Når man har hatt ett vekttap på 80kg så sier det seg selv at man sitter igjen med litt ekstra hud på kroppen. Jeg er i utgangspunktet en selvsikker jente som gikk rundt i bikini på stranden både her hjemme og når vi var på tenerife uten å bry meg særlig om huden. Problemet med huden er mer fysisk som da også gjør at jeg får dekket hudfjerning igjennom det offentlige.
Jeg begynte å søke for lenge siden men det har vært litt av en prosess frem til nå. Først søkte jeg på offentlige sykehus som Skien og Moss men når jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente to år kun på konsultasjon så begynte jeg å lete etter sykehus med kortere ventetider. Fritt sykehusvalg ble sjekket mer eller mindre daglig for å finne ut hvem av de private som hadde avtale på hva og hvor lang ventetid det var. Valget falt på Aleris Oslo som jeg var på konsultasjon hos men kirurgen der mente at jeg hadde for mye hud til hva de hadde avtale på så han anbefalte meg å søke ett annet sted. Det han mente med det var at jeg ikke ville få ett bra resultat på armene uten axille plastikk som det heter (Fra armhulen og nedover). Jeg søkte også på teres i Stavanger men de mente jeg trengte mer overvåkning pga kreften enn hva de kunne gi meg.
Armene mine slik de er i dag. MYE overflødig hud!
Etter flere avslag begynte jeg å få øynene opp for aleris bergen og dr busch som er en av landets dyktigste kirurger. Jeg var inne på konsultasjon hos han i januar hvor han godkjente meg for omvendt t-snitt (Bukplastikk hvor du har snitt fra puppene og ned, samt vertikalt fra hofte til hofte), arm med axille og lår. Puppene mente han så ut som en 70åring sine men at det kun var kosmetisk. Dette var det jeg ønsket å ta i første omgang men nå har jeg blant annet begynt å få gnagsår under rumpa når jeg trener osv så mulig jeg ønsker å ta denne også etterhvert.
Når det gjelder puppene så gav jeg meg ikke selv om jeg fikk avslag i Bergen og sendte ny henvendelse til Ibsensykehuset i Porsgrunn. Her har de kun avtale på reduksjon og ikke løft men ofte tar de løft som "reduksjon". Kirurgen her sa at han kunne godkjenne meg for reduksjon men at puppene mine ville bli så små siden jeg hadde lite brystvev igjen og at jeg dermed ikke kom til å bli fornøyd. Etter mye betenkningstid fant jeg dermed ut at jeg betaler for løft med innlegg av egen lomme. Det er tross alt en kropp jeg skal leve med i mange år til og da er det viktig å være fornøyd.
Forrige mandag fikk jeg allerede brev om time til bukplastikk Bergen og datoen er satt til 20 april. Første reaksjonen min var ekstrem angst og tårer som bare trillet. Hvorfor? Jeg burde jo glede meg til dette.. Likevel er det en fryktelig stor operasjon og noe jeg ikke hadde gjort dersom det faktisk ikke var nødvendig. I mitt tilfelle er det ikke slik at magen er litt slapp men her er det hvertfall 3kg med hud som skal fjernes og det er kun på magen!
Slik ser magen ut hvis jeg bøyer meg litt fremover.
Nå som det har sunket inn litt så gleder jeg meg til å bli kvitt bolledeigen min. Jeg gleder meg til å ha på meg stramme bukser uten at hele magen henger over bukse linningen. Jeg gleder meg til å slippe å bruke lag på lag for å skjule magen. Jeg gleder meg til å slippe å rense navlen for infeksjoner og ikke minst gleder jeg meg til å kunne trene uten at magen slår puppene opp i fjeset mitt hvis jeg hopper rundt.
Tiden fremover kommer nok til å bli tung og smertefull men jeg håper og tror at det skal bli verdt det. Vektnedgangen var jo bare en liten brikke oppi alt og nå fortsetter veien videre med å holde vekten men også bli kvitt huden. Jeg er en normalvektig person med huden til en overvektig og det er ikke slik det skal være. Jeg føler meg ikke slank når jeg ser meg i speilet fordi huden tar for mye plass og minner meg om den jeg var før.
Når man skal inn og operere så må man slutte å røyke og i dag er første dagen uten røyk. Jeg har aldri prøvd å slutte å røyke fordi jeg rett og slett ikke vil. Derfor er motivasjonen min nå at jeg ikke trenger å slutte men jeg må holde meg til jeg er ferdig operert. Det er mye større fare for komplikasjoner når man røyker og jeg har sett MYE forferdelige bilder om folk som har fått nekrose og gått rundt med åpen buk. Da ønsker jeg heller å gå noen uker uten røyk. Ingen tvil om at vektnedgangen har sin pris og jeg håper det blir verdt det til slutt..