Oppskrift: Sjokoladekrem med sukkerfri nonstop


Tidligere har jeg lagt denne ut både på facebook og instagram men her kommer en litt bedre forklaring med bilder. Denne er en gjenganger her hjemme hvis jeg er fysen på noe godt men også for å få i meg ekstra proteiner. Normalt pleier jeg å droppe nonstop'ene men av og til er det godt med litt ekstra søtt på. Eneste den inneholder er banan og proteinpulver så det er en perfekt måte å få i seg proteiner på i stedet for å drikke pulveret som en shake. Og det smaker sååå godt!

 



Du trenger:

- En hel frossen banan i skiver
- Proteinpulver (Jeg bruker 1 1/2 scoop)
- Atkins sukkerfri nonstop

 



Jeg pleier å ta opp bananen ca 30min før jeg skal bruke den, ellers får du ikke konsistensen du ønsker. Kjør bananen og proteinpulver i en blender og ha nonstop over. Enklere blir det faktisk ikke!

 




Status nesten en uke etter hudfjerning


I morgen er det en uke siden jeg la meg under kniven i Bergen og formen er overraskende bra. Så lenge jeg sitter/ligger i ro har jeg nesten ingen smerter med med en gang jeg skal bevege på meg så stikker det og drar i sårene så det er tydelig at de har strammet godt inn. Verst er det på morgenen når jeg har ligget en hel natt. Da går det fort noen minutter med intense smerter før det gir seg.

Dagene blir stortsett tilbringt liggende på sofaen og siden jeg går på endel sterke smertestillende og har vært igjennom en såpass omfattende operasjon så sover jeg opptil flere ganger til dagen. Det skal ingenting til før jeg blir helt utslitt og bare en dusj kan gjøre at jeg ikke klarer særlig mye resten av dagen.



Men nå er det jo ikke slik at jeg bare kan ta av meg tøyet og hoppe i dusjen. Her må bodyen av, plasterene fjernes, jeg må dusjes og etterpå må tapen fønes tørr så det er litt av en prosess. Det ser også ut som alt gror veldig greit og ingen tegn til infeksjon ennå så nå føler jeg at jeg er over den mest kritiske tiden. Tenkte jeg skulle skrive ett eget innlegg om dette med infeksjon og hvordan man kan forebygge det så enkelt mulig hjemme og hva man skal gjøre hvis det først dukker opp noe. Jeg har reaserchet og spurt venninner som er sykepleiere osv bare for å være godt nok forberedt og det tror jeg er gull verdt.

På onsdag er det ti dager siden operasjonen og da skal det fjernes noen tråder, tapen kan byttes og puten jeg har på magen i bodyen kan også fjernes. Det skal bli så godt! Jeg skal også dele bilder med dere etterhvert med foreløpig er det så hovent og ikke mye pent at det er ikke så gøy med før og etter bilder da.


Slik blir dagene mine tilbringt, med pute under knærne for ekstra støtte.

Og gjett hva dere? Jeg har allerede fått time til ny operasjon så den 23 juni skal jeg inn å ta arm m/axille og brystløft + innlegg. Jeg har jo fått dekket arm og axille i Bergen og puppene ett annet sted men da reduksjon og skulle jeg gjort det så måtte jeg vært igjennom to ekstra operasjoner i forhold til hva som er nødvendig så derfor velger jeg å betale for brystene selv i Bergen sammen med arm operasjonen slik jeg slipper flere narkoser, mer tid borte fra jobb og generelt mindre helingstid. Jeg gleder meg sååå til å få tatt overkroppen for det er det som har plaget meg mest og det som er mest synlig.

 


Også har Bentley endelig kommet hjem igjen. Såå godt med litt Bentley kos igjen.

Ellers lurte jeg på om jeg skulle ha en spørsmålsrunde her på bloggen siden jeg likevel har så god tid fremover? Det har jo skjedd ganske mye i livet mitt den siste tiden så kanskje det er noe dere lurer på. Ja eller nei til spørsmålsrunde?

 

 

Overstått bukplastikk


Hei dere!

Nå har jeg kommet hjem fra Bergen og er klar for å oppdatere dere om di siste dagene mine. Vi reiste til Bergen på søndag ettermiddag og sjekket inn på scandic ørnen i seks tiden på kvelden. Solen skinte så vi bestemte oss for å dra ut å nyte de siste timene av finværet. Først dro vi ned på starbucks å kjøpte oss en kaffe før vi satt oss på bryggen og nøt livet. Videre derfra dro vi på fridays og spiste en bedre middag. Dersom jeg er ett sted de har fridays så kan jeg ikke unngå å dra innom minst en gang! Hehe..











Når vi kom tilbake til hotellet så var det på tide å forberede seg til morgendagen. Jeg måtte dusje hele kroppen i hibiscrub og ta på meg helt rent tøy. Det ble en tidlig kveld og siden jeg ikke skulle møte på aleris før klokken 11 så hadde vi veldig god tid på morgenen også. Da dusjet jeg på nytt i hibiscrub, tok en del piller og måtte jo såklart faste.

Når vi kom frem til aleris så fikk jeg skifte til sykehusklær, ble tegnet på av kirurgen også var det rett inn til operasjon. Heldigvis hadde jeg tatt en valium for å holde nervene litt under kontroll men det kom noen tårer likevel. Det tok heldigvis ikke lang tid før jeg sovnet og når jeg våknet igjen på oppvåkningen så hylte jeg av smerter fordi det var så vondt. Sykepleieren gav meg masse smertestillende, kvalmestillende og lot meg få se Paul og da ble det straks bedre. Resten av dagen gikk egentlig bare til soving og hente seg inn igjen.

Dagen etter skulle drenene tas og dette hadde jeg gruet meg VELDIG til (Dren er to små slanger som er festet inni kroppen for å få ut evt blod). I det hun dro ut det første drenet så kjentes det ut som jeg raknet innvendig men heldigvis gikk smerten fort over. Med en gang drene var tatt så kunne jeg dra tilbake til hotellet som lå ca 500 meter unna aleris og det gikk faktisk veldig greit å gå dit. Når jeg kom på hotellet så fikk jeg rullestol slik at Paul kunne trille meg rundt hvis jeg trengte det men at jeg prøvde å gå så mye som mulig.

Vi hadde en natt på hotell og dro hjem igjen i går. Jeg var veldig glad for at vi hadde en ekstra natt i Bergen og hadde gruet meg veldig til hjemreisen. Heldigvis fikk jeg masse smertestillende og rullestol på flyplassen så det var absolutt ikke noe å grue seg til.

Første natten hjemme har også gått veldig greit. Jeg tar nesten ikke smertestillende nå og har lite vondt når jeg sitter i/ligger men det strekker godt i sårene når jeg beveger meg. Kirurgen fjernet 1,8kg hud og fettsugde 500gr så det var endel som ble fjernet! Kjempe merkelig å plutselig ikke ha noe som henger lengre men det føles fantastisk godt! Ellers merker jeg det tar på med operasjon og sover nesten hele tiden. I dag hadde jeg første dusjen og alt ser bra ut foreløpig, det vesker litt fra navlen med det er helt normalt. Er også veldig hoven så gleder meg til å se det ferdige resultatet om noen uker til når alt har "satt"seg. Ellers må jeg også få skryte av den fantastiske behandlingen jeg har fått på aleris og ikke minst min fantastiske mann som duller og daller og gjør alt for at jeg skal ha det så greit som mulig. Jeg er så heldig :)




Vi pratet også om neste operasjon som enten blir i juni eller august. Da er det arm m/axille og brystløft med innlegg som står på planen. Løft og innlegg må jeg betale for selv, men da slipper jeg i det minste og igjennom så mange operasjoner. Jeg er hvertfall kjempe fornøyd og har så langt hatt en veldig positiv opplevelse med hele prosessen :)

 

 

Jeg skammet meg over kreften


Jeg snakker sjeldent om det faktum at jeg har hatt kreft. Det høres så rart ut og både si å skrive. Meg, kreft liksom? Når jeg tenker over hele prosessen så føles det ut som en uvirkelig drøm. Et mareritt som aldri en jente på 23 år burde oppleve. 

Nå er det over to år siden legen min fortalte meg at klumpen de fant på halsen min viste seg å være ondartet svulst. Jeg ville i utgangspunktet ikke snakke høyt om det fordi jeg skammet meg. Jeg har alltid vært en sterk person som ikke liker å vise følelser eller å vise svakheter. Det å få kreft gjør at man bli svakere enn noen gang og dette ønsket ikke jeg å vise. Håret forsvant, jeg var grå i fjeset og kroppen var så ødelagt at jeg ble sengeliggende. Likevel smilte jeg til dem rundt meg og prøvde å late som jeg var sterk. Bak husets fire vegger kom tårene, fortvilelsen og skammen. Jeg ønsket ikke at noen bortsett fra de helt nærmeste skulle se hvordan jeg så ut. Jeg likte ikke å vise meg offentlig og bloggen ble hvertfall satt til side.



Når jeg var ferdig med cellegift behandlingen så begynte formen og komme seg, jeg fikk farge i fjeset igjen men håret vokste ikke ut på en stund. Jeg brukte derfor parykk lenge etter endt behandling men jeg var flau når folk spurte meg om den. Jeg klarte ikke å glede meg over at jeg endelig var frisk og hadde vunnet kampen mot kreften. Jeg kjente bare på skammen over å måtte bruke parykk og hvor fæl jeg så ut når jeg ikke brukte denne.

Hvis jeg tenker tilbake på hvordan alt begynte så er det så uvirkelig.. Jeg hadde ingen symptomer og var jo frisk. Det var cellegiften som gjorde meg syk. Slik føltes det hvertfall.. Det var bare flaks at legene oppdaget kreften da jeg tok en CT etter slankeoperasjonen som viste hovne lymfeknuter. Likevel hadde jeg symptomer, uten å tenke at det kunne være noe alvorlig. Jeg klødde under bena.. Hvem tenker at det kan være noe farlig? Hvem oppsøker lege kun på grunn av litt kløe? Ikke meg hvertfall. Tenk på det neste gang dere føler noe er galt. Oppsøk lege uansett! Neste gang kan det faktisk være du som får kreft.

Det ble meg denne gang men det kunne like godt vært deg..






Bytur i finværet


Denne helgen passer vi småbrødrene mine og siden det nærmest var sommer på sørlandet i dag så bestemte vi oss for å ta med unger og hund på en liten bytur. Vi dro først ned i nupen for å lufte Bentely og la ungene leke seg litt med han før vi dro opp i byen. Der var vi både innom lekebutikk, interiørbutikk og hadde oss en god lunch på egon.

For en gangsskyld har jeg lekt litt rosablogger og hatt med meg kameraet slik at dere får ett lite bildedryss. Det er ikke så ofte jeg tar bilder lengre men så er det jo så koselig å kunne se tilbake på. Og ikke minst slik at dere får en liten update på hvordan jeg ser ut for tiden. :)











Nå skal jeg straks i gang med å lage cookie med ungene også skal vi kose oss med lasagne og film til kvelden. På usunt vis såklart, det er jo tross alt lørda! I morgen er det avreise til Bergen så Bentely må da leveres til Rebecca som skal være barnevakt i mens vi er borte og alt må gjøres klart. Kl 11 på mandag skal jeg møte på sykehuset og kjenner nervene er i høyspenn! Oppdaterer dere så fort jeg kan igjen, så må dere ha en gooood helg! :)

 

 

Oppskrift: Pasta prima Paul


Dette er i utgangspunktet en oppskrift vi fant på rema1000 sin middagsplanlegger men som vi gjorde litt endringer på. Dette er en favoritt hos meg! Den er super enkel å lage, proppet med proteiner, sunne fettkilder og smaker fantastisk!

 



Du trenger:

- 2/3 eggenudler (12gr protein pr 100gr)
- 3 kyllingfileeter
- En lime
- To avokado
- En charlottløk
- To hvitløksfedd
- Sopp etter ønske
- Spinat

 

Begynn med å kok opp eggenudlene og stek soppen. Når soppen er stekt, tilsetter du charlottløken og hvitløken.



I mens lager du guacamole av to avocado og saften av en hel lime. Kjør med en stavmikser, blender eller bare en gaffel. Når nudlene er ferdig kokt så heller du av vannet før du tilsetter den ferdigstekte sopp og løkblandingen og samme med kyllingen etter av den er stekt. Når dette er blandet med nudlene så har du oppi ønsket mengde med spinat og også guacamolen før du blander. godt.

 





Deretter er det bare til å legge det på en tallerken og nyte! Du får en skikkelig god og kremet smak av denne uten å bruke fete sauser. Her er det virkelig sunn og næringsrik mat som er langt i fra kjedelig! Lov meg at dere prøver denne :D

 

 

En konstant kamp


Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne si at kampen var over. At jeg hadde vunnet kampen mot overvekten, men det er desverre ikke tilfelle. Hver dag er en konstant kamp mot vekten og mot kiloene. Jeg har snudd helt om på livsstilen min, noe man må gjøre etter en slankeoperasjon ellers kommer kiloene på igjen. Det virker også som at forbrenningen er helt ødelagt på de fleste som velger og operere seg da de fleste ligger på mellom 12 - 1500kcal i døgnet uavhenig av vekt og aktivitet.

Jeg teller ikke kcal men har fokus på å spise nok slik at kroppen har overskudd til å bygge muskler. Etter jeg var ferdig med cellegift var kroppen min såpass nedbrutt at jeg hadde ikke muskler til å holde meg selv på bena i mer enn ett par minutter. Derfor var målet mitt å bygge meg sterk og få en fin og muskuløs kropp. Jeg stabiliserte meg på 74kg etter vektnedgangen og har gått opp 4kg til etter at jeg begynte å trene i oktober. Det er tungt å se vekten gå opp men likevel tenker jeg at det i hovedsak er muskler og prisen man må betale for å øke i muskelmasse. Jeg har doblet vekter i nesten alt av øvelser og kan nå si at jeg begynner å bli sterkere enn mange andre. Desverre ser man det ikke så godt siden all huden henger over men den skal jo heldigvis fjernes.



Jeg er også en ekstremt utålmodig sjel som vil at alt skal skje over natta men å bygge muskler og gå ned i fett% samtidig er utrolig vanskelig så derfor fokuserer jeg nå på å bygge muskler før jeg skal operere magen og dermed ikke får trent på flere uker også skal jeg ned i fett% etter dette igjen.

Selv om jeg ikke følger noe diett nå så tenker hodet konstant på mat. Jeg er kjempe nøye med hva jeg spiser og alt lages fra bunnen. Ingen ferdig sauser, kun rent kjøtt, sunne fett kilder og riktig menge karbo. Jeg trener også tre ganger i uken hvor jeg da trener ett helkropps program og avslutter med 10 minutter intervaller. Dersom jeg dropper noen økter eller skjeier ut med maten noen dager så går vekten opp med en gang så det er ikke slik at man kan tenke "Alt med måte". Jeg har likevel en dag i uken hvor jeg spiser det jeg har lyst på og det funker greit.

Det er ufattelig tungt å føle at man er på konstant diett når alt jeg ville var å finne en gylden middelvei. Jeg skulle ønske at jeg kunne ta meg ett kakestykke midt i uken hvis vi får det på jobb feks og med god samvittighet men det går ikke. Jeg har gjort det til nå fordi jeg ønsker å kunne leve normalt. Nå vet jo ikke jeg hva normalt er, men dere som ikke er overvektige.. Gjør ikke dere det samme med mindre dere er på diett? Er det virkelig slik at for å holde seg normalvektig så må man føle at man konstant lever på diett hvor alt sukker og fett kun er forbeholdt en dag i uken? Jeg vet ikke men jeg kunne gjerne veid 5kg for mye hvis det bare betydde at jeg kunne finne en mellom ting. Litt kos av og til dersom man var i sosiale sammenhenger men ellers spise sunt og variert.

Jeg vet ikke hvor veien tar meg videre men en ting er hvertfall sikkert.. Kampen mot overvekten er ikke over og jeg har ikke tenkt å slutte å kjempe!

  






Les mer i arkivet » Oktober 2015 » Mai 2015 » April 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits