Klar for nytt år


Beklager for at jeg er så fraværende for tiden men jeg er helt utslitt så det er sjeldent jeg orker å slå på dataen i det hele tatt. Formen er forholdsvis fin ellers men jeg er fortsatt mye kvalm og spesieltt etter måltid, uansett hva jeg spiser.

I kveld blir det en stille og rolig feiring på meg hos Kelly og Joachim. Jeg kan jo ikke drikke og har hvertfall ikke energi til noe fest, så Kelly disker opp med fantastisk mat også tar vi rett og slett en rolig kveld hos dem. Finnes ikke noe bedre enn å gå inn i ett nytt år med noen av dem som betyr mest for deg ?

Ellers så er det ikke så mye å dele operasjonen men dersom dere lurer på noe, så spør og jeg skal svare så godt jeg kan :)

Leon er forresten hos meg ennå og i går når jeg kom hjem så hadde han rasert hele leiligheten min. Whoho.. Trenger vel ikke nevne at jeg aldri skal ha noe katt?? Haha.. Ja, også spiste jeg sushi her om dagen og ingen dumping! Fikk i meg nesten begge bitene og det smakte himmelsk.




Nå er jeg klar for nytt år og nye muligheter. Har en følelse av at 2013 kommer til å bli amazing


Julefeiring


 Dagene har jammen med gått i ett så jeg har ikke rukket å få oppdatert dere før nå. Julaften var kjempe koselig og den ble feiret hjemme hos mamma med stefar og brødre. Fikk masse fine gaver og akkurat det eg ønsket meg :)

I går var jeg i familieselskap hos tante og Simon med resten av slekta til pappa og Simon sin slekt. Vi var faktisk 17 stykk til bords. Tror det er ny rekord! Kalkun stod på menyen og det var fantastisk! Er jo ikke mye jeg spiser men bruker like lang tid som resten gjør på sin fulle porsjon.

I dag kom Rebecca endelig til Kristiansand igjen og kom innom meg med katten Leon som skal bo hos meg en uke. Ble også med de til "mormor" og Kjell på middag og for noen fantastiske og varme mennesker altså. Føler nesten de er mine mormor og Kjell. Hihi :)

Her er hvertfall noen bilder fra julen min..

 


Mine skjønne brødre


Mamma: Så smal du har blitt i fjeset. Er det håret?
Meg: Eller kanskje det har noe med de 18kg jeg har gått ned?


Julemiddagen min. Klarte halvparten. Hihi




Tatt i dag. 119,2 kg nå :D



 


God jul


Hei fininger :)

 

Ville bare en rask tur innom for å ønske dere en riktig god jul De siste dagene har jeg tilbringt hos mamma og dem, uten data og dekning og helt ærlig så har det vært fantastisk! Har sett på masse julefilmer, pyntet juletre og laget pepperkaker med mine to favoritt personer, nemlig brødrene mine Erik og Stian.

Nå er jeg hjemmom en kort tur for å dusje, ta piller og stelle meg før jeg drar tilbake og da står pinnekjøtt på menyen. Jeg tør ikke prøve det ennå, så på meg blir det poteter, kålrabistappe og litt saus til. I går spiste jeg kotelett med potet og saus, noe som gikk veldig bra så krysser fingrene for at det går greit i dag også. Ellers dumper jeg mer eller mindre daglig av forskjellige årsaker. I går var det fordi jeg spiste for fort.. Likevel er jeg overlykkelig over at jeg er en av dem som faktisk dumper, for det er ikke alle som gjør det :)

Meen.. Nå må jeg avgårde. Speilrefleksen er med så kommer med ett bedre og utfyllende innlegg etterhvert. I mens må dere ha en riktig god jul og dere er jammen med unike hver og en av dere!

 

 

Stifter fjernet og endelig mat


I går var det to uker siden operasjon og dermed også på tide å fjerne stiftene. Heldigvis var det ikke så vondt som jeg hadde sett for meg, det lugget bare litt. Det var noen av sårene som ikke hadde lukket seg ordentlig så dermed ble de stripset, men de hadde heldigvis ikke vesket noe og så ellers fine ut.

Jeg begynte også på most mat i går, noe som vil si at knekkebrød inngår i kostholdsplanen. Jeg valgte magert og proteinrikt pålegg i form av leverpostei og kalkunfilet med en agurkbit på toppen og det smakte himmelsk. Jeg får ikke i meg mer enn et halvt tynt knekkebrød men merker på formen at det hjalp godt å begynne å spise igjen. Til middag spiser jeg barnemat og krydrer/salter det litt og jeg tror aldri mat har smakt så godt før.

I dag prøvde jeg meg på bare en jerntablett men merket raskt at det ble for lite. Har hatt null energi i hele dag og såvidt orket å reise meg fra sofaen. Bortsett fra lite energi er heldigvis formen fin, men merker det hadde vært greit med litt overskudd slik at jeg kunne fått gjort litt her hjemme. Likevel er det jo bare to uker siden operasjon så jeg krysser fingrene for at overskudd og energien kommer med tiden.

Nå gleder jeg meg bare til å kunne spise normal og sunn kost igjen og det første jeg skal lage meg er laks med grønnsaker. Har cravet det siden operasjonen og det er jo sååå godt!! Jeg har også ett par julegaver igjen som jeg må få handlet så jeg krysser fingrene for litt mer energi i morgen slik at jeg kan få kommet meg ut og blitt ferdig. Ikke har jeg orket å pakke inn gavene jeg har kjøpt heller, så det er godt det fortsatt er noen dager igjen til jul :)





Ett livstegn


Hei søtinger!

 

I hele helgen har jeg ligget rett ut og ikke gjort noe annet enn å sove. Kvalmen har vært på sitt verste og jeg har ikke hatt energi til noen ting. På fredagen så var jeg på en liten shoppingtur med Therese og etter en butikk var jeg helt utslitt. Stine T kom til meg på kvelden og hadde med seg en kjempe søt kurv med babymat og smoothie. Såå koselig

I går tok jeg også jerntablettene for første gang. Har vært så redd for å ta de da mange blir kvalme av dem, men jeg var jo så kvalm fra før av at jeg hadde ikke noe å tape. Tok en morgen og en kveld og merket litt forskjell men var fortsatt kvalm. I dag tok jeg to på morgenen og det hjalp veldig! I dag har jeg vært lite kvalm og hatt mer overskudd enn jeg har hatt på lenge.

På toppen av det hele så var det full oversvømmelse her i går da rørene var tett. Det kom kloakk opp av dusjen og hele badet var fult av vann. I dag kom det noen fra septikservice her og fikset det men jeg måtte jo likevel skure hele badet. Skulle gitt mye for vaskehjelp akkurat nå foråsidetsånn..

I morgen skal jeg endelig ta stiftene og begynne på most mat. Det første jeg skal gjøre er å gå på butikken å handle knekkebrød og leverpostei. Lurer på om jeg kan ha agurk og tomater også?

Ellers er jeg fryktelig dårlig til å få i meg det jeg skal av måltider men er heldigvis veldig flink til å drikke vann. Er konstant tørst så drikker av vannflaska mer eller mindre hele tiden. Desverre er lysten på mat like sterk så dette er nøyaktig som hvilken som helst annen slankekur. Forskjellen er jo at jeg ikke kan spise noe uansett hvor lyst hodet har på maten. For første gang i mitt liv så gruer jeg meg til julen siden pinnekjøtt er noe av det beste jeg får, men tør ikke prøve det. Har lite lyst å tilbringe julaften på doen liksom. Høhø..


Søte kurven jeg fikk :)

- 10kg siden operasjon


Yeah baby! Da jeg veide meg i dag så viste vekten ti kilo mindre enn hva den gjorde på operasjonsdagen. Den viste nemlig 121,7 så nå er det ikke lenge igjen før jeg er under 120kg og det skal bli fantastisk! Kan faktisk ikke huske sist jeg var under 120kg.

På sykehuset fikk vi jo beskjed om at vi kom til å gå ned 1 - 2kg i uken den første tiden så når jeg gikk ned en kilo til dagen så regnet jeg med at det kun var for ett par dager. Nå har jeg faktisk gått ned 1kg til dagen siden jeg kom hjem fra sykehuset og det er helt amazing. Nå begynner jeg jo også å merke det på kroppen :)

Jeg vet jo at det ikke kommer til å være slik for alltid og regner med at når jeg begynner å spise litt igjen fra tirsdag av så går det nok senere men det er helt ok. Jeg kommer nok også til å ha en liten stopp etter hvert men det er også heeeelt i orden så lenge jeg har gått ned så fort. Kroppen trenger jo litt tid på å hente seg inn igjen.

Jeg føler også at mange tenker at disse kiloene kommer "gratis" og at jeg er heldig som går ned, men sannheten er jo at jeg har jobbet beinhardt for dem. Jeg har ikke slitt rompa av meg på ett treningssenter, men det å gå rundt med konstant kvalme, du brekker deg av alt bortsett fra vann og eplejuice. Tar du en dusj så er du så sliten at du rister. Jeg vil påstå at dette er noen av de hardeste kiloene jeg har kvittet meg med noen gang!

Ellers ser jeg veldig sliten ut for tiden og har derfor ikke lyst å ta noe spesielt med bilder. Har bestemt meg for å ta før/etter bilder en gang i måneden slik at det faktisk vil være en god forskjell på dem. Hvis jeg tar dem for ofte så vil det ikke være noe spesielt men fremgang og det er jo bare kjedelig.

Etterpå skal jeg ut en liten tur med Therese. Tviler på jeg orker så mye men det er godt å bare lufte hodet litt på en liten kjøretur :) Siden jeg ikke får tatt noen bilder akkurat nå, så kan jeg jo vise dere noen av før bildene som meg og Rebecca tok? De ble tatt i den mening at de skulle være forferdelige, så jeg hadde såklart ikke gått ut slik til vanlig. Hehe..

 






Enda en oppmuntring


Nå har nettopp min fine Hilde gått hjem etter å ha vært på sykebesøk i ett par timer. Hun har virkelig blitt til en av dem jeg setter høyt på veldig kort tid. Makan til fantastisk jente skal du lete lenge etter!

Hun hadde også med seg en gave til meg og jeg blir helt rørt. I løpet av denne uka har jeg fått tre blomster og pakke. Stine Elise var nemlig her i går og hadde med seg en kjempe fin juleblomst til meg! Hilde tok også med seg en pakke ritz kjeks, for selv om jeg er fortsatt er på flytende så fikk jeg tips om å spise en kjeks dersom jeg var veldig kvalm og det hjalp faktisk!

Matlysten er på bånn og jeg brekker meg når jeg drikker noe annet enn vann og eplejuice. Nå teller jeg ned dager og timer til tirsdag, i mellomtiden får jeg bare sulte. Hehe.. I dag viste også vekten 122,4 så her går det jammen unna! Kjempe gøy :)

I dag er det også nøyaktig en uke siden jeg kom hjem fra sykehuset! Skal si tiden går fort.









Såå koselig :)

Verre i formen


De siste dagene nå har vært helt supre og jeg har nesten glemt at jeg er operert. I går derimot slo kvalmen til for fult igjen og på kvelden fikk jeg plutselig vondt i venstre siden igjen. Jeg ringte sykehuset som sa at så lenge det ikke var så vondt at jeg måtte ta smertestillende og at jeg var fin i formen ellers så var det ikke noe å bekymre seg over. Fikk meg en god natts søvn og i dag er smertene borte så tydelig at det er luftsmertene som henger igjen.

Var kvalm når jeg våknet i dag og kvalmen har fortsatt ikke gitt seg til tross for at jeg har drikket masse vann. Det er mange som er kvalm i denne flytende perioden så jeg satser på at jeg merker forbedringer når jeg begynner å spise igjen. Formen er jo i utgangspunktet fin og hodet mitt har lyst til å gjøre alt, men det er jo bare rett over en uke siden operasjon så det kanskje ikke så rart at jeg fortsatt har litt smerter og er kvalm. Jeg glemmer litt hvilken stor påkjenning jeg har vært igjennom også er jeg ekstra nervøs for komplikasjoner men når alt kommer til alt så har jeg faktisk vært en av de heldige.. Jeg har jo kommet meg raskt :)

I dag skulle jeg egentlig innom jobb en tur også skulle meg og Hilde en liten tur til sentrum for å se på lysshowet de har på torvet, men der tok jeg meg litt vann over hodet så Hilde kommer på besøk til meg heller. Kjedelig, men viktig å lytte til kroppen. Tenkte å ta meg en god dusj også krysse fingrene for at jeg blir litt bedre :)

 


Trøttesen

Det er lys i tunellen


Endelig begynner jeg å se litt lysere på ting og nå er det nesten sånn at jeg glemmer at jeg er operert. I dag våknet jeg av at jeg lå på magen og fikk helt panikk, men det beste av alt var at jeg kjente ingenting til det! Jeg prøvde meg også på en dl med eplejuice i dag og jeg tror aldri eplejuice har smakt så godt før. Selv om det er en del sukker i det så tar jeg små slurker og drikker det mest for energien og blodsukkerets del.

I dag har jeg hatt lyst på mer eller mindre alt. Det er ikke det at jeg craver etter godteri og usunnheter men har så lyst på MAT. Satt å drømte om laks og grønnsaker i mange timer tidligere i dag liksom.. Huff, det skal bli fantastisk å kunne tygge mat igjen og suppe er noe som aldri skal inn i min munn igjen! Haha

Ellers går jeg fortsatt ned en kilo til dagen og vekten i dag viste 124,2kg. Det er faktisk 20kg mindre enn jeg veide i fjor på denne tiden. Vinterjakken jeg hadde i fjor svømmer jeg pltuselig i, så jeg lurer på om jeg skal la noen andre få gleden av den. Er dere klare for noe nytt tøy til salgs? :) For en stund siden så fikk jeg også en jakke av Stine som jeg ikke fikk over armene en gang og nå fikk jeg til og med lukket den! Den er bittegrann trang men kan fint gå med den. Nå begynner jeg også å se vektnedgangen selv så det er knallgøy! På torsdag skal jeg ut av hus og lufte vettet så da skal jeg få tatt noen bilder til dere :)


Her er jakken som desverre har blitt for stor til meg. Legges ut til salgs snart!

En oppmuntring


Herlighet for en flott familie jeg har altså. Tante og Simon hentet bilen min for meg i stad og skulle jo som sagt komme på besøk. Spurte om de kunne ta med seg ett par poser rett i koppen og tante hadde handlet syv stykker for hun var redd det ikke holdt. Og meg som kun klarer å drikke en halv av gangen. Hihi :)

Snille Simon måket også utenfor hos meg siden jeg ikke får lov til å gjøre noe fysisk selv. Satt SÅ stor pris på det! I tillegg ble jeg i mye bedre humør av en liten peptalk med dem. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten min fantastiske tante som alltid har stilt opp for meg når ingen andre har. Nesten som en reserve mamma

Jeg må også lære meg at folk ikke er tankelesere og at det faktisk ikke er verdens undergang å si at man føler seg alene og ikke kan klare alt selv. Jeg har jo så fantastiske mennesker i livet mitt som stiller opp så godt de kan dersom de vet at jeg trenger det. Ja, jeg er litt emosjonell for tiden men syntes det er viktig å vise at man setter pris på folk :)

Jeg vil også sende en stor klem til min fantastiske farmor på over åtti år som pga sykdom desverre ikke kan være her med meg men som følger spent med på bloggen. Selv om det ikke er så lett å kommunisere med deg så tenker jeg på deg og er uendelig glad i deg

 


Fikk også en kjempe søt blomst med kort




Vekten raser


I dag når jeg veide meg så viste vekten 125,1kg. Det vil si 6,6kg på en uke, noe som faktisk er helt insane! Jeg klarer ikke å være helt fornøyd med det fordi det samme hadde skjedd om jeg hadde ligget med omgangssyken for eksempel. Tror egentlig bare jeg syntes det er for godt til å være sant :)

I dag våknet jeg også god og uthvilt og det er første dagen hvor jeg ikke har hatt behov for en powernap så det er tydelig at formen bare blir bedre og bedre. Merker likevel at det ikke er mye som skal til før jeg blir totalt utmattet, slik som i stad når jeg skulle ta første ordentlige dusjen etter at jeg kom hjem (Jeg har dusjet altså, men ikke hele meg samtidig pga sårene). På slutten var jeg så utslitt at jeg skalv og stupte ut og ned i sofaen. Det er skikkelig rart å orke så lite men følte meg så mye bedre når jeg fikk skiftet på sårene, tatt en liten hårkur og ikke minst få på meg noe ordentlig tøy. Etterpå tenkte jeg å ta turen ut for å hente posten, så det kan jo bli spennende.

Selv om det går fremover så merker jeg at jeg føler meg veldig alene. De jeg hadde sett for meg kom til å bli den største støtten for meg i denne tiden, er ikke der i det hele tatt. De jeg derimot ikke har forventet noe fra , de har vært helt fantastiske. Det er også sårende og tenke på hvor lite de jeg så på som mine nærmeste faktisk bryr seg, når Rebecca faktisk kommer ned hit fra Oslo kun for å være med på operasjonen midt i eksamensstyret. Hun er også den eneste som har besøkt meg til nå, til tross for at hun bor i Oslo. Hva skjedde med å være gode venner når man faktisk trenger dem? Alle bryr seg liksom på avstand.

Etterpå får jeg heldigvis besøk av min fantastiske tante som alltid har gode ord på lager. Regner med hun klarer å få opp humøret mitt og få tankene på rett kjør. I løpet av uka tenkte jeg meg også en tur innom jobb for å hilse på mine fantastiske kollegaer og i går kom mamma innom med blomst til meg ♥ Det varmer!

Det er utentvil når man går igjennom vanskelige perioder man forstår hvem som fortjener å ha deg i livet sitt og ikke :)

 




Litt bedre humør :)






Confessions


 






















Dag fem med mini-mage


I dag er det jammen med fem dager siden jeg la meg på operasjonsbordet og formen er mye bedre enn forventet. I dag våknet jeg uthvilt klokken ti, i stedet for å våkne pga kvalme eller smerter. Jeg kjenner lite til at jeg er operert når jeg sitter eller ligger men med en gang jeg reiser meg så river det i sårene og jeg har litt ubehag på venstre siden av magen (Hvor magesekken er) dersom jeg står oppe.

Nå bruker jeg mye lengre tid på maten og da går det forholdsvis greit. Prøver å fokusere på å få i meg ting med næring i stedet for buljong eller tomatsuppe som faktisk ikke inneholder spesielt. Kjenner jeg allerede er matlei men nå er det bare rett over en uke igjen også kan jeg begynne på moset mat. Jeg gleder meg faktisk som en unge!

Jeg er heller ikke spesielt kvalm lengre men avføringen er helt rennende. Har hørt at dette er normalt på flytende perioden så krysser fingrene for at det kommer seg når jeg får i meg mat igjen.

Også må jeg også få lov til å forklare meg når det kom til mitt forrige innlegg.. Jeg skrive ikke om de kjipe tingene for å være negativ, men rett og slett for å sette lys over alle sider ved en vektoperasjon. Etterhvert så føler jeg at det positive overskygger det negative så da er det godt å kunne se tilbake på hvor tungt jeg faktisk hadde det. Syntes også det er greit å skrive slik at de som vurderer operasjon kan se alle sider av vektoperasjon.

Og når det kommer til om jeg angrer så kan jeg ikke si det foreløpig. Jeg har lurt mye på hva jeg egentlig har gjort mot meg selv men så tenker jeg at dette var ikke noe jeg gjorde for å se bedre ut, det var faktisk en medisinsk grunn til det. Det var ett nødvendig tiltak og ett steg i riktig retning for å få tilbake kontrollen over livet mitt

Simple as that..

 

 

Tunge dager


Nå er kvelden her igjen og det er den som er tyngst som regel.. Kvalmen kommer for fult, sprøyta må tas, pillen må knuses og svelges med syltetøy og smaker helt pyton. Jeg blir dårlig av nesten av som går inn i munnen men hodet har lyst på ALT. Jeg klarer ikke helt å slippe tanken om at dette er livsvarig. Mange sliter jo med plager resten av livet men jeg krysser fingrene for at jeg vil se litt lysere på det når ting blir litt normalt igjen.

Vekten har gått ned fem kilo siden mandag men klarer ikke helt å nyte det ennå. Meg og Rebecca skulle ut med søpla i stad som er maks 50m og da måtte jeg stoppe opp for å få tilbake pusten. Helt utslitt! Etter at hun var gått så datt jeg sammen i sofaen med null energi.

Også vil jeg bare si til alle dere som vurderer slankeoperasjon.. Jeg hadde ALDRI sett for meg at disse dagene kom til å bli så tunge og jeg har vært mye nedfor. Tenk dere godt om før dere velger operasjon!




Fjerde dagen med mini-mage


Først må jeg bare få lov til å si tusen takk til alle dere som klikker dere inn her for å se hvordan det går med meg og legger igjen koselig hilsninger. Det er så godt å vite at jeg har så mange rundt meg som bryr meg :)

I dag er jo også dag nummer fire etter operasjonen og selv om det går sent fremover så er det i det minste fremgang. Kjenner at hodet mitt ikke samarbeider helt med kroppen for jeg er rastløs og har lyst til å ut men samtidig blir jeg kjempe sliten bare av å gå den lille turen ut på do. Jeg sover fortsatt på dagene men sover så fryktelig dårlig på natten. I dag fikk jeg heldigvis sove en time lengre. Sov nemlig helt til klokken syv (hihi) og våknet av kvalme igjen. Bruker vel ett par timer på å drikke vann og halvsove litt før jeg får i meg frokost.


Denne er på 90gr men får kun i meg ett par slurker. Godt for blodsukkeret!

Av måltider nå så går det i biola, youghurt, buljong, tomatsuppe og smoothies til babyer. Blir helt sjokkert over mengdene og bruker hvertfall 15 min på å få ned 1dl med biola feks. Tomatsuppen sliter jeg veldig med og er heldig om jeg klarer en halv dl. Merker det er tungt å ikke vite hva kroppen tåler og ikke. Burde prøvd å få i meg en proteinshake men er livredd for å bli dårlig. Til nå har jeg blitt dårlig av suppe og eplejuice og i går dumpet jeg til og med av en youghurt. Har spist denne tidligere men den gikk litt for fort ned i går og da sier kroppen stopp.

Har også problemer med å få i meg nok veske og huske på å ikke drikke ti minutt før måltid og tredve minutt etter måtid. Prøver å nippe til vannflaske mer eller mindre hele dagen når jeg ikke spiser. Har hørt at det er mange som bli uvell pga dehydrering og det vil jeg helst slippe.

Ellers kjenner jeg at stingene begynner å klø og det er jo ett godt tegn. Det betyr jo bare at det gror! Gleder meg som en unge til den 18 desember nå for da skal stingene tas, jeg kan begynne på most mat og jeg har sluttet med sprøyter. Skal bli fantastisk!


Mitt inntak av piller, sprøyter, vann og mat. Youghurten klarer jeg å spise hele av (Den er 50gr) men bruker laaaaang tid. Sprøytene er blodfortynnende og de tar jeg hver kveld i tillegg til somacen som er syrenøytraliserende. Det er virkelig en dagsjobb å huske på alt og få i seg alt!

 


Video - Svar på spørsmål


Rebecca spør og jeg svarer. Dette er såklart før operasjonen men bedre sent enn aldri :)

 

Første natten hjemme


Dagen i går gikk bedre enn forventet men da kvelden kom så begynte smertene og kvalmen. Sovnet vel ikke før rundt tolv og bråvåknet igjen klokken seks pga en intens kvalme. Fikk sove en time igjen før kvalmen kom på nytt og da stod jeg like godt opp. Drakk litt biola og vann før jeg sovnet på sofaen.

Nå har jeg fått freshet meg opp litt og tatt en god dusj. Merket det var vanskelig å dusje med sårene og bandasjen så det ble litt knotete men det går seg vel til.. Ellers er formen bedre enn forventet og selv om jeg stadig tenker "Hva har jeg gjort mot meg selv" så tror jeg at det er mange som har/hatt det verre enn meg. Har heldigvis ikke så mye smerter lengre men er mye sliten og rar i formen.

Kjenner også at jeg må slutte å være så forbanna sterk hele tiden. Jeg skal jo klare alt selv men av og til må jeg tillate meg selv og få hjelp. I går tok jeg oppvasken og i dag har jeg vasket tøy. Det går greit men kjenner at det hadde vært godt å ha noen rundt meg å lene meg til. De rundt meg er heldigvis veldig støttende og både faceook og telefonen piper i ett sett fra folk som bryr seg og ønsker meg lykke til. Setter SÅ stor pris på det!!

Var også på vekten i stad og den viste 127,7 så her raser det nedover! Gleder meg til resultatene blir synlige og jeg klarer å leve litt "normalt" igjen. I morgen får jeg besøk av Rebecca så det blir godt med litt sjas igjen.

Jeg syntes fryktelig synd på meg for tiden men det er vel litt lov når man har gått igjennom noe så drastisk? Jeg kommer sterkere tilbake :)

 


Ett av mange fæle før bilder av meg. Herfra går det bare en vei og det er fremover :D



Min operasjonshistorie


Nå har jeg endelig kommet hjem etter to lange døgn på sykehuset. Først må jeg bare si tusen tak for alle gode ord og lykke ønskninger. Det varmer veldig! Skal prøve å lage ett utfyllende innlegg men dersom det er noe dere lurer på så spør i kommentarfeltet så skal jeg svare etterhvert som formen blir bedre.

 

Tirsdag: Meg og Rebecca var oppe så tidlig som 04.30 siden vi skulle være på sykehuset klokken syv. Først måtte vi hente min fantastiske PT som kjørte oss til sykehuset klokken seks om morgen, snakk en PT som yter det lille (STORE) ekstra!! Såå snilt. Med en gang vi kom inn døren på sykehuset så ble jeg kjempe dårlig og hang over doskåla og bare skalv. Jeg var første personen som skulle opereres og tror det var nervene som gjorde meg dårlig.

Jeg ble raskt trillet ned til hvor operasjonen skulle skje men siden jeg bare skalv og brakk meg så ville de utsette operasjonen. Fikk derfor veneflon inn i håndleddet og kvalmestillende + saltvannsoppløsning før de trillet meg tilbake til pasienthotellet. Denne gangen gikk det bedre og jeg fikk også pratet med Rebecca. Når de prøvde å kjøre meg ned til operasjonen igjen rundt 10.00 så var formen bedre og jeg var mye roligere enn forventet da jeg selv gikk inn på operasjonsstuen. Her inne begynte de å gjøre meg klar og jeg ble plutselig veldig trøtt og svimmel da de gav meg noe inn i veneflonen. Pustet i en maske i ett par minutt også var jeg borte.

Etter operasjonen våknet jeg av at de maste på at jeg måtte flytte meg over i sengen selv. Husker ikke så mye av dette og alt var generelt surrete resten av dagen. Kom hvertfall rett inn på oppvåkningen hvor jeg lå med masse ledninger, blodtrykksaparat og diverse andre ting. Med en gang jeg kom inn her så fikk jeg smertestillende og kvalmestillende så det hjalp veldig!

Etter bare en times tid så måtte jeg opp å sitte i en stol og rett etter kom Tonje inn på samme rom. Desverre gikk det ikke fult så lett for henne som drev å brakk seg og var skikkelig dårlig. Etter at jeg hadde sittet i en stol i en times tid så ble jeg kjørt i sengen inn til doen slik at jeg skulle tisse selv. Da dette gikk greit så ble jeg kjørt opp på pasienthotellet på ett rom sammen med en annen person som var operert rett før meg. Her fikk jeg vi heller ikke lov til å ligge så jeg sovnet stående flere ganger. Var sååå trøtt.




Rundt klokken 22 så kom jeg inn på mitt eget rom og det var godt å få være litt i fred. Desverre ble jeg vekket jeg hver andre time for å ta puls, blodtrykk og blodprøver. Fikk også smertestillende og fragmin sprøyte (Blodfortynnende).

Onsdag: Nå begynte formen min å bli bedre men hadde fortsatt store smerter. Det var så få som hadde advart meg mot denne tiden så jeg tok det veldig tungt. Heldigvis var meg og Tonje ute å gikk litt og fikk lov til å drikke buljong, biola, funlight og ikke bare vann. Denne dagen fikk vi heller ikke lov til å ligge noe spesielt og ble mast på om å opp å gå hele tiden. Siden dagen før gikk så i ett så fikk jeg ikke tatt noen bilder og brukte derfor litt av dagen i går på å knipse litt.

 





Torsdag: I dag ble blodprøvene tatt igjen klokken syv og rett etter dette kom kirurgen for å fortelle meg at jeg kunne hjem. Jeg kjente jeg ble litt engstelig siden jeg bor helt alene så er det skummelt å være alene så kort tid etter en operasjon. Heldigvis hadde alle prøvene mine vært mer eller mindre perfekte hele veien og det betrygget meg en god del.

Nå har jeg jo også kommet meg hjem og det var fantastisk. Føler meg mye friskere med en gang jeg kommer ut fra sykehuset! Smertene er der ennå og siden jeg ikke klarer å svelge piller så har jeg kun fått paracet stikkpille men lurer på om jeg må be om noe sterkere. Har en følelse av at smertene ikke gir seg med det første. Jeg har hatt mye vondt og det er flere ganger tårene har trillet og jeg har lurt på hva i alle dager jeg har gjort mot meg selv. Tanken om å bare forbli feit har vært der også men håper at når jeg ser tilbake på alt så kommer det til å være verdt det :)

Og når det kommer ti mat.. Hvem sa at man ikke hadde matlyst? Jeg har lyst på sånn ca alt selv om jeg såvidt orker en dl med melk. Tenk så deilig om de hadde operert oss i hodet i stedet :)


To av sårene

 

Skal oppdatere dere og svare så godt jeg kan fremover men det har vært en stor påkjenning på kroppen så er veldig sliten..

 

 

Siste innlegg som gamle Kristine


I morgen er den store dagen. Dagen jeg har ventet på i snart fire år og som vil forrandre livet mitt betraktelig. Jeg skal få mini-mage og forhåpentligvis gå ned til en normalvekt. En vekt som jeg faktisk aldri har hatt før. Så lenge jeg kan huske så har jeg vært over hundre kilo og nå skal det endelig skje.. Jeg skal under dette!

I morgen må vi møte på sykehuset klokken syv og vi er tre personer som skal opereres samme dag. Jeg håper jeg kommer inn først fordi Rebecca må reise allerede klokken elleve i morgen.

Jeg får hele tiden spørsmål om jeg er nervøs eller om jeg gleder meg men for å være helt ærlig så syntes jeg er litt urealistisk at det endelig skjer. Jeg har så mange nederlag bak meg at jeg er så redd for å få samme beskjeden igjen i morgen. Likevel kommer jeg nok til å kjenne godt på nervene når jeg er på vei inn til operasjonsbordet. Det er ikke så mye det at jeg er redd for å dø men heller det at jeg ikke vet utfallet. Det er jo en ganske stor forrandring og det kan gå begge veier. Håper såklart på det beste men er forberedt på det verste..

Er som jeg har sagt tidligere.. Jeg vil heller dø på operasjonsbordet å vite at jeg har gjort mitt ytterste for å lykkes, enn å dø som overvektig.







Tenning av julegran og middagsdate


I dag har jeg hatt en fantastisk herlig dag med verdens beste jente. Vi dollet oss opp og så på tenning av julegrana selv om den allerede var tent når vi kom til byen. Markensgate er så koselig rundt jultider og når snøen dalte så var det virkelig ingenting å si på julestemningen.

Siden det var så kaldt ute så var vi raske med å komme oss til en restaurant for litt mat og valget falt på bakgården. Favoritt sted nummer en! Vi hadde hver vår idaho pleasure og den er virkelig en pleasure!! Den er langt i fra sunn men til gjengeld så klarte jeg ikke spise halvparten en gang så da ser jeg ikke så tungt på det. Thank god for at vi forbrente litt kalorier i lysløypa i dag!

Når vi kom hjem så fikk vi også filmet svarene til spørsmålsrunden hos både meg og Rebecca så de ligger til opplastning nå. Desverre tar det jo en halv evighet å laste opp video til youtube så den kommer nok ikke ut før i morgen.

Pic's fra dagen;






















Søndagstur i snøen


Nå har jeg og Rebecca nettopp kommet hjem etter en fin tur i lysløypa i snøen. Det var en ekstrem kald fornøyelse men med så godt selskap så skal jeg ikke klage! Nå ligger vi under hvert vårt teppe for å prøve å få varmen i oss. Etterpå skal vi nemlig ned til byen og se på at julegrana tennes og spise ett bedre måltid. Siste "offesielle" måltid men kommer likevel ikke til å skeie helt ut.

Speilrefleksen blir såklart med så jeg oppdaterer dere senere! Når vi kommer hjem så skal vi også prøve å få svart på spørsmålene dere har stilt på video :)










Noka iskaffe


God morgen mine skjønne lesere :)

 

Tenkte å tipse dere om min lifesaver på morgenen. Nemlig noka iskaffe. Den er super enkel å lage og såå god!

 



Lager først en liten kopp med veldig sterk kaffe.



Deretter har jeg oppi isbiter for å få den god og kald.



Så er det bare å lage shaken som normalt, med flere isbiter. Deretter har jeg oppi kaffe og rister godt



NYT!

 

Nå skal meg og Rebecca ut å gå i lysløypa :)

 

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » Mai 2015 » April 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits