Frykten for tilbakefall


Hei dere!

Beklager for dårlig oppdatering men dagene mine går i ett og jeg nyter livet og høstværet til det fulleste. De siste dagene har gått til kino, ute å spist, kosekveld hos Rebecca og Hans, familiebesøk i det nye huset til Michelle på Vegårshei og litt for mye filmkos med en veldig god armkrok.

På lørdag fikk jeg en skikkelig støkk i meg.. Jeg stod i dusjen da jeg plutselig kjente en klump på halsen. Gikk foran speilet og så den bulte ut og var stor som en klinkekule, akkurat som da jeg fikk beskjed om kreften. Jeg fikk skikkelig angstanfall og knakk helt sammen. Tårene trillet og jeg fikk ikke puste. Var sikker på at kreften var tilbake! Jeg hadde heldigvis noe valium liggende så jeg tok ett par av dem og klarte å roe meg litt ned.

I dag dro jeg rett på sykehuset og snill som legen min er så tok han meg rett inn. Kjente på halsen og merket heldigvis ikke noe til lymfeknutene men bestilte likevel en CT for å være på den sikre siden. Han beroliget meg også med at det var minimal sjanse for tilbakefall siden prøvene mine hele veien har vært greie, men syntes likevel det var fryktelig skummelt. Jeg regner med jeg må leve med denne frykten resten av livet for det er jo alltid en sjanse for tilbakefallmen det er i det minste godt at de tar meg seriøst og at jeg får komme inn med en gang.

Jeg fikk også hilst på alle sykepleierene på avdelingen igjen og det er alltid like koselig. Min kjære Ingrid var ikke der desverre så det var litt trist men kommer nok til å dra innom igjen om ikke lenge for å hilse på. Har jo fått så godt forhold til alle så det er superkos å hilse på dem og fortelle at alt går bra med meg. :)

Nå er jeg helt utslitt etter helgen og alle bekymringene og har nettopp våknet fra en powernap. Tenkte å sette på filmen safe heaven og tenne masse stearinlys. Høstkos <3

 




Teknikktrening hos fysioterapaut


Nå har jeg nettopp kommet hjem etter min andre time hos fysioterapauten. Sist gang fikk jeg jo i "hjemmelekse" å trene knebøy med egen vekt for å styrke kjernemuskulaturen men jeg sliter så med teknikken at jeg lot det heller være. I dag når jeg kom var det derfor lite sjasing og mer trening. Vi gikk igjennom teknikken og plutselig måtte jeg trene med en helt annen teknikk enn tidligere.

Jeg har nemlig alltid blitt fortalt at vekten skal ligge på helen og at det dermed er bedre å litt opp og ut med tåa men dette var fysioen helt uenig i. Han mente at jeg kom for langt ut med knærene så det var dette vi jobbet mest med i dag. Jeg var der i maks en halvtime og da med mest prating, likevel var jeg så gele i bena at jeg hadde problemer med å gå ned trappen å kjøre bil etterpå. Sier litt om hvor svak jeg faktisk er, men heldigvis går det riktig vei og det er såå gøy å endelig være i gang!

Nå begynner det også å skje ting med vekten igjen så skal prøve å skrive ett innlegg om dette i morgen. Endelig er den på vei ned igjen! Senere skal jeg på middag til min fineste Hilde, så det blir kos :)

 


Min tidligere teknikk i knebøy. Fikk ikke lov til å stå så langt fra hverandre med knærene lengre?

 

 

Dagens høstantrekk


I går storkoste jeg meg virkelig på Bakgården. Meg og Tine hadde sittet der en stund også ramler det plutselig ned fire mannfolk på nabobordet som vi ble sittende å kjase med. Lenge siden jeg har ledd så mye! Herlighet for noen gøye folk. Begynner også å få mer oppmerksomhet fra mannfolk og det er jo ikke jeg vant til. Som regel er det alltid venninnene som blir sjekket opp og endelig er det min tur!

 

Nå er jeg klar for en kaffe på herlig land og fikk lillebror til å ta noen antrekksbilder.

 















Ikke god nok?


Etter jeg la ut bildene av meg selv i går så ramlet det inn med kommentarer både her og på facebook. Jeg ble helt rørt og har aldri opplevd slik positiv oppmerksomhet tidligere.

Det er rart med det.. Jeg har alltid vært veldig selvsikker og trygg på meg selv men når jeg nå ser tilbake så har utseende ødelagt mye mer enn jeg likte å tro. Jeg ble alltid kalt for søt men aldri vakker. Nå blir jeg ikke kalt for søt lengre, men vakker, nydelig og heit. Det høres kanskje rart ut, men jeg føler meg slik også! Jeg har alltid følt at jeg ikke er god nok og at jeg ikke fortjener bedre enn hva jeg har fått hvis det gir noe mening? Jeg har alltid tenkt at jeg har vært heldig som har fine mennesker i livet mitt men har aldri klart å tenke at de er like heldige som har meg i livet sitt.

Jeg har også følt at jeg må være så mye mer. At jeg må bevise mer siden jeg har vært så stor. Jeg er fortsatt der tiltross for mange kilo i minus og jeg tror ikke det går over av seg selv. Jeg er nok mer usikker på meg selv enn hva jeg vil innrømme og prøver liksom å finne meg tilrette i min nye kropp. Jeg føler faktisk ikke at jeg er meg selv lengre, det akkurat som jeg har overtatt en ny og penere kropp.

En dag håper jeg å kunne se min egen verdi og skjønnhet. Slutte å tenke at jeg ikke er god nok og rett å slett bare nyte livet og menneskene i det. Ikke være redd lengre.. DET hadde vært fantastisk.

En dag..





Jeg føler meg fortsatt som jenten på øverste bildet så det er kanskje ikke så rart at jeg har vanskeligheter med å legge fra meg de gamle tankene? Men nå er det nok.. Jeg ER vakker og jeg er god nok! Jeg er mer enn bra nok faktisk og mannen som ender opp med meg er forbanna heldig! Haha :-P

 

 

Nå er jeg klar for kvalitetstid med verdens beste Tine på bakgården. Trenger å bli satt litt på plass og hvem gjør vel det bedre enn Tine?

 

 

Tapaskveld på Hortemo


Åh denne helgen har virkelig vært helt fantastisk! I går var jeg nemlig invitert til Rebecca og Hans på tapaskveld med noe godt i glasset. Dette var første gangen etter vektnedgangen at jeg har drukket mer enn halv kopp baileys så jeg var veldig spent men det gikk over all forventning! Verre med formen i dag. Haha..

Fikk også Rebecca til å ta noen bilder av meg og slik så jeg ut i går;

 

















Jeg føler virkelig jeg stråler for tiden og det er så deilig. Endelig er det min tur til å skinne og jeg føler meg bedre enn noen gang :-D

 

Ellers stod mannfolka på kjøkkenet og laget maten i går mens vi satt i sofaen og kjaset. En luksus jeg utentvil kan bli vant til foråsidetsånn! Maten var himmelsk og etter den var fortært så fant vi frem alias og noe godt i glasset. Meg og Rebecca hadde store forventninger til å vinne siden mannfolka aldri hadde spilt det før, men vi ble KNUST. Vi skylder på alkoholen. Hehe!












Når klokken nærmet seg fire på natten så ville vi alle en tur ut av huset så vi jentene skiftet til noe mer behagelig tøy og pakket med oss tepper, musikk og drikke før vi dro bort på fotballbanen. Det var såå kos med kjas, fin musikk og stjernehimmel selv om det kun var jeg som så stjernene!? Vi ble sittende på fotballbanen i noen timer og var faktisk ikke i seng før klokken åtte på morgenen. Da var jeg så sliten at jeg ristet men det var såå verdt det! Lenge siden jeg har kost meg så mye med flotte mennesker :)

I dag har vi ligget rett ut i hver vår ende av sofaen med film, den ene dårligere enn den andre. På vei hjem var jeg en tur innom stallen og nå kjenner jeg at det jammen med er klart for å ta kvelden snart. Aah, livet <3

 

 

 

Skjemmer meg selv bort


Det er så deilig å endelig føle seg litt bra og bruke tid på utseende. Jeg har nettopp kommet hjem fra hudpleien hvor jeg vokset/farget bryn og i går var jeg hos skjønne Elina for legge negler. Hun er lærlig og trenger derfor modeller og tar kun 300kr. Ble kjempe fornøyd og var skikkelig fasinert over at hun laget tipper i stedet for å bare lime på ferdige. Dersom noen av dere ønsker å legge negler så kan dere sende en mail til Elina på mrsmiaa88@gmail.com.

 



I morgen skal jeg ut en tur, eller.. Vi skal kun være hos Rebecca men det blir første gang på over ett år jeg drikker noe annet enn en halv kopp med baileys så kjenner jeg er veldig spent på hvordan det går. Ser for meg at det ikke er mye som skal til før det går rett i hodet på meg. Haha! Siden jeg ikke tåler kullsyre særlig godt så har jeg handlet inn ingredienser til sex on the beach så håper den blir god. Hans og Rebecca disker opp med tapas også tenkte jeg å ta med meg alias. Det er jo sååå gøy!

Kameraet blir hvertfall med så skal jeg få Rebecca til å ta noen nye bilder av meg :)

 

Ellers regner jeg med flere av dere har sett denne videoen av Ylvis på The Ellen show, men til dere andre.. Dere MÅ se den, jeg holdt på å døø av latter! Noe av det gøyeste jeg har sett på lenge :-D

 

Første time hos fysioterapaut


I dag har jeg vært på min første time hos fysioterapaut. Siden det er to måneders ventetid her i Kristiansand akkurat nå så valgte jeg å ta det privat og få time med en gang. Prisen var også den samme, eneste forskjellen er at jeg ikke får frikort når jeg kommer over 2500 men jeg kommer mest sannsynlig ikke opp i den prisen uansett.

Jeg har aldri vært hos fysioterapaut før så var usikker på hvordan dette funket. Vi begynte timen med at jeg fortalte historien min fra jeg ble operert og hvordan livet var nå, hva jeg slet med og hva jeg trengte hjelp til. Jeg hadde jo håpet på å få klarsignal til å løfte litt vekter igjen men han mente jeg ikke var klar for det ennå og at det var viktig å ha tålmodighet. Jeg likte fyren kjempe godt og han hadde (heldigvis) samme synspunkt som meg når det kom til det meste innen trening og man merket fort at det var en som hadde peiling på sakene sine. Heldigvis var han også lett å prate med så det kommer ikke til å bli noe problem til å gå til denne fyren fast (Hva er greien med at alle fysioterapauter er menn som ser bra ut!? Haha).

Vi satt opp ett program til hvordan jeg skal "trene" frem til neste gang som er allerede til neste onsdag. Jeg skal gå en tur daglig men da variere mellom hardt underlag, sand, skau eller en tur på senteret og byen. Jeg skal ikke presse meg selv for hardt men heller øke i minutter og gi meg mens leken er god, ikke gå til jeg er helt utslitt. I tillegg skal jeg ta knebøy 2 - 3 ganger daglig bare med egen kroppsvekt for å øke styrken i bena igjen.

Neste onsdag når jeg skal tilbake så skal vi ha teknikktrening! Wuhuu, akkurat hva jeg trenger og da skulle vi også se ann om jeg var klar for å begynne på treningssenter igjen. Endelig går det litt raskere fremover og det er så gøy!


Gleder meg til å kjøre knebøy igjen å få rumpa til å gro! Den har jo forsvunnet helt.


Jeg gikk på en liten smell på shopping i dag også men heldigvis fikk jeg kjøpt meg det jeg trengte og ikke alt mulig annet. Jeg trengte nemlig noe nytt treningstøy så det ble en tights og to overdeler. Jeg trengte også en ny ytterjakke da jeg kun har en som er helt tynn og en regnjakke og det blir litt for kaldt nå. Har tykke vinterjakker men de er det jo greit å spare til vinteren så jeg fant meg en veldig fin mellom jakke som passer til alt og som var kjempe fin. Prisen var heller ikke noe å si på, 299 bare!

Nå mangler jeg kun treningssko også er det shoppestopp! Helt til jeg kommer på noe annet jeg trenger. Typisk meg! Hehe..

 

 

Slitsomt å være sykemeldt


Altså.. Man skulle jo tro at når man var sykemeldt så gikk dagene tregt og det var lett for å kjede seg. I mitt tilfelle er det omvendt og dagene går i ett. De to siste ukene har vært stappfulle før ukene begynte og samme gjelder den kommende uken.

På dagtid er det mye legetimer og diverse, og kveldene bruker jeg på mine nære og kjære. Da rekker jeg å få inn noen timer på sofaen før jeg beveger meg ut døren igjen og det funker egentlig veldig greit. Jeg begynner jo å bli driiiit lei av å bare ligge på sofaen etter å ha gjort det i mange måneder så nå er det bare godt å komme seg ut litt.

I morgen skal jeg på min første time hos fysioterapaut og jeg håper jeg kan få en del tips til videre trening. Gleder meg som en unge til å kunne begynne å løfte litt vekter igjen! På kvelden skal jeg på besøk til Silje som jeg ikke har sett på en evighet så det blir kjempe koselig. Resten av uken skal jeg i møte med nav og til legen og venninne kos på kveldene. Jeg må innrømme at jeg liker at ting går litt i ett men samtidig vet jeg mer hvor grensene mine går nå og hva kroppen klarer (Og ikke bare hodet). På mange måter føler jeg at jeg bobler over av energi men jeg vet jo at det er lite som skal til før jeg går på en skikkelig smell så jeg prøver å ta livet litt med ro.

Ellers har jeg hatt besøk av Rebecca fra i går til i dag. Hun skulle nemlig sitte litt på den ene hesten til Hildegunn som ikke er innridd ennå så da fikk vi litt kvalitetestid samtidig. Begge to hadde litt mangel på søvn så skravla gikk i ett og man skulle nesten tro at vi hadde hatt noe innabords. På kvelden dro vi opp til Hildegunn for en drink, litt baylies og kjas og da vi skulle legge oss for natta så kom vi inn på ganske seriøse (Og litt mindre seriøse) samtale emner. Ingen er så god som Rebecca, men det er jo derfor hun er min bedre halvdel og soulmate <3

Nå tenkte jeg faktisk å ta meg en liten gå tur i høstværet med musikken på ørene. Hva er vel bedre enn det? Kroppen min har også veeldig godt av å komme seg litt i bevegelse.

 


Laget ett nytt før/etter bilde. Det skiller 70kg på bildene og jeg kjenner ikke igjen meg selv!  // Lille ponnibølla, Charlie. Dette er "min" kjekkas som jeg har forelsket meg helt i. Gjør ikke noe å ha denne sjarmøren rett utenfor døren!



Bakgården og minishoot på kaia


I går avtalte meg og Tine en etterlengtet tur på bakgården. Dette er jo vårt stamsted men vi har bare vært der er gang siden jeg ble syk. Jeg hadde også lyst på noen nye bilder av meg selv som flere av dere har etterlyst så jeg dollet meg opp og sminket meg for første gang siden jeg var i Kragerø i mars med Rebecca. Det var såå godt å føle seg litt ordentlig igjen og jeg tror aldri i mitt liv jeg har følt meg så bra før. Endelig føler jeg meg bra etter vekttapet (Med hår og sminke på såklart).

Jeg møtte Tine på kaia slik at hun kunne ta noen bilder før vi gikk videre. I mens jeg stod der å poserte så fikk vi publikum som drev å plystret. Haha, sjarmen med å være blogger altså!

 











Selv om jeg har ett stort vekttap så er jeg fortsatt overvektig og skal derfor ned rundt 20kg til. Akkurat nå bruker jeg en størrelse 40/L på type vero moda og ønsker å ned i 36/S/M. Jeg vil ikke lengre være over gjennomsnittet!


Etter en liten time på kaia så dro vi opp på bakgården hvor det var overraskende mye folk til å være en torsdag. Meg og Tine bestilte det vanlige, nemlig mudslide til henne og combibo til meg. Alkoholfri såklart siden jeg kjørte. Er ikke heelt i form til å ta bussen ennå men den alkoholfrie er like god som den vanlige så det gjorde meg ingen verdens ting.

 







Åh, det føles så fantastisk å være "tilbake" igjen. Endelig begynner jeg å bli den gamle meg igjen. Den sprudlende, blide og energiske Kristine! Finally :))
- Genseren og skoene jeg har på meg er forresten det jeg kjøpte på onsdag til dere som ønsket  bilde. Buksene og jakken er kjøpt brukt men er fra vero moda.

 

 Jeg trenger også sårt en ny header så om noen har lyst å lage til meg så blir jeg overlykkelig! Dere kan bruke bildene i dette innlegget og sende den til kristinefjellestad@yahoo.no :)

 


Kampen mot overvekten ble kampen for livet


Fjerde desember.. Dagen jeg hadde ventet så lenge på. Ja, i flere år faktisk! Endelig skulle jeg få det livet jeg alltid hadde lengtet etter, ett fullverdigliv hvor ingen så på meg med dømmende blikk. Fjerde desember var nemlig dagen jeg skulle legge meg under kniven på sykehuset i Arendal for en gastric bypass vektoperasjon. Til tross for at jeg bare var tjueto år gammel så visste jeg at dette var noe jeg måtte gjøre etter ett helt liv som sykelig overvektig. Lite viste jeg at kampen for livet kom til å bli den tyngste kampen jeg noen gang har kjempet.

Operasjonen var heldigvis vellykket til tross for smerter, to uker uten mat på kun flytende kost og ett energinivå lik null. Jeg var helt på gråten når legen presset på at jeg måtte tilbake på jobb og tanken på å begynne å trene. Ikke fordi jeg ikke ville men fordi jeg var så sliten at det gjorde vondt..


Operasjonssårene på magen. Hadde totalt fem stykker grunnet kkikkhulsskirurgi,.

Nesten en måned etter operasjonen var gått og jeg raste ned i vekt som forventet. Plutselig begynte jeg å få intense magesmertet og som bare ble verre. Jeg fikk dermed hastetime hos fastlegen hvor jeg tok crp som viste seg å være alt for høy. Legen tok direkte kontakt med kirurgen i Arendal som ville ha meg inn dit for videre undersøkelser. Siden jeg ikke hadde tegn på tarmslyng osv kunne det vente til dagen etter og jeg kjørte bort alene til Arendal. Kirurgen kjente litt på meg og ville ha meg innlagt før han sa at jeg måtte ta CT, blodprøver og diverse.

Etter en hel dag på sykehuset var jeg utslitt og gleden var dermed stor når legen kom med resultatet av CT'en. Prøvene var fine og det var bare noe så enkelt som en forstrukket muskel som gjorde at jeg hadde vondt. Likevel gav han meg ett bekymret blikk da han sa at de hadde funnet forstørrede lymfeknuter og jeg måtte inn til ny CT for å sjekke disse. Heldigvis kunne jeg gjøre dette i Kristiansand.

Herfra gikk ting ekstremt fort og etter neste CT fikk jeg innkalling til Dr Tran på senter for kreftbehandling. Jeg tenkte såklart mitt men siden jeg unormalt positiv så tenkte jeg aldri at utfallet kunne være negativt. Det er jo mange som går rundt med hovne lymfeknuter uten at det er noe alvorlig?

På timen med Dr Tran fortalte han meg generelt lite. Han ønsket ikke å spekulere og jeg ønsket ikke å spørre. Det eneste han sa var at vi måtte ta en biopsi så han skulle sende meg videre til kirurg allerede samme dag. Jeg møtte kirurgen som satt meg opp til operasjon allerede to dager etter.


Operasjonssåret på halsen

Etter en ukes tid fikk jeg ny time hos Dr Tran for å få resultatet av biopsien. Fortsatt positiv og tenkte aldri tanken at det var kreft. Sjokket var dermed stort når han sier "Det var som vi fryktet. Du har lymfekreft". Jeg som generelt er en veldig "kald" person og sjelden viser en eneste tåre forran folk, knakk helt sammen. Kreft liksom!? Meg? Hva skjer nå? Kommer jeg til å dø? Det var jo nå livet mitt skulle begynne.. Den nye startet jeg hadde ventet så lenge på. Han fortalte meg at prognosene var gode og forsikret meg om at jeg skulle bli frisk igjen og hele veien har jeg vært veldig overbevist om det. Igjen.. Hurra for positivitet.

Det tok ikke mer enn ett par uker før jeg fikk innkalling til radiumhospitalet. Her var det mye på planen så meg og mamma reiste inn mandagsmorgen hvor det var klart for blodprøver og kort tid etter skulle jeg ta benmargsprøve. Denne hadde jeg gruet meg fryktelig til men heldigvis var det ikke så vondt som jeg hadde trodd. Jeg blødde endel ut over dagen og det var ømt å gå, men ikke vondt heldigvis. På kvelden dro jeg til tante og onkelen min som bor i Oslo på middag sammen med Rebecca som på denne tiden bodde i Oslo. Det var godt å tilbringe litt tid med familie oppi alt.



Dagen etter skulle jeg operere inn vap'en som er en liten "tapp" med slange som de gir cellegiften igjennnom. Jeg ble våknet tidlig på morgenen og fikk beroligende før de trillet meg ned til operasjonssalen. Her møtte jeg en kjempe hyggelig lege og sykepleier som tok godt vare på meg og fortalte hvordan det skulle foregå og viste meg vap'en. Jeg ble godt bedøvet og hadde derfor ingen smerter, eneste som gjorde vondt var bedøvelsen. På kvelden var formen ganske grei og bestemte meg dermed for litt kvalitetestid med Rebecca på en liten shoppingtur og indisk restaurant for litt middag. Jeg ville utnytte tiden som "frisk" så lenge så godt jeg kunne.




Onsdag var det klart for min første cellegift og jeg hadde ingen ide om hva jeg gikk til. Heldigvis var sykepleierene kjempe hyggelige og tok seg god tid til å prate med meg og spør om alt jeg lurte på. Siden jeg måtte sitte med cellegiften i fem timer så fikk jeg besøk av både familie og Rebecca og humøret var igrunnen på topp. Jeg var konstant sulten og trøkket i meg såå mye mat. Blant annet peppes pizza og brød med egg og purre, noe jeg brekker meg av tanken på nå.

Før cellegiften ble plassert på stativet så fikk jeg en god del kvalmestillende intravenøst og merket derfor lite til cellegiften samme dag, bortsett fra en litt "rar" følelse i kroppen og småsvimmel. Når jeg våknet morgenen dagen etter kom kvalmen for fult. Jeg fikk ikke i meg mat og knasket kvalmestillende hele dagen. I tillegg hadde jeg nesten en "feber" liknende følelse i kroppen. Alt var ubehaglig og vondt. Samme dag dro vi hjem igjen til Kristiansand og jeg tilbringte de neste dagene hos Tante og Simon. Det var godt å ha noen rundt meg som passet på at jeg hadde de greit. Selv om formen ikke var noe å skryte av så slet jeg også mye med følelsene disse dagene og det ble mange tårer. Jeg syntes livet var så utrolig urettferdig og skjønte ikke hvorfor dette måtte skje akkurat MEG eller hvordan jeg skulle holde ut med cellegift annenhver uke i seks måneder.

Heldigvis kunne jeg ta cellegiften i Kristiansand slik at jeg slapp å reise frem og tilbake til Oslo annen hver uke. Jeg møtte nok en gang på Dr Tran som skulle vise seg å bli min faste lege og sykepleier Ingrid som har vært min store støtte oppi alt. Vap'en min drev nemlig å vred seg pga det store vekttapet så det var ingen andre enn Ingrid som klarte å treffe riktig. Den ene gangen som både Ingrid og Tran var borte så endte de opp med å stikke meg seks ganger og det gjorde så vondt hver gang at jeg nok en gang knakk helt sammen. Jeg var så utslitt at jeg sa klart i fra om at jeg kom ikke tilbake til ny cellegift før Ingrid var der igjen. Neste dag var Ingrid der og traff nok en gang på første forsøk.


Første gang med cellegiften

Det tok ikke mange gangene med cellegift før jeg begynte å miste håret. Det var så ille at hele puten min var svart av hår når jeg våknet på morgenen og etter en dusj så stod jeg igjen med en hel hårball i hånden. Bestemte meg derfor for å barbere det bort før det ble ennå verre. Dette var det jeg gruet meg mest til da jeg alltid har hatt langt hår og føler det er en stor del av identiteten min. Jeg skal ikke lyve å si at det var lett, men med tanke på alt annet jeg måtte igjennom så var håret piece of cake i forhold. Jeg viste meg aldri uten hodeplagg men parykken ble sjeldent brukt. Jeg tror aldri jeg har følt meg så lite feminin i mitt liv og ennå verre ble det når jeg også mistet vipper og bryn.


Dagen da håret ble tatt og første bildet jeg deler til offentligheten uten hår.

Etter to cellegiftskurer (Fire behandlinger) skulle jeg inn på kontroll til radiumen igjen for å ta Petscan for å se hvordan kreften hadde respondert på cellegiften. Det var litt make it or break it for dersom prøvene nå var fine så var det minimalt med sjanse for tilbakefall i tillegg til at jeg kun trengte tolv behandlinger. Dersom det ble ett negativt resultat måtte jeg ha seksten behandlinger i stedet.

Heldigvis var prøvene fine og legen sa at jeg allerede var kreftfri! Gleden var stor men likevel visste jeg at jeg hadde en tung tid foran meg. Jeg var tross alt ikke halvveis i behandlingen en gang.

For hver cellegift som gikk så ble jeg bare svakere og verre i formen. Det tok ikke lange tiden før jeg var sengeliggende mesteparten av tiden men prøvde alltid å bruke de siste dagene før ny behandling til noe koselig. Etterhvert ble det så ille at jeg orket såvidt å ut døren. Jeg gikk som regel hele første uken uten mat og hadde store åpne og smertefulle sår i munnen. Jeg klarte ikke stå oppreist uten å gå i bakken og følte meg generelt veldig isolert. Bare det å ta en rask dusj ble til ett mareritt som jeg gruet meg til hele dagen.. 17 mai ble tilbringt alene på sofaen og jeg har gått glipp av bursdager, innflyttingsfester og ferie med familien. Jeg har mer eller mindre gått glipp av seks måneder av mitt liv. Følte vel igrunnen at livet mitt stod på pause mens alle rundt meg levde livet og hadde det gøy. Aldri noen gang har jeg følt meg så ensom.

Ennå verre var det jo at jeg ikke kunne være i solen med tanke på det knallværet vi hadde i sommer. Vekten raste også og jeg gikk ned hele 50kg på syv måneder. Jeg syntes det var kjempe vanskelig å kombinere det å være vektoperert samtidig som at jeg gikk på cellegift og måltidene og mengdene var dermed minimale.


Bildet er tatt rett før min siste behandling. Utslitt, blek og hårløs!

Og livet nå? Vel.. Jeg er 100% frisk, jeg er ferdig med tolv cellegift behandlinger og sitter her med stubber av hår både på hodet, vippene og brynene. Jeg føler meg så lite feminin og vakker som jeg noen gang har gjort før, men i det minste er jeg frisk. Jeg er kreftfri! 22 juli hadde jeg min siste cellegiftbehandling og tiden etter har vært fryktelig tung. Kroppen min er jo brutt helt ned så nå er det opptrening for fult og i mellomtiden prøver jeg å leve livet så godt jeg kan.

Livet er virkelig en gave og ingenting kan tas forgitt. Nå sitter jeg her i det minste, femti kilo lettere og kreftfri så jeg føler igrunnen at jeg har vunnet kampen både mot overvekten og livet.

Fjerde desember.. Datoen hvor jeg skulle få en ny start å begynne på livet, i stedet kjempet jeg for å overleve.

 

 

Det koster å slanke seg


Den siste tiden har jeg brukt alt for mye penger. Jeg som var så flink til å spare! Vekttapet mitt er jo så stort at jeg må bytte ut hele garderoben. Heldigvis har jeg kjøpt mye brukt, så det har jeg jo spart endel penger på men likevel trenger jeg jo ting som undertøy, basisplagg, sko osv.

Forrige fredag var jeg en liten tur innom en sportsbutikk hvor de hadde salg så da fikk jeg kjøpt meg en fleecejakke, t-shorte til å sove i og noen nye bula joggebukser. Til og med joggebuksene mine detter jo av meg! På mandag skulle jeg bare en rask tur innom senteret for å kikke på undertøy og singletter som jeg ofte bruker under andre gensere og da kom jeg jammen med hjem igjen med tre bh'er, fire singletter og en enkel baggy bukse.

Siden den ene bh'en var for stor så tok jeg meg en ny tur i dag for å bytte den og da fant jeg jammen meg ennå en bh. Hurra for 25% på alt undertøy på cubus! I tillegg har jeg letet meg ihjel etter dongeribukse med strikk i livet i stedet for glidelås men det har vært umulig å finne så jeg ble overlykkelig da jeg fant en på kappahl. Jeg har arvet noen slike bukser men de er jo allerede for store. Jeg kan bruke de men de henger litt så jeg ville ha en som satt stramt.

Dro også en tur innom vero moda hvor jeg fant en enkel genser som "rynket" seg litt slik at man ikke ser alle valkene. Hehe! Også trengte jeg såårt noe nye sko som var litt penere og var så heldig å finne noen kjempe fine på skopunkten til kun 250kr! Det er ett kupp for foret støvletter altså.

Selv om jeg er kjempe fornøyd med kjøpene mine og har fått mye for pengene så er det nå shoppestopp. Jeg skal jo fortsatt ned 20kg til så da er det ikke vits å handle inn ennå mer for så å måtte kvitte meg med det igjen om en liten stund. Men herlighet så gøy det er å gå inn i hvilken som helst butikk å finne tøy som passer! Ikke like gøy for lommeboka, but still..

 



 

Nå skal jeg slenge meg på sofaen en time før jeg drar til Hilde som disker opp med middag. Jeg tar med meg dessert, nemlig jordbær med sukrin og vaniljekesam. Nam!

 

 

Innstramming


Siden matlysten nå er tilbake for fult og kroppen min trenger all næringen den kan få så har jeg spist akkurat det jeg vil, når jeg vil. Det har likevel gått i sunn og "normal" kost men jeg merker at svakheten med godteri og søtsaker fortsatt er der. Nå klarer jeg jo ikke mer enn ett par bit men allerede klarer jeg mer enn jeg gjorde for bare ett par uker siden og det skremmer meg. Jeg skal ikke tilbake til der jeg var med godterispising daglig for for før jeg vet ordet av det så er jeg tilbake til de gamle mengdene også.

Derfor er det nå innstramming. Ikke på maten men på godteri og andre søtsaker. Jeg kommer til å sette en begrensning på 15 - 20kr i uken som jeg kan bruke på godteri (Tilsvarende en liten sjokolade feks) og at jeg da velger om jeg vil spise hele sjokoladen på fredagen eller dele den opp over hele helgen/uken. Alt etter som.. Bortsett fra dette så kommer jeg til å lage alternativ snacks som bakte epler med sukrin, kanel og vaniljekesam, jordbær og vaniljekesam eller 70% sjokolade. Egentlig vil jeg ikke spise sjokolade i det hele tatt men siden jeg sliter å få i meg nok kcal og næring så syntes jeg det er greit å ta meg ett par ruter midt i uken, så lenge det er 70% og ikke vanlig.

Når det kommer til det vanlige kostholdet så kommer jeg til å gjøre ett par endringer der også. Jeg har jo nå hatt så dilla på ostesmørbrød til både frokost, lunch og kvelds men det skal nå bli byttet ut med speltlomper, tunfiskrøre og egg/avocado. Jeg trenger å få i meg maks med proteiner og sunt fett så nå skal jeg fortsette med eksperimenteringen på kjøkkenet. Det er jo så gøy!

Jeg bestilte meg også en pakke med energidrikk og proteindrikk i ferdig beger fra gymgrossisten, men siden jeg ikke visste om disse var gode så bestilte jeg meg bare en av hver. Det tok ikke lange tiden før jeg bestilte meg ett helt brett av hver. Haha! Proteindrikken smakte akkurat som Matilde sjokolademelken fra Danmark, inneholdt kun 3gr karbo i hele boksen (250ml) og hele 25gr protein! Kommer derfor å drikke en hel/halv før jeg legger meg slik at kroppen min har noe å jobbe med på natten, evt etter trening når jeg begynner å trene igjen.

Ellers har jeg endelig operert ut vap'en og Rebecca var så heldig å få være med inn på operasjonsstuen og assistere. På lørdagen var vi også ute og gikk en liten tur. Det var nok rett rundt en km men det er hvertfall bedre enn ingenting og sier litt om at formen stadig kommer seg. I dag var jeg også en mini tur på shopping for å kjøpe meg noe nytt undertøy og basisplagg. Gleden var stor når jeg måtte ha small og medium! Ikke fult så gøy av bh størrelsen min er mer enn halvvert. Hei silikon!

 


Lekre antrekk på oss? Haha!  // Energidrikk har blitt ett must for meg og bestemte meg for å teste ut celsius som mange prater så varmt om. Den var helt ok, men den fra gymgrossisten var bedre :)

 

 


Bursdagsfeiring og ny bil


Åh i går var virkelig en helt fantastisk dag. Jeg våknet lyst våken halv ni og helt i hundre fordi jeg skulle hente min nye bil. Det føles fantastisk og endelig ha kjøpt meg en nyere bil og jeg har virkelig fått mye for pengene. Den er så fiiin og helt perfekt til meg og mitt bruk. Roadtrip neste!

Etter jeg hadde hentet bilen dro jeg og kjøpte sushi som jeg tok med meg til travparken for å hilse på kjentsfolk. Da jeg kom hjem kapitulerte jeg helt på sofaen og våknet ikke før Rebecca kom veltende inn døren. Vi skulle nemlig til Froland for å se på en brudekjole og jammen ble den ikke med hjem igjen også. Rebecca kommer virkelig til å bli den nydeligste bruden!

Siden Michelle hadde bursdag i går så inviterte vi oss henne med ut for å spise på brygga i Arendal. Planen var egentlig gresk eller indisk men alle stedene var jo stengt!? Vi endte opp på en plass som het madam reiersen og maten var helt fantastisk og selskapet ennå bedre. Jeg nøt hvert eneste minutt og det var så deilig å endelig kunne leve litt igjen, nyte ett bedre måltid ute, uten dumping og uten at jeg ble helt utslitt. Jeg sovnet fort når jeg kom hjem og merker jeg ikke har så mye overskudd som jeg gjerne vil men nå klarer jeg hvertfall å gjøre noe i løpet av en dag og jeg er ikke lengre sengeliggende. Amazing!

 


Søstrene Maylam <3

 

Jeg merker det er litt kjedelig å bestille en hel meny når jeg kun spiser litt av den men nå tok jeg jo ikke operasjonen for å spare penger. Og i stedet for å spise masse spaghetti feks (Bestile tagiatelle med kylling og sopp) så spiser jeg mye kylling i stedet slik at jeg får i meg proteinene. Vurderer ofte å kjøpe kun en forrett i stedet men de er jo så kjedelige i forhold til hovedrettene.

 

I dag har jeg egentlig endel som må ordnes, blant annet innom sykehuset for å hente en lege erklæring, på posten å få send/hentet pakke, selge gamle bilen også kommer Rebecca på besøk før jeg kjører henne til flyplassen. Travel dag så jeg må nok presse inn en powernap i dag også slik at jeg skal holde ut. Men altså.. Livet er i grunnen ganske fantastisk :))

 

Hvordan ser designet ut hos dere forresten? Får dere linjeskift i innleggene og headeren ser normal ut? På min pc ser det nemlig veldig rotete og merkelig ut.

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » Mai 2015 » April 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits