Veien videre


Nå er jeg på min niende dag etter min tolvte og siste cellegift behandling. Selv om jeg jubler høyt og er overlykkelig for å være ferdig så sitter jeg igjen med med mange tanker og spørsmål om veien videre. Selv om jeg nå er kreftfri så er jeg langt i fra frisk og har en krevende og tung jobb foran meg. Slik jeg ser det så er det vel egentlig nå jobben begynner.. Det sier seg selv at det er en lang vei frem mot ett normalt liv når jeg mer eller mindre har vært sengeliggende i seks måneder.

Jeg har ikke en eneste muskel igjen i kroppen og noe så enkelt som å åpne en brusflaske får jeg ikke til. Dersom jeg vet jeg skal på besøk til noen med trapper i hus så gruer jeg meg og har store problemer med å komme meg opp. Bena mine skjelver og det føles ut som jeg har besteget ett fjell når jeg er på toppen. Det positive er at nå kan det bare gå en vei. Tidligere har jeg jobbet hardt for å komme meg mellom cellegiftene kun for å bli revet ned igjen annenhver mandag.

Jeg har også masse kontroller og legetimer foran meg. Nå på mandag er det klart for ny CT undersøkelse, den 14 august reiser jeg inn til radiumen for kontroll der og slutten av måneden så skal jeg inn til kreftlegen her i Kristiansand igjen. Da er meningen at vi skal søke meg inn på rehabilitering og det ser jeg veldig frem til. Foreløpig er det Cato senteret og Beitostølen som virker mest aktuelle så håper kreftlegen er med på den tanken. Jeg ønsker ett rehabiliterings opphold som har fokus på helheten og ikke minst som bruker dyr i behandlingen og det gjør de begge stedene. Jeg ønsker også god oppfølging fra fysioterapaut, ernæringsfysiolog og gjerne en psykolog eller noen andre å prate med. Det er ikke tvil om at en slik prosess gjør sitt med hodet og følelser så jeg tror det er viktig å få bearbeidet.

Ellers kan jeg ikke vente med å få livet mitt tilbake! Bare noe så enkelt som å gå på butikken og handle matvarer, jeg kan ikke huske sist jeg gjorde det. En rusletur i sentrum står også på planen. Når jeg er mer oppegående så blir det søking av førstegangslån og bilkjøp så jeg har mye positivt å se frem til! Når det kommer til jobb så gleder jeg meg veldig til å begynne igjen men akkurat nå er hovedprioriteten min å bli helt frisk :)

Kanskje jeg tør å dele noen bilder av den "nakne" sannheten også etterhvert?

 


I begynnelsen av behandlingen med hår og maange kilo større! Aldri mer skal jeg kobles til giften :-D

 

 

 

En helg på Hortemo


Dette innlegget skulle vært publisert for en uke siden men jeg lå rett ut hele søndagen med kvalme og de verste magekrampene. Det siste døgnet har jeg hatt problemer med nettet men nå krysser jeg fingrene for at det fungerer.

Forrige fredag dro jeg til Rebecca på sleepover og rekekos på verandaen. Prøver alltid å kose meg så mye som mulig de siste dagene før ny cellegift men siden jeg bare har blitt verre og verre i formen så liker jeg å være steder hvor jeg kan legge meg horisontalt og noen som forstår hvis jeg trenger noen minutter for meg selv.

Anyways.. Jeg kom tidlig, været var strålende og jeg hadde med meg kamera så jeg kom med forslaget om vi skulle dra opp til badeplassen rett i nærheten for en liten fotoshoot. Rebecca var ikke vanskelig å be og bildene ble råååbra! Siden jeg ikke klarer å holde meg på bena så tok vi med en krakk jeg kunne sitte på og det funket helt supert.

Her er to av mine favoritter og resten kan dere se på Rebecca sin blogg HER.

 




Hot mama <3

 

Etter vår lille fotoshoot var det klart for reker og Rebecca er litt sær når det kommer til diverse matvarer. Hun påstod at hun ikke likte sitron og derfor aldri hadde det på rekene. Etter mye overtalelse om at det ikke smakte sitron, bare gav en friskere smak til rekene så måtte hun teste det ut og jammen har hun ikke begynt å spise sitron på rekene. Hehe.. Hun er forsåvidt som en unge når det kommer til mat. Påstod lenge at hun haaaatet både på annanas og sushi og nå er det noe av det beste hun vet. Haha, raringen!

 




Det ble også en liten kopp baileys på oss. Hva er vel bedre enn å sitte ute på terassen en varm sommerkveld med en kopp baileys?

 

Dagen etter satt vi lenge å bare sjaset og slappet av før Rebecca skulle kjøre Hans til en kompis. Jeg hadde lyst på sushi og siden hun ikke hadde noen planer så fant vi ut at vi tok oss en sushi-kveld. Og for dere som lurer på hvor mye jeg klarer.. Denne gangen fikk jeg ned en hel laks nigri! Tidligere har jeg spist to men blir altfor fort dårlig nå for tiden. Også fikk jeg faktisk beskjed av hematalogen (kreftlegen) at jeg ikke fikk spise sushi på cellegift fordi det var rå fisk. Fint å få beskjed om det etter seks måneder! Haha, jeg som har spist sushi hele veien.

 







 

Er det dette som offesielt kan kalles comeback? Skal bli mye flinkere med bloggingen og jeg har gledet meg masse. Har flere innlegg på lager og skal prøve å få publisert det første allerede i morgen. Jeg er FERDIG med cellegift og kan endelig begynne livet mitt igjen!!


Jeg er FERDIG!!!


Det er helt uvirkelig.. Etter seks måneder med cellegift annen hver uke så hadde jeg min siste behandling i dag.

Jeg har hatt en kjempe fin helg og tatt masse nye bilder til dere men formen er ikke så fin så er bare en rask tur innom for å si at jeg lever og at jeg nå endelig er ferdig. Skal bli flinkere til å oppdatere bloggen også men nå er første prioritet å komme seg etter mime aller siste cellegift :)

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » Mai 2015 » April 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits