God jul


Hei skjønne!

Ville bare innom å ønske dere en riktig god jul. Jeg sitter i pysjen og har nettopp pakket inn siste rest av gaver med tre nøtter til askepott i bakgrunnen, men fortsatt mangler julestemningen. Paul har også reist hjem til Alta for julen og det er skikkelig tomt og ensomt uten han her. Heldigvis er jeg så heldig at jeg skal feire nyttårsaften der oppe så det tror jeg blir bra :)

Ellers har jeg lagt vippeextensions til jula og dens festligheter men jeg er ikke veldig imponert. Jeg reagerer på limen så øynene mine bare svir og renner. I tillegg begynte første vippene og dette av allerede første dagen til tross for at jeg kke har brukt noe sminke overhode siden jeg la dem. De sier jo at man bør fylle på hver tredje uke men nå er det kun en uke siden jeg la dem og egentlig burde dem vært fylt på allerede. Jaja, det var gøy å prøve men ikke noe jeg kommer til å gjøre igjen.

Håper dere alle får en riktig god jul sammen med deres nære og kjære :)

 






"Du er deg selv og det holdt"


De siste dagene har jeg tatt meg selv i å tenke hvor ufattelig heldig jeg er og hva jeg har gjort for å fortjene alt jeg har. Jeg er frisk og rask (Raskere i det minste), har ett fantastisk nettverk rundt meg og en kjæreste som skjemmer meg bort daglig. Egentlig skulle jeg ikke skrive noe klissete kjæreste innlegg på bloggen, men jeg må rett og slett få lov til å skryte litt. Jeg vet også at mange av dere lurer på endel når det kommer til vektnedgangen og om det har noen sammenheng med at jeg fikk meg kjæreste nå å gjøre og ikke tidligere, og det har det.

Tidligere har jeg aldri vært i noe seriøst forhold, men jeg har hatt mye useriøst. Jeg likte å legge skylden på vekten men helt ærlig så var det vel mer meg og mine komplekser det lå hos. Jeg er også livredd for å bry meg for mye fordi jeg er vant til å miste folk.. Paul derimot har tatt alt med knusende ro og får meg til å føle meg så trygg. Jeg er jo ikke den som er minst komplisert eller kommer med minst bagasje men det ser han bare på som at jeg har mer livsserfaring og det stemmer jo.

Her om dagen sa jeg at jeg ikke kan skjønne hva jeg har gjort for å fortjene en mann som han og svaret jeg fikk var "Du var deg selv og det holdt". Jeg mistet nesten pusten ett øyeblikk.. God nok? Meg? Det har vel aldri skjedd før i mitt liv.. Det er virkelig en helt fantastisk følelse å være så forelsket å ikke minst at det blir gjengeldt. Jeg føler meg som verdens heldigste og skjønner ikke at ingen har kapret han før meg.

Det er også litt morsomt hvordan ting kan endre seg når man er i ett forhold.. Jeg som alltid har likt best å sove alene, jeg hatet romantikk og var ikke noe kosete person i det hele tatt. Nå derimot får jeg ikke sove uten Paul ved siden av meg, jeg vil kose hele tiden og har blitt skikkelig klissete. Det tok sin tid da, men jeg hadde aldri sett for meg at det kom til å endres.

Kjærligheten er en merkelig ting altså, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt en bedre person etter at jeg møtte min kjære. Han gir meg en trygghet jeg aldri har kjent på før og det er så godt

 




Årsdagen til min slankeoperasjon


I dag er det nøyaktig ett år siden jeg la meg under kniven og tok den drastiske avgjørelsen om en slankeoperasjon. En avgjørelse som har gitt meg ett nytt liv både på godt og vondt. Det er så rart å tenke på at det allerede har gått ett år og på denne tiden i fjor så hadde jeg nettopp våknet opp etter narkosen og lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort med meg selv. Jeg var ensom, redd og frustrert.. Frustrert over at jeg hadde latt vekten gå så langt at jeg måtte operere meg for å få orden på livet igjen.


Dagen etter operasjonen

Selv om det har bydd på mange utfordringer, tårer og frustrasjon så hadde jeg glatt gjort det om igjen. Jeg har virkelig fått ett nytt og bedre liv. Jeg kjenner for første gang at jeg faktisk lever og ikke bare eksisterer. Det høres rart ut at ett tall på vekten kan ha så mye å si, sant? Men når man veier 131kg som jeg gjorde på operasjonsdagen så er det faktisk snakk om liv eller død. Jeg hadde ikke noe grei hverdag og alt var fryktelig tungt både fysisk og psykisk.


Jeg trente med personlig trener, Jens Petter tre dager i uken og alt jeg ville var å legge meg ned å dø.

Tiden etter operasjonen har gitt meg så mange utfordringer jeg ikke så komme. Jeg visste ikke at jeg kom til å dumpe av alt jeg puttet i munnen eller at det eneste jeg kunne drikke av væske var vann. Ikke før nå, ett år etter, kan jeg drikke andre ting enn vann. Jeg opplever også såkalt føling som diabetikere får ved for lavt blodsukker. Det kan komme rett etter jeg har spist men også hvis ikke jeg får i meg næring på en stund. Det er helt forferdelig og jeg kjenner det prikker i hele kroppen, jeg svetter, svimler, føler jeg må kaste opp og vil generelt bare legge meg ned for å dø. Dette kan også høres ut som dumping men nå begynner jeg å lære meg forskjellen på de to tingene og helt ærlig vet jeg ikke hva som er verst.

Det går også bedre med maten nå. Jeg vet sånn ca hva jeg tåler og hva jeg absolutt ikke bør spise. Når det kommer til mengdene er dette eksktremt individuelt. Av og til kan jeg spise kjempe masse og andre ganger får jeg bare i meg en gaffel eller to med mat. Jeg er også redd for å begynne å spise mye igjen så prøver å holde meg innenfor visse grenser. En halv kyllingfileet med en stor skje grønnsaker til feks og jeg er fornøyd.


To sushi biter er fortsatt alt jeg spiser

Jeg er også veldig glad for at jeg valgte gastric bypass fremfor gastric sleeve, nettopp fordi man dumper. Jeg kan fortsatt ikke spise mer enn en bit sjokolade, en teskje kake og en slurk brus feks. Ikke har jeg tenkt å utfordre skjebnen og presse i meg mer heller.. Jeg er livredd for at jeg en dag mister kontrollen å går opp i vekt igjen, eller ennå verre.. Lar slankingen gå til hodet på meg og går ned mer enn jeg bør. Jeg har gått ned nøyaktig 61kg siden operasjonen og 80kg totalt. Nå har jeg ti kilo igjen til mål også ser jeg meg fornøyd. Vekten ligger på 70kg nå og selv om jeg bruker medium/small og str 38 i tøy så vil jeg likevel litt mer ned. Jeg er jo tross alt ikke så høy av meg.

I går fikk jeg også endelig Rebecca til å ta før/etter bilder av meg og jeg kjenner faktisk ikke igjen meg selv på de gamle bildene. Jeg prøvde også de gamle buksene mine som var pintrange før og nå? Vel.. Vi fikk plass begge to! Hehe..

 


Det skiller nøyaktig ett år mellom bildene










Egentlig hadde jeg ikke planer om å legge ut bildene i undertøy for jeg er absolutt ikke noe fornøyd med kroppen min slik den er nå. Stakkars min kjære som faktisk ikke har sett meg i undertøy før jeg viste han disse bildene i går. Hehe.. Likevel er jo dette slik jeg ser ut og det er jo ti ganger bedre enn før bildene! Selv om ting henger og slenger så bør jeg være fornøyd med meg selv som har gått ned så mye. Den overflødige huden er jo kun en "konsekvens" av vekttapet som jeg heller bør sette pris på enn å være flau over. Og for å være helt ærlig så kunne det vært så mye verre etter ett vekttap på 80kg.

Nei dere.. Nå er jeg lei av å gjemme kroppen min og være flau over meg selv. Men likevel er det ikke til å legge skjul på at jeg gleder meg til å få fjernet det overflødige både for det kosmetiske men også det medisinske.




Hihi, såå morsomt!

 

Og til dere som stadig spør om meg om dere bør operere dere eller ikke; Dersom du er klar for enhver utfordring det byr på og forberedt på de verste komplikasjonene som kan oppstå så sier jeg go for it. Tenk deg nøye om, snakk med andre som er operert og les masse historier om operasjoner som har gått galt. Forbered deg på det verste og spør deg selv om utfallet kan bli verre enn det livet du har nå. Er svaret nei, så er valget enkelt :)

Gjerne spør dersom dere lurer på noe, så skal jeg svare så godt jeg kan! Ellers kan dere finne alt av tidligere blogginnlegg rundt operasjonen HER.


Helg på Vegårshei


På fredag pakket jeg og min kjære baggene og reiste til Michelle og kjæresten på Vegårshei. Vi koste oss med vin og god mat før vi tok en tidlig kveld, helt utslitte begge to. På lørdagen var det sofakos som det pleier å være på bygda. Hehe.. Hildegunn og Atle kom oppom for en snarvisitt og Rebecca og Hans kom for å bli over natten.

Nå kvelden nærmet seg så dro mannfolka på butikken mens jeg fikk klippet håret til både Rebecca og Michelle. Når de andre kom tilbake stod de på kjøkkenet og kokkelerte en fantastisk ribbemiddag i mens vi jentene dro ned til typen til Michelle for å dusje, siden dusjen hennes ikke virket. Trenger jeg å si at vi er noen bortskjemte jenter som kommer til ferdig laget middag? Æ liår det! Hehe..

Etter middagen var det klart for litt alkohol, men smarte meg begynte å shotte 60% sprit når tequilaen min var tom. Jeg husker ikke så mye fra kvelden for å si det sånn, men det jeg husker var utrolig koselig.

I går pakket vi tursekken med pølser og pinnebrød og dro ned til vannet rett med Michelle for grilling. Det var såå deilig å komme seg ut i litt frisk luft når formen ikke var helt på topp. Jeg har hvertfall hatt en helt fantastisk helg med noen av de fineste menneskene jeg vet om

 





Nå er det også bare to dager til ettårsdagen for operasjonen så da kommer det ett utfyllende og oppsummerende innlegg. I morgen kommer Rebecca for å ta de offisielle før/etter bildene, så det er bare å glede dere :)

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » Mai 2015 » April 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits