet fant jeg i albumet til Rebecca fra da hun var ett r i USA som 17ring. Syntes det er s fint <3

  • Publisert: 09.06.2013, 22:30
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">10 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Mareritt p sykehuset

  • Publisert: 11.05.2013, 13:00
  • Kategori: Lymfekreft
  • I gr var en av de verste dagene jeg har hatt nr det kommer til behandling.. Legen sa at prvene var fine og at det derfor ble kur, men jeg hadde s lite lyst siden ikke min faste sykepleier var p jobb og mageflelsen min var s sterk p at ikke ting kom til g etter planen.

    Jeg fikk en veldig hyggelig sykepleier men jeg gruet meg maks til hun skulle stikke nlen inn i vap'en (Den platen jeg har i brystet som jeg fr cellegiften i). Alle nye sykepleiere har problemer med treffe da den ligger litt rart til og det ender opp med at de m stikke to ganger og det svir noe s inni granskauen. Etter ha blitt stukket av tre forskjellige sykepleiere og tilsammen fem ganger s knakk jeg helt sammen og hyperventilerte. Jeg klarte ikke slutte grine og trene bare trillet. Det ble rett og slett for mye.. Jeg har ftt ny lege, det ble ikke kur p onsdag, sykepleieren som jeg har hatt hele veien var ikke der og jeg flte meg generelt utrygg..

    Etter ha stukket meg fem ganger s sendte de meg p rntgen for se hvordan va'en l og den s visst grei ut. Sykepleieren ringte p anestesilegen som skulle prve stikke meg en siste gang. Jeg sa klart i fra at han skulle f lov til prve en siste gang men dersom det ikke gikk n s fikk de ikke lov til stikke meg flere ganger. Jeg var helt utslitt og hadde allerede vrt p sykehuset i over fire timer.

    Anestesilegen stakk og i utgangspunktet traff han men de fikk ikke inn saltvann i den farten de ville. Etter mye frem og tilbake s kom legen sa at enten mtte vi drye til mandag eller s mtte vi legge inn veneflon. Siden klokken allerede var blitt ett og blodrene mine bare sprekker s visste jeg at det kom til bli flere stikk i hnden og dro derfor hjem, helt utslitt.

    Vi ble enige om at p mandag s skal de stikke en gang i vap'en og gr ikke det s legger de inn veneflon med en gang. Jeg m ogs mest sannsynlig inn snu p vap'en for det er litt ugunstig at det bare er en sykepleier som klarer treffe.

    I dag er jeg fortsatt utslitt og hoven i hele fjeset etter alle trene i gr. Jeg gruer meg kjempe masse til mandag allerede. Ikke til cellegiften men til alle stikkene, s gjett om jeg skal dope meg ned p valium. Det er kjedelig med slike drlige opplevelser nr man bare er halvveis men jeg er glad for at jeg satt ned foten til slutt. Det er faktisk lov selv om legene vet best.




  • Publisert: 11.05.2013, 13:00
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">10 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Utsatt

  • Publisert: 08.05.2013, 18:49
  • Kategori: Lymfekreft
  • I dag var det klart for ny cellegift s jeg mtte opp p sykehuset halv ni som jeg pleier. Frst var det blodprver for s en samtale med legen som sendte meg videre til radiologisk avdeling for rntgen av lungene. Den ene cellegiften jeg fr har nemlig som bivirkning g ut over lungene s derfor passer de nye p det.

    Nr jeg kom tilbake igjen kom min faste og fantastiske sykepleier og fortalte meg at for frste gang s var jeg for lav og dermed ikke kunne for kur. Det at jeg er for lav gr p immunforsvaret og de hvite blodlegemene hvis jeg har forsttt det riktig. Egentlig er det ikke forsvarlig gi kur dersom man er under 0,5 selv om jeg pleier ligge p 0,3. Denne gangen derimot l jeg p 0,1 noe som er alt for lavt til gi kur. Legen fortalte videre at dersom det hadde vrt kur en eller to s hadde de gitt likevel men siden vi er s langt uti behandlingen og jeg mer eller mindre er kreftfri s ville de ikke utsette benmargen min for det.

    Siden det er hellig i morgen s fr jeg ogs dagen "fri" men m komme tilbake p fredag for nye blodprver og se hvordan jeg ligger ann da. Dersom prvene fortsatt ikke er greie s blir det p nytt igjen p mandag og da tror jeg de gir ny kur uansett.

    S n sitter jeg her da, forholdsvis fin i formen i forhold til hva jeg pleier vre p denne tiden. Det er med litt blandene flelser at jeg ikke fikk kur.. Det er deilig ha ett par ekstra dager komme seg p men samtidig s blir jo alt utsatt. Datoen jeg er offesielt er ferdig, er ikke lengre 17 juli. Heldigvis vet legene hva de snakker om og jeg tror ogs det kan hjelpe p rehabiliteringen ikke pushe kroppen alt for hardt.

    N m jeg bare vre forsiktig med dem jeg er rundt slik at jeg ikke plutselig blir syk med feber. Da er det rett inn p akutten og det har jeg lite lyst til..

  • Publisert: 08.05.2013, 18:49
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">7 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Halvveis

  • Publisert: 06.05.2013, 18:00
  • Kategori: Lymfekreft
  • N er jeg offesielt halvveis med behandlingen og det fles fantastisk. Tiden har gtt fort samtidig som den har gtt fryktelig sent. P onsdag skal jeg ha min syvende behandling og da har jeg kun fem igjen. Datoen 17 juli skal jeg offesielt ha min siste cellegift dersom alt gr etter planen og dagen kan ikke komme fort nok.

    Jeg blir bare svakere og svakere og n er det s ille at jeg holder p g i bakken bare av st rett opp og ned. I begynnelsen var det kun den frste uken men n er jeg slik fra kur til kur, noe som gjr hverdagen mye vanskeligere. Heldigvis har jeg en snill mamma som handler for meg p vei hjem, vasker og henger opp ty og ellers det jeg mtte trenge hjelp til.

    Nr det kommer til maten s spiser jeg lite de frste dagene fordi jeg har en snn ekkel bismak i munnen som gjr at alt smaker vondt. Jeg spiser generelt mindre enn jeg burde s n fokuserer jeg p spise mat med hyt kalori innhold. Det er frste gangen i mitt liv og det kjennes veldig merkelig men formen er betydelig bedre nr jeg fr i meg litt kalorier. Jeg spiser fremdeles sunt med hyt protein innhold, men jeg kan feks ta en spiseskje pesto til maten. I mellom mltidene s knasker jeg mrk sjokolade eller ntter. Til tross for at jeg n fokuserer p mye kalorier s ligger jeg nok ikke p mer enn 5 - 600. P en god dag er jeg kanskje oppi 800 s det er ikke mye energi kroppen fr.

    Jeg m ogs bare oppklare en ting.. Selv om jeg oppdaterer sjelden s kommer jeg ikke til slutte blogge. Jeg nsker ta dere med p vektnedgangen i en kreftfri hverdag. Etterhvert er det jo ogs plastiske operasjoner inni bildet og dette er ogs noe jeg gleder meg til dele med dere. Bloggen er en stor del av meg og det kommer den til vre en lang stund fremover :)

    I morgen er det dagen fr dagen igjen og jeg prver ha som ml og gjre noe koselig denne dagen. I morgen skal jeg derfor p en etterlengtet date med Tinemor :)




  • Publisert: 06.05.2013, 18:00
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">5 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Gode nyheter p radiumen

  • Publisert: 23.04.2013, 16:18
  • Kategori: Lymfekreft
  • N er det snart to uker siden jeg var p radiumhospitalet for pet scan for se hvordan kroppen min reagerer p cellegiften. Heldigvis var det gode nyheter og jeg er mer eller mindre kreftfri. Til og med svulsten jeg hadde p lungene er borte :-D

    Selv om det var positive nyheter s m jeg likevel fortsette med cellegift og ha tolv behandlinger. Dersom alt gr etter planen s har jeg min siste cellegift 17 juli og jeg gleder meg som en liten unge til bli ferdig! I morgen skal jeg ha min sjette behandling, noe som vil si at jeg da er halvveis :)

    Jeg mtte Rebecca p tirsdagen for feire og vi dro p fridays p aker brygge for ett bedre mltid fr vi satt oss p lekteren og nyt de siste solstrlene for dagen.

    Jeg har ogs vrt p mitt frste radiointervju for p3 for snakke om overvekt, noe som vr kjempe gy. Formen har vrt ganske ok bortsett fra den siste uken. Mandag og tirsdag fr ny kur pleier formen vre p topp men denne gangen er alt ett ork. Klarte svidt handle i gr og i dag har jeg en middagsdate med michelle selv om jeg har mest lyst til bare ligge p sofaen og sove. Tror det har noe med matinntaket mitt og gjre da jeg mer eller mindre ikke spiser.

    I gr hadde jeg ogs verdens verste dumping som endte med oppkast. Veldig lite gy..

    Skal prve f oppdatert dere oftere men jeg orker ikke sl p dataen en gang s n blogge jeg fra mobilen. Dersom dere nsker flge mer med s kan dere legge meg til p facebook. Tidligere hadde jeg en egen side for blogge men jeg er s drlig til oppdatere der s derfor godtar jeg blogglesere nr dere legger meg til :)

  • Publisert: 23.04.2013, 16:18
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">18 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Hret er borte

  • Publisert: 26.03.2013, 14:58
  • Kategori: Lymfekreft
  • I gr hadde jeg en kjempe koselig kveld med Kelly og Joachim fr vi satt i gang med hret. Jeg gruet meg skikkelig men selve prossesen med f det bort gikk bedre enn forventet. Likevel m jeg innrmme at jeg har aldri flt meg s lite vakker fr som det jeg gjorde nr jeg s sluttresultatet. Jeg flte meg bedre nr jeg veide 150kg og det sier vel sitt.

    Heldigvis har jeg en veldig flott parykk og flte meg bedre med den enn jeg gjorde nr jeg hadde mitt eget hr p hodet. Det er skikkelig uvant og kaldt faktisk uten hr og jeg unngr speilene s mye som mulig. Prver trste meg med at det vokser ut igjen, men helt rlig s ser jeg helt forferdelig ut og jeg kommer ikke til dele bilder av mitt nakne hode her forelpig.

    Joachim var fotograf mens Kelly stod for klippen s det ble godt dokumentert :)


    Toppen av hodet


    Bakhodet. Begynte bli litt tynt ja!








    Og med parykk



  • Publisert: 26.03.2013, 14:58
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">30 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Livstegn

  • Publisert: 25.03.2013, 14:29
  • Kategori: Lymfekreft
  • Hei mine fine :)

    Alt str bra til med meg, snn etter forholden hvertfall. Setter stor pris p at dere klikker dere innom og legger igjen hilsninger selv om jeg er drlig til oppdatere. Sist cellegift slo meg helt ut og jeg har vrt sengeliggende helt til i dag. Matlysten har vrt p bnn og jeg fr i meg ca null nring. Det hjelper ikke akkurat p det allerede fravrende energinivet.

    I dag er jeg heldigvis litt bedre og tenkte meg en bitteliten tur p senteret for kjpe meg noe nytt kosety. Jeg gr ikke i annet for tiden og det jeg har svmmer jeg jo i. Fr se hvor lenge jeg holder ut men krysser fingrene for at jeg fr handlet det jeg m hvertfall.

    Ellers skal jeg til Kelly for ta hret i dag. Siste cellegift tok knekken p hret mitt ogs s n er det ca ingenting igjen p hodet. Kan dra det av i store hndfuller s da er det like greit f tatt det. Hele leiligheten er full av hr og dusjingen blir jo enn mer tiltak med hret s n skal det egentlig bli godt f det bort.

    Jeg tar med kamera og oppdaterer dere i morgen p hvordan det gikk. Ellers hper jeg dere har forstelse for at jeg ikke klarer oppdatere her like ofte som jeg nsker men jeg setter uendelig pris p hver og en av dere.

  • Publisert: 25.03.2013, 14:29
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">19 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Klar for ny cellegift

  • Publisert: 12.03.2013, 21:19
  • Kategori: Lymfekreft
  • I dag er siste dagen fr ny cellegift som er allerede i morgen. Tiden flyr og de gode dagene gr desverre alt for fort. Dersom det fortsetter i denne farten s er jeg ferdig med cellegift fr jeg vet ordet av det!

    Siden jeg n blir liggende i mer eller mindre en uke s har jeg alt for mye gjre fr den tid. I dag fikk jeg endelig kommet meg til legen for ta B12 spryte s jeg hper det kan hjelpe p en ellers drlig form. B12 skal tas hver 3 mned nr man er vektoperert og merket at det virkelig var p tide n. Jeg fikk ogs ny sykemelding og var innom jobb med denne. Kjempe koselig se kollegaer og sjefen igjen- Alltid like koselig innom jobb :)

    Jeg fikk ogs vrt p butikken handlet inn til den kommende uken. Det gr mye i ferdig mat og ting som er lett varme opp. Har cravet nuggets i flere uker og endelig hadde de ftt inn p butikken s jeg tok likegodt med meg to pakker. Helt siden operasjonen s har jeg spist knekkebrd med mager salami og begynte n bli mkk lei. Rebecca tipset meg om smreost med kryddersmak og roastbiff s jeg handlet med meg det hjem og herlighet s godt det var! Ikke ble jeg drlig av det heller s tommel opp for det :)

    Frysen min er ogs fylt med saftis siden jeg alltid blir sr i munnen etter cellegift. Da er jeg vel snn ca klar? S klar som jeg kan bli i det minste!


    Dagens lunch og meg i dag (104kg). Deilig kunne g med skinnjakke og solbriller igjen!



  • Publisert: 12.03.2013, 21:19
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">48 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Vektoperert kreftpasient

  • Publisert: 05.03.2013, 22:07
  • Kategori: Lymfekreft
  • Hei mine fine!

    Jeg har ikke glemt dere, eller bloggen men formen har vrt s drlig at jeg svidt klarer flytte meg fra sofaen. Dagene etter cellegiften begynte bra men jeg har vrt fryktelig sliten og fortsatt n s har jeg problemer med holde meg p bena. Hurra for blodtrykksfall og gastric bypass midt oppi det hele.

    Jeg har store problemer med f i meg mat fordi jeg blir drlig av alt. Kvalmen gir seg ikke fr det er p tide med nytt mltid s jeg gr rundt med en konstant kvalme i tillegg til at jeg er helt utmattet. I gr mtte mamma komme leke vaskehjelp slik at jeg fikk hengt opp en maskin med ty og skiftet p senga. Dusjingen er ogs ett kapittel for seg selv. Ikke nok med at halvparten av hret mitt ligger igjen i dusjen, men jeg holder ogs p svime av og stuper ned i sofaen med hndkle rundt meg.

    Akkurat som ikke det er ille nok f kroppen sprytet full av gift, jeg sliter ogs veldig etter vektoperasjonen min. Den gjr at jeg har mindre lyst p mat og at det er veldig begrensninger med hva jeg fr i meg. Mat smaker ikke det samme lengre og ingenting er godt. Blodtrykket mitt er ogs s lavt at jeg holder p g i bakken hver gang jeg reiser meg s det frste jeg skal gjre nr formen er litt bedre, er f tatt B12 spryta.

    Hvis noen hadde spurt meg n om jeg angrer p gastric bypassen min s ville svaret vrt ja. Jeg fler jeg har mer plager av den enn gleder. Klart er det gy se at vekten viser 107kg og bare syv kilo unna hva den var p barneskolen, but still.. Akkurat n skulle jeg nske at jeg kunne spise hva jeg ville uten tenke p dumping. Spesielt siden jeg dumper av alt som gr inn i munnen min.

    For vre helt rlig s har jeg det ganske tungt for tiden. Jeg har vanskelig med se ett lyspunkt og tenker at det ikke kommer til bli bedre. Jeg ser for meg tilbakefall med kreften og varige plager etter vektoperasjonen. Jeg er stadig innom bloggen til Anniken og tenker at hennes hverdag vil bli min hverdag. Sannheten er jo at hun har vrt fryktelig uheldig men jeg vet med meg selv at dersom det hadde vrt meg s hadde jeg gitt opp for lenge siden. Hvor i alle dager fr hun styrken sin i fra?

    Det er ogs tungt tenke p at det neste halvret blir tilbringt mer eller mindre p sofaen. Jeg er heldig hvis jeg fr 2 - 3 dager mellom hver cellegift hvor jeg er oppegende. Likevel m jeg prve tenke fremover og at det "bare" er for seks mneder. Folk sier hele tiden til meg at dersom det er noen som kommer seg igjennom dette s er det meg, men hvilken trst er det? Bare fordi jeg har kjempet ett hardt liv og har vrt ndt til bli "sterk" s betyr det at jeg automatisk klarer hndtere kreft i tillegg? Det kommer til ett punkt hvor nok er nok. Jeg er ikke sterk fordi jeg vil men fordi jeg ikke har noe annet valg.

    Helt rlig dere.. Livet suger!




  • Publisert: 05.03.2013, 22:07
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">25 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Frste cellegift kur over

  • Publisert: 28.02.2013, 18:40
  • Kategori: Lymfekreft
  • I gr hadde jeg min andre behandling med cellegift, noe som vil si at jeg er ferdig med frste kuren. Nr jeg skal inn p radiumhospitalet i April s vet de mer om hvordan kroppen min reagerer p cellegiften og hvor mange kurer jeg m ha men jeg har ftt beskjed om mellom 6 - 8. Det hres bedre ut enn 12 - 16 behandlinger, sant? Hehe..

    Heldigvis kan jeg ta cellegiften p sykehuset her i Kristiansand s jeg mtte opp halv ni for blodprver og samtale med lege. Imunforsvaret mitt var lavt, men ikke lavere enn forventet og blodprosenten var hy, noe som mest sannsynlig har med jerntilskuddet jeg tar. Jeg ble mtt av en hyggelig sykepleier som skal vre "min" de neste gangene jeg fr behandling. Hun begynte gjre alt klart og stakk nlen igjennom vap'en jeg har i brystet. Dette var ikke s vondt som forventet men heller ikke behagelig.

    Jeg fikk ogs mitt eget rom med seng og tv s jeg var veldig fornyd med det. Sykepleieren ble ogs med meg under hele behandlingen i tillegg til mamma som ogs var der. Denne gangen gikk det heldigvis fortere enn sist gang da hun gav meg cellegiften raskere. Allerede i ett tiden var jeg ferdig og da begynte vi rundt klokken ti.


    Her er jeg koblet opp til giften og kvalmebndene er p.


    Juletreet mitt

    Sist gang jeg fikk cellegift s var jo formen ok frem til fredagen men til n s var den verste dagen i gr. Jeg var gr og gusten i ansiktet og s sliten av utmattelse at det var ett stort ork bare reise seg fra sofaen. I dag har jeg vrt litt bedre selv om kvalmen har vrt der litt for mye og jeg har hatt ett par powernap'er p sofaen. Matlysten er ikke p topp s det gr i pytt i panne, pommes frites og frukt. Fr i det minste i meg noe.

    Jeg begynte jo ogs se p frustrerte fruer p nytt igjen. Egentlig fordi Lynette hadde kreft, selv om jeg trodde det var brystkreft. I gr kom jeg til episoden hvor hun fikk beskjeden og det viste seg vre akkurat det samme som jeg har. Hodgkins lymfom. Selv om dette er tv og ikke helt likt slik virkeligheten er s var det interessant se noen g igjennom det samme som meg.

    N gleder jeg meg til denne uka er ferdig og formen blir stigende. I dag er det nyaktig en uke til Rebecca kommer til meg og fredag neste uke reiser vi til Krager. Jeg gleder meg som en unge :-D

  • Publisert: 28.02.2013, 18:40
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">17 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Frste dagene etter cellegift

  • Publisert: 18.02.2013, 17:59
  • Kategori: Lymfekreft
  • Etter cellegiften var intatt p onsdagen var jeg ved godt mot og tenkte at dette kom til bli piece of cake. Jeg vknet opp tidlig torsdags morgen og ringte p sykepleierene for kvalmestillende. Dagen gikk ganske raskt frem til vi skulle ta helsebussen fra radiumen og til sykehuset i Kristiansand. Etter mange forskjellige beskjeder endte det opp med st ute i kulda vente p bussen i over en time. Nr jeg frst kom p bussen s var jeg sliten og drlig i formen. Fem timer p buss hjalp ikke akkurat..

    Jeg dro rett til tante og Simon og var der fra torsdag og helt til i gr. Det var veldig godt ikke vre alene selv om ikke formen var s alt for gal. Fredag var nok verst og ble tilbringt med haugevis av kvalmestillende og alt for mange timer svn. P lrdag var formen stigende og matlysten begynte komme tilbake. Tante lagde lammestek med rstipoteter og hjemmelaget rdvinssaus. Jeg fr vann i munnen bare av tanken, herlighet s godt det var! Vi s ogs taken 2 og hadde generelt en veldig koselig kveld. Jeg holdt ut helt til klokken nrmet seg tolv p kvelden i motsetning at jeg kastet hndkleet allerede i ti tiden de andre dagene.

    I gr var det p tide dra hjem til meg selv men frst var det rester av middagen p lrdag og ett besk hos farmor og farfar. Jeg var ganske langt nede de to frste dagene etter cellegiften og hvis det kan sammenliknes med noe s m det vre frste uken etter min gbp operasjon. I tillegg til vre konstant sliten, uvel og kvalm s har jeg hatt vondt i munnen og derfor suttet p isbiter ett par dager. Har nesten en feberflelse i kroppen men for yeblikket er formen generelt ganske ok. Jeg har mer energi n enn det jeg hadde etter operasjonen s dersom det blir slik hele veien s skal jeg komme meg greit igjennom det. Desverre kan man reagere forskjellig fra gang til gang men n er det heldigvis over en uke til ny cellegift. Thank god!

    Just because it hurts doesn't mean you're gonna die. You've gotta get up and try ♥






  • Publisert: 18.02.2013, 17:59
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">8 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Parykk og frste cellegift behandling

  • Publisert: 13.02.2013, 22:27
  • Kategori: Lymfekreft
  • I dag vknet jeg kjempe tidlig og fikk rett og slett ikke sove lengre. Jeg fant aldri noe god sove stilling pga smerter i vap'en men dagen i dag har bare flydd av grde. Frst kom det en sosionom innom for snakke om hva jeg hadde krav p i forhold til jobb, reise, ledsager og andre nyttige ting ogs var jeg prvde parykk. Det var en veldig spesiell flelse og selv om mange av dem var fine s var det noe som ikke helt stemte. Vi fant frst en som jeg likte godt men som var litt for kort til min smak og den var lys. Vi fant ogs en som var nesten sort og som var veldig lik min egen farge og den likte jeg bedre. P slutten s jeg at de hadde stilt ut en parykk som jeg syntes var nydelig og ville gjerne prvde denne. Med en gang hun satt den p s visste jeg at jeg hadde funnet parykken min. Den var nyydelig og s veldig ekte ut.

    Man fr jo dekket ett ganske hyt belp til hodeplagg og kan velge selv hvordan man vil bruke disse pengene. Den ene jeg fant var s billig at jeg kunne kjpt meg to av dem men s var jeg jo ikke helt fornyd med den og da blir det jo ikke til at den kommer til bli brukt. Den jeg likte best mtte jeg betale 1000kr for selv s det var en dyr parykk men til gjengeld s var det bde syntet og ekte menneske hr s den holder bedre. Som regel s bruker de bare syntet. Selv om jeg mer eller mindre hadde bestemt meg s ville jeg at Rebecca ogs skulle se s jeg booket ny time til senere p dagen.


    Akkurat n ligger den litt rart pga mitt eget hr som er under men jeg er veldig fornyd!

    Nr klokken ble to s fikk jeg en beroligende og de skulle begynne koble meg til apparatet. Akkurat da kom Rebecca inn dren s hun fikk med seg hele prosessen og jeg tror hun syntes det var veldig spennende. Frst mtte de rense rret ogs koblet de meg til kvalmestillende som jeg fikk intravenst og etterhvert saltvann som tok ca 30 minutter. I mellomtiden tok jeg med meg apparatet p luftetur og det pep hele tiden og jeg skjnte lite s jeg trykket bare p "OK" knappen. Haha!


    Her holder skjnne sykepleierstudenten Sandra p gjre klart rengjre slangene.

    Da vi kom opp igjen var det p tide begynne med cellegiften og den frste skulle jeg bruke to timer p og dette var ogs den sterkeste. Nr denne var ferdig s var det to p 15 minutter og tilslutt en p en time. I mellom s mtte slangen renses med saltvann s jeg brukte nok rundt 4 - 5 timer totalt men heldigvis kunne jeg bevege meg rundt som jeg ville. Familien kom p besk igjen og p slutten var det mte med kreftforeningen for barn som vi ble med p for prate med andre i samme situasjon og prrende + at vi fikk peppez pizza. Av en eller annen merkelig grunn s ble matlysten min p topp med en gang jeg fikk inn cellegiften og jeg spiste og spiste. Jeg har jo nesten ikke hatt matlyst siden jeg kom hit, sikkert pga nerver og forskjellig og n som alt er ferdig og jeg s hvor greit det faktisk gikk s var det akkurat som kroppen hadde lyst p alt. Kvalmestillende og armbndene tok desverre ikke knekken p dumping, s da vet jeg det! Haha..


    Her er jeg koblet opp til frste pose med gift (Den som er farget) ogs mtte Rebecca prve parykken min. Sant hun var fin??

    N fles faktisk formen veldig fin.. Jeg tok nettopp en kvalmestillende tabelett som skal tas morgen og kveld og dersom jeg kjenner kvalme s kan jeg f noe annet. Den jeg fikk i stad var visst forebyggende. Jeg kjenner lite at jeg har tatt cellegift bortsett fra at jeg er veeeeldig trtt og nesten litt svimmel pluss at jeg har litt vondt i halsen, nesten som om det er "trangt". Ellers er formen fin og jeg gleder meg til hjemreise i morgen.

    Er ogs s takknemlig for at jeg har verdens beste Rebecca her som er en fantastisk sttte oppi alt dette. Hun gikk nettopp hjem og det er litt tungt vite at jeg ikke fr sett ho p ett par mneder men vi har jo heldigvis telefoner osv. Hun kommer nok garantert til blogge om dagen i dag hun ogs og bloggen hennes finner dere her http://rebeccamaylam.blogg.no/.


    Verdens beste

  • Publisert: 13.02.2013, 22:27
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">17 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Oppdatering fra sykehussenga

  • Publisert: 12.02.2013, 22:32
  • Kategori: Lymfekreft
  • N har jeg endelig ftt til nettet her p sykehuset, eller rettere sagt.. Jeg gav opp og brukte mobilen som modem. Dagene mine har gtt i ett s da er det supert ha en s fantastisk venninne som Rebecca som kan oppdatere dere litt!

    I gr nr jeg vknet s merket jeg at jeg ikke var like tff i trynet som jeg var i innlegget p sndag. Jeg var kvalm og drlig i magen fra jeg stod opp satt meg p toget, da tok jeg nemlig en valium. Jeg sov mer eller mindre hele veien men vknet av og til at jeg var kvalm. Hurra for nerver som gr ut over magen! Da vi ankom sykehuset s kjente jeg at hele magen vrengte seg. Det vite at dette sykehuset hvor jeg skal tilbringe de neste dagene mine er ett rent kreftsykehus er veldig spesielt.

    Det frste jeg gjorde nr jeg kom var ta blodprver og siden de tappet meg s for blod s gikk jeg svimlende ut igjen. Ikke lenge etter var det klar for benmargsprven som har vrt noe av det jeg har gruet meg mest til. Heldigvis var det langt i fra vondt, bortsett fra da legen glapp nlen og den forsvant nedi rompe omrdet i stedet. Haha! De slet noe veldig med f ut en beinbit fordi skjelettet mitt visst nok var s sterkt og det var en veldig spesiell flelse nr de dro ut beinbiten men absolutt ingenting grue seg til!




    Egentlig skulle de ta benmargsprve p begge sidene men siden de hadde s problemer med s gav de seg heldigvis med den ene.

    Videre ut over dagen s var det samtale med lege og omvisning p avdelingen. Jeg har ftt "faste" sykepleiere som er heeelt fantastiske, de tar s godt vare p meg at jeg har ikke ord. Jeg fikk ogs beskjed om at jeg kunne f permisjon s jeg dro p besk til tanten og onkelen min som bor her i Oslo. Tante hadde laget fantastisk laks med masse godt tilbehr. Det var godt komme ut av sykehuset og vre med familie (Og Rebecca som er som familie). Egentlig kunne jeg sove borte men da mtte jeg vrt p sykehuset klokken tte i dag s onkel kjrte meg tilbake til sykehuset nr jeg var klar for legge meg.

    I dag ble jeg vekket klokken syv for beroligende fr jeg skulle legge inn vap'en. Klokken tte kom det en portr for trille meg ned (De triller meg over alt, ganske morsomt egentlig) og de begynte gjre klart. Det legge inn vap'en gikk ogs overraskende bra. Eneste som gjorde litt vondt var bedvlsen som sved en god del. Jeg merket heldigvis ingenting smerter nr de la den inn men n er det litt mt. Samme med der de har tatt benmargsprven..

    Jeg skulle jo ogs ta pet scan som jeg visste det ikke ble smerter av. Desverre var det mye venting s jeg brukte noen timer p det. Frst mtte de legge inn veneflon, s mtte jeg vente i en halvtime fr jeg ble lagt i en seng p ett rom. Etter litt tid her fikk jeg det radioaktive stoffet og mtte ligge med det en time ca. Heldigvis sovnet jeg s tiden gikk fort. I maskinen mtte jeg ligge helt stille i en halvtime s det var ogs en prvelse. Nr jeg endelig kom meg opp p rommet s kunne jeg spise mitt frste mltid. Mtte nemlig faste til bde vap'en og pet scanen.


    Det i midten er selve vap'en ogs gr det slange oppover i halsen. Nedover har jeg en slange som cellegiften skal komme ut i fra som heldigvis blir fjernet i morgen.

    Etter mltidet fikk jeg tatt meg en etterlengtet dusj ogs dro meg og mamma til byen en tur hvor jeg mtte Rebecca og mamma gikk luftet hodet litt for seg selv. Vi var innom ett par butikker og jeg kom hjem igjen med tre gensere og betalte ikke 400kr til sammen en gang. To fra vero moda og en fra zara. Kjempe gy finne ty p "normale" butikker!! Vi gikk ogs spiste indisk og endte opp med dele en middag. Jeg klarer jo ikke s mye s det holdt mer enn nok. Vi gikk ogs tok oss en kakao p uteservering fr jeg mtte mamma og vi tok taxi hjem.

    Ogs fikk jeg faktisk kjpt meg sjsyke armbnd. De skal jo funke mot det meste av kvalme OG cellegift s det er jo helt genialt. Jeg har jo vrt kvalm siden jeg kom p sykehuset s jeg sitter faktisk med bndene p i skrivende stund.

    I morgen blir det ogs fult opp med sosionom, psykolog, finne parykk og min frste cellegift behandling. Jeg fikk beskjed i dag om at jeg m beregne 12 - 16 behandlinger og seks til tte mneder. Krysser fingrene for at jeg tler cellegiften greit ogs kommer heldigvis Rebecca p besk og holder meg med selskap.

    Jeg fikk ikk tatt noen bilder fra middagsdaten med Rebecca, men heldigvis hadde hun med seg kamera. P bloggen hennes kan dere derfor se bilder fra hvordan kvelden vr var. Her finner dere innlegget http://rebeccamaylam.blogg.no/1360703376_indisk_date_med_beste.html.




  • Publisert: 12.02.2013, 22:32
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">6 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Frste dag p Radiumhospitalet

  • Publisert: 11.02.2013, 23:24
  • Kategori: Lymfekreft
  • Hei kjre lesere! I dag er det ikke Kristine selv som oppdaterer dere her p bloggen, men jeg, Rebecca! Jeg m innrmme at det er spesielt blogge for andre, men veldig artig ogs!

    Men over til Kristine og hennes dag. Som dere sikkert har ftt med dere s er hun i Oslo for sin frste cellegiftbehandling. I dag da hun kom p Radiumhospitalet tok hun noen blodprver (8 glass!!) og beinmargsprve. Hun hadde gruet seg litt til den, men det gikk mye bedre enn forventet.

    Etter hun var ferdig dro hun til sin familie her p Ekeberg - jeg dro ogs opp for treffe henne og vi ble servert en kjempe god fiskemiddag! Vi prata om det hun hadde gjort og det som skal gjres i lpet av uken. Da vi satt i sofaen pirket hun seg litt i nakken hele tiden, og spurte meg om det var noe der - og det var det. Legen hadde klart glemme f ut alle stingene, s det stakk ut en sort trd fra nakken! Ikke veldig bra, men godt hun skal rett p sykehuset slik at hun kan fjerne det. Stripsen p sret fra beinmargsprven hadde ogs lsnet s plasteret hadde bldd ut... Igjen, godt hun er der slik at alt kan fikses! Det var veldig godt se henne igjen og veldig hyggelig treffe familien hennes igjen!

    I morgen skal hun sette inn en VAP (Venous Access Port) som er ett lite kammer som legges under huden. Det er her cellegiften skal inn. Hun skal ogs ta en PET scan (Positron emisjons tomografi) som er en diagnostisk underskelse som gjr det mulig fremstille bilder som viser aktivitet i celler og vev ved hjelp av radioaktiv vske som settes inn intravenst.

    Vist formen hennes er god i morgen skal jeg treffe henne i byen og vi skal spise middag sammen. Det er nok godt f kommet seg litt vekk fra sykehuset ogs inniblandt, s jeg krysser fingrene for at hun fler seg fin nok til det.

    Hper dere syntes det er greit med meg som oppdaterer i dag og kanskje noen ganger til i lpet av turen hennes her! :) Jeg kommer ogs til oppdatere p min blogg om dagene fremover med Kristine, s bare titt innom om dere har lyst :)

    Ha en fin kveld!

  • Publisert: 11.02.2013, 23:24
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">12 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Tanker fr avreise

  • Publisert: 10.02.2013, 18:46
  • Kategori: Lymfekreft
  • N er jeg mer eller mindra pakket og klar for avreise i morgen tidlig (Natt). Toget vrt gr herfra halv seks i morgen tidlig s taxien blir bestilt til kvart p fem. Gjesp! Kommer til sove hele veien til Oslo. Jeg har pakket nesten en full trillekoffert men det er s kjedelig fle at man magler noe nr man er p sykehus eller generelt er bortreist. Jeg har tatt med massevis av koseklr og kun ett "pent" antrekk dersom vi skal ut spise eller noe. Dataen, iPaden, speilrefleksen og diverse ladere blir ogs sklart med.

    I veska har jeg allerede pakket ned smertestillende og beroligende slik at jeg er klar for det sykehuset mtte ha by p. Hehe.. Tenkte ogs ta med meg noen knekkebrd i tilfelle jeg blir sulten eller det er vanskelig f tak i "min" type mat.

    Egentlig er jeg ganske rolig for hele uken som mtte komme.. Jeg tenker som s at det er ingen vei utenom s hva er da vitsen med grue seg? Da er det bedre gjre det beste ut av det og ta utfordringene som de kommer. Jeg VET at benmargsprven kommer til gjre vondt men det er fem minutter med intens smerte ogs gr det jo over, sant? Alle prvelsene jeg mtte ha de neste mnedene kommer til g over og jeg tror det er viktig tenke slik for komme seg igjennom det.

    Likevel er det rart at jeg offesielt blir en kreftpasient fra neste uke. Jevnlige cellegift behandlinger og andre utfordringer str p planen men s er det jo godt komme i gang slik at jeg blir fortere ferdig med det. Jeg skal komme sterkere ut av dette og n er jeg lei av at livet alltid velter meg overrende og sparker meg mens jeg ligger nede. Never again! Livet har tullet med feil jente :)




  • Publisert: 10.02.2013, 18:46
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">20 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    En stor takk

  • Publisert: 09.02.2013, 16:03
  • Kategori: Lymfekreft
  • N kom det nettopp en ukjent mann p dra her med en gigantisk blomst til meg. Inni l det ett kort med en hilsen fra verdens beste avdeling p jobb og fantastiske kollegaer. Jeg ble helt rrt! Den var s fin og jeg satt kjempe stor pris p det. TUSEN TAKK alle sammen!! Jeg kommer snart tilbake til dere igjen









    Hvis ikke jeg har verdens beste arbeidsplass og kollegaer s vet ikke jeg!

  • Publisert: 09.02.2013, 16:03
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">3 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Radiumhospitalet p mandag

  • Publisert: 07.02.2013, 20:00
  • Kategori: Lymfekreft
  • I dag har jeg vrt p besk hos ei som mamma kjente som nettopp har blitt frisk fra lymfekreft. Det var veldig godt prate med noen som har vrt igjennom det samme og ikke minst s var hun s utrolig positiv. Mens jeg satt hos henne s fikk jeg faktisk telefon i radiumhospitalet som ville ha meg inn allerede til mandag. De sa ikke s mye annet enn at benmargsprven ble tatt enten sent p mandag eller p tirsdagen. Heldigvis trenger jeg ikke sove p sykehuset selv om jeg blir innlagt s hper p sove hos Rebecca og Hans ett par netter. Jeg har jo ogs familie i Oslo pluss at mamma blir med meg inn s det er godt.

    Det er rart tenke p at neste gang jeg kommer hjem s er kroppen min full av gift. Likevel gleder jeg meg til f mer svar enn det jeg har n og ikke minst bli frisk. Jeg gleder meg sklart ikke til den kommende uka eller begynne p cellegift men desto fortere jeg begynner, desto fortere blir jeg frisk! Jeg vil ogs prve ha det litt koselig oppi dette s middagsdate og shopping er allerede planlagt. Heldigvis blir det ikke noe cellegift fr p slutten av oppholdet..

    Jeg lurer ogs litt p om jeg skal f Rebecca til oppdatere dere nr jeg ikke har mulighet? Dataen blir sklart med men det kan jo vre greit med litt blogghjelp :)

    N har jeg nettopp kommet inn dra etter ha vrt med Helene i stallen hos fine Ymir. Ingenting er som litt Ymirkos og jeg er fortsatt like forelsket i den hesten. Helene lurte p om jeg ville ri og siden jeg ikke har sittet p en hest siden i sommer s sa jeg sklart ja. Nr jeg skulle opp han s stod jeg p en benk slik at det er litt lettere komme opp og jeg merket stor forskjell sist jeg skulle opp at det var mye lettere nr jeg hadde gtt ned ti kilo. Denne gangen hadde jeg absolutt ingen krefter og slet skikkelig med komme meg p. Det var da jeg merket hvor mye muskler jeg har mistet og ikke minst hvor utmattet jeg faktisk er.. Null overskudd! Nr jeg frst kom meg opp s var det fantastisk s jeg skal absolutt bruke Ymir til litt terapi for sjela fremover (S fremt kreftene er p plalss).






    Det er litt bedre med hest p sommeren alts. N skal jeg hoppe rett i dusjen for f varmen i meg!


    I morgen skal jeg forresten til ernringsfysiolog! En som har peiling p bde gastric bypass OG kreft. Spennende..


  • Publisert: 07.02.2013, 20:00
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">12 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Jeg tok det ikke alvorlig

  • Publisert: 06.02.2013, 21:44
  • Kategori: Lymfekreft
  • Jeg husker s godt den frste tiden jeg kjente en klump p halsen.. Det var i fjor hst. Jeg fortalte det til ett par rundt meg som sa jeg burde p sjekket det, men det plaget meg jo ikke. I tillegg har jeg drlig erfaring med helsepersonell og leger som aldri tar meg serist. Etterhvert begynte jeg google hva dette kunne vre og fant fort ut at det var hovne lymfeknuter. Det var liten sjans for kreft selv om disse var hovne s jeg tenkte ikke noe p det..

    Sannheten er vel at jeg var redd for sjekke det ut i tilfelle det var noe alvorlig. Den flyttet jo p seg og til tider var den s stor at du kunne se den bule ut av halsen. Det finnes jo ogs andre symptomer p lymfekreft men disse visste jeg ikke om. Kle blant annet.. Jeg har lenge hatt en intens kle p fttene og bena. Det har faktisk vrt s ille at jeg har kldd meg til blods.

    Utmattelse er ogs ett tegn p lymfekreft og jeg har lenge vrt mye sliten. Fr operasjonen min s gikk jeg kun p jobb og hjem fordi jeg ikke orket annet. Hvis jeg hadde planer med venninner s kunne jeg finne p lyve og si at jeg var syk eller komme med en annen unnskyldning fordi jeg rett og slett var s sliten at jeg ikke orket. Jeg tok det ikke alvorlig og tenkte at det var p grunn av overvekten. Mange mister jo energien da.. Planen var jo ogs begynne jobbe s smtt igjen og jeg husker jeg gruet meg skikkelig. Jeg gledet meg masse til komme tilbake til fantastiske kollegaer og jeg er veldig glad i jobben min men jeg gruet meg for mtte g p jobb hver dag selv om det bare var for ett par time fordi jeg er var konstant sliten. Det virket heller ikke som om folk rundt meg forstod hvor sliten jeg faktisk var. Eller er..

    I dag fikk jeg ogs vite at hormonforstyrrelser kan vre grunnen til lymfekreft og det kan stemme veldig godt med meg. Jeg har jo hatt pcos som er ufarlige cyster p eggstokkene som gjr at man fr hormonforstyrrelser. N etter operasjonen er hormonene helt p villspor s det skulle ikke forrundre meg. Jeg fikk ogs tips om beske "mirakel mannen" Are Thoresen. Vi har vrt mye hos han med hestene og kjrte i flere timer kun for at han skulle se p hestene og behandle dem og n viser det seg at han ogs jobber med kreftpasienter. Han kan visst ikke behandle kreften men han kan behandle rsaken til hvorfor man fikk kreften slik at ikke det kommer tilbake igjen. Jeg tenker at det er verdt prve hvertfall..

    Men kjre lesere.. Dersom du fler at noe er galt, s sjekk opp i det! Det kan faktisk vre snakk om liv eller dd.




  • Publisert: 06.02.2013, 21:44
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">11 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Er kampen verdt kjempe?

  • Publisert: 05.02.2013, 15:20
  • Kategori: Lymfekreft
  • I gr kveld ble jeg sittende lenge lese blogger av folk som har ftt samme diagnose som meg og prosessen de gr igjennom. Det var mange tanker som svirret rundt i hodet mitt og det tok ikke lange tiden fr jeg tok meg selv i tenke "Er det verdt det?" Med s mye ondskap og sykdom som er i verden s er ikke dette den eneste kampen jeg har kjempet eller kommer til kjempe. Er meningen da at jeg skal kjempe den tyngste kampen i mitt liv med mneder med smerter, kvalme, oppkast og sykehusinnleggelser kun for oppleve mer vondt i de kommende rene? Er livet virkelig s fint og flott at uansett hvor vondt jeg har det i de kommende mnedene s vil det vre verdt det?

    N hres det ut som om jeg er kjempe suicidal og deprimert og det er ikke tilfelle. Jeg er bare sliten.. Jeg er sliten av livet, jeg er sliten av ha det vondt inni meg, jeg er sliten av vre sterk hele tiden. Jeg er ikke sterk av nske, jeg er sterk fordi jeg ikke har hatt noe annet valg. Hvor lenge kan ett menneske vre sterk fr det sier stopp og man ikke har krefter igjen til kjempe med?

    For vre helt rlig s vil jeg ha svar fra legene p radiumhospitalet hva som skjer dersom jeg ikke nsker behandling og hvor lang tid jeg da har igjen. Kanskje min tid har kommet? Om det hadde vrt tilfelle s hadde det vrt helt ok. Jeg har hele veien sagt at jeg ikke er redd for d. Da slipper jeg i det minste flere skuffelser, sykdommer og andre urettferdigheter. Samtidig s kan jo livet vre s vakkert og kanskje jeg sitter om ti r og tenker at jeg var dum som i det hele tatt tenkte tanken p gi opp fordi jeg har hatt noen fantastisk fine ti r. Jeg er spent p fremtiden og hva den vil bringe, samtidig som jeg er overbevist om at jeg nsker ikke leve det livet jeg gjr n dersom jeg en gang blir frisk fra kreften.

    Jeg gruer meg s.. Jeg gruer meg til alle prvene som jeg VET vil vre smertefulle. Jeg gruer meg til bli innlagt. Jeg gruer meg til sitte flere timer hver andre uke med gift sprytet inn i kroppen min. Jeg gruer meg til alt jeg fortsatt ikke vet svaret p..

    Vil det virkelig bli verdt det?




  • Publisert: 05.02.2013, 15:20
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">42 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Det er s uvirkelig

  • Publisert: 03.02.2013, 20:04
  • Kategori: Lymfekreft
  • Helt siden jeg fikk beskjeden om kreft p torsdag s har jeg gtt rundt i min egen verden, nesten i transe.. Reaksjonen fra dem rundt har vrt utrolig stttende og selv om kommentarene "Jeg vet ikke helt hva jeg skal si" gr igjen, s er det godt bare vite at dere er der.

    Therese var s snill og nok en gang pnet hjemme sitt for meg, lagde god mat til meg, fikk tankene mine over p andre ting men var ogs villig til snakke om alt det som skjer n. Bde fredag og lrdag var vi i stallen og var p kjretur med hesten hennes. Det var sol og skikkelig pskevr. Idyll

    P fredagskveld dro jeg p besk til "mormor" og Kjell fordi Rebecca og Hans var kommet til Kristiansand igjen. Det var godt med noen gode klemmer, varmende ord og en kjrlig atmosfre. Lrdagsformiddag dro jeg tilbake til Therese og var der til i dag. Jeg dro rett for hente Rebecca og Hans fr vi dro p brudeshow ogs kjrte de videre til toget hjem. Rett etter mtte jeg ei god venninne jeg ikke har sett p en stund som har ftt hjernesvulst og skal inn operere allerede til torsdag.

    Selv om de siste dagene har vrt fine s vet jeg at dette bare er begynnelsen.. Ukene og mnedene fremover kommer til bli ett rent helvette og jeg tror det kommer til bli den tffeste perioden i livet mitt, spesielt nr jeg sliter fra fr p grunn av slankeoperasjonen. Hurra for dobbel kvalme og enn mer utslitt!

    Jeg m ogs si TUSEN TAKK for alle gode kommentarer dere har kommet med de siste dagene. Det varmer mer enn dere tror og jeg kommer til blogge like rlig om kreften som jeg har gjort om overvekten. Jeg vil ikke gi slipp p overvektsdelen av bloggen s det kommer til bli en lett blanding. N venter jeg ogs bare p innkalling til Radiumhospitalet hvor jeg skal innom masse prver og f min frste cellegiftkur. Det er fortsatt s uvirkelig og har nok ikke gtt opp for meg hva jeg skal igjennom og hvor alvorlig det faktisk er. JEG HAR KREFT!! Huff, det fles s rart skrive..

    Og til alle nre, kjre og andre bekjente.. Selv om dere ikke vet hva dere skal si eller gjre, s bare vis at dere er der. Send meg en melding, ring meg, kom p besk.. Det holder i massevis ♥ Ogs er jeg fortsatt samme Kristine s jeg setter pris p om dere ikke behandler meg som jeg er ddssyk. Hehe..

    Fant forresten bloggen til ei p 23r som nettopp har blitt frisk av lymfekreft. Har sittet lest hele bloggen hennes n og den finner dere her http://kjerstihoiby.blogg.no/.





  • Publisert: 03.02.2013, 20:04
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">18 kommentarer
  • Kategori: Lymfekreft

    Jeg har kreft

  • Publisert: 31.01.2013, 22:12
  • Kategori: Lymfekreft
  • Hvordan begynner man ett blogg innlegg hvor man skal fortelle at man er alvorlig syk? Jeg velger g rett p sak og fortelle dere sannheten.. Forrige mandag var jeg hos en overlege p p poliklinikk for blodsykdommer. Han sendte meg videre til kirurg p NH avdeling og jeg ble operert p onsdagen for ta biopsi av lymfeknuter jeg hadde p halsen. De oppdaget nemlig disse lymfeknutene da jeg var p sykehuset i Arendal og herfra har det gtt slag i slag.

    I dag var jeg tilbake igjen hos overlegen som skulle gi meg resultatet p biopsien og den var verre enn forventet. Jeg har en type lymfekreft som heter hodkins lymfom. Dette er en veldig sjeldent type kreftform og i 2010 var det kun 130 stykker i hele Norge som fikk diagnosen. Non Hodkins lymfom er derimot mer vanlig. Prognosene for overleve er 80% s heldigvis er det store sjanser for at jeg blir helt bra igjen. Likevel m jeg inn p radiumhospitalet allerede neste uke eller uken etter for ta beinmargsprve og legge inn en liten brikke i brystet som jeg skal f cellegift i. Jeg m da vre i Oslo i mellom 4 -5 dager ogs vil prvene gi svar p om jeg m til Oslo for videre cellegift eller om det kan tas her i Kristiansand.

    Ut i fra hva legen kunne si n s tar det rundt ett halvt r fr jeg blir frisk igjen (Om jeg blir frisk). Jeg kommer ogs til miste hret, noe som var min strste bekymring men heldigvis fr jeg dekket parykk og de parykkene jeg har sett p til n er mye finere enn mitt eget hr s det skal nok g veldig bra.

    Det har blitt mye trer i dag og vrt en fryktelig tung dag.. Jeg har fortalt mine nrmeste det og prvd vre sterk, for jeg er sterk. Likevel er det veldig uvirkelig tenke p at jeg har kreft.. Jeg har en ondartet kreft. N skulle det jo vre min tur til skinne, jeg skulle tilbake p jobb, jeg skulle begynne trene og jeg skulle jobbe mot f den kroppen jeg alltid har nsket.

    MEN.. Jeg er sterk og dette skal g bra. Jeg er fortsatt ung, hret kommer til vokse ut og nr jeg har kicket kreften som jeg vet jeg kan, s skal jeg leve livet til det fulle og DA er det min tid til skinne.

    Forelpig kommer jeg ikke til svare p sprsml her p bloggen men jeg skal skrive s utfyllende innlegg som jeg kan etterhvert. Jeg nsker ogs vre rlig om det fordi jeg finner en utrolig god sttte i dere og i stedet for at det skal bli mye spekulasjoner s er det bedre vre rlig. Det jeg skal igjennom n er jo ogs ganske vanskelig skjule over lang tid.

    Ellers gr det igrunnen greit.. Det er fortsatt uvirkelig men jeg har s mange fantastiske personer rundt meg som bryr seg s telefonen min har gtt i ett i dag. Jeg prver svare dere alle og jeg setter virkelig pris p hver eneste melding og kommentar selv om jeg kanskje er drlig p svare.

  • Publisert: 31.01.2013, 22:12
  • Kategori: Lymfekreft
  • #comments">108 kommentarer