Slankeoperasjon er enkelt


Jeg ønsker å ta opp ett tema som jeg vet engasjerer mange. Dette med at slankeoperasjon er en enkel utvei på ett vektproblem. Sannheten er jo den at de aller fleste går ned mange kilo når dem opererer seg, uavhengi av hvor mye jobb dem legger i det. Man kan ligge på sofaen og kiloene renner av uansett om man ikke endrer kostholdet sitt eller blir mer aktiv. Ja, det er enkelt.. Du legger deg under kniven, du våkner opp med mindre magesekk og det første året forsvinner kiloene av seg selv.

Personlig hadde jeg det ufattlig tøft etter min operasjon med mye komplikasjoner og det er utentvil den verste måten jeg har vært borti å miste kiloene mine på. Det jeg derimot irriterer meg grønn over er dem som ikke innser at man ikke kan leve som før og forvente å miste all overvekten eller holde vekten. Når det første året har gått, vekten begynner å stabilisere seg men du fortsatt har kilo igjen som du ønsker å miste så er det kanskje på tide å innse at du må begynne å jobbe med vanene dine. Du kan ikke lengre spise sjokolade hver dag selv om du bare spiser en liten bit. Du kan ikke fortsette å spise halvfabrikata, junk food og drikke brus for så å unnskylde deg med at det er så små mengder at vekten går ned uansett. Tror du dette så lever du på en løgn..

Det første året mitt var beintøft selv om vekten mer eller mindre forsvant av seg selv. Jeg gjorde såklart mye for å oppnå ønsket vekt og jeg var en av få som faktisk gikk ned 100% av overvekten min. Etter ett år hadde jeg begynt å utforske mer på maten. Jeg tålte mer og spiste større måltider. Plutselig hadde jeg lagt på meg ett par kilo og jeg innså at dersom jeg ikke gjorde noen endringer så kom vekten sakte meg sikkert til å øke mer.

Heldigvis har jeg en ufattelig støttende kjæreste som også ønsker at vi skal ha en sunn hverdag. Dette med at vi kun skulle kose oss i helgene ble raskt innført men det var mye prøving og feiling. Jeg har jo vært sykelig overvektig hele livet mitt så hvordan vet man da hva som er "normalt" og ikke fanatisk? Jeg hadde perioder hvor jeg var hysterisk på maten. Jeg kunne ikke spise sauser eller lage noe som inneholdt sukker. Ferdig glass med pastasaus var feks bannlyst her hjemme. Samme var godteri selv om det var helg. Jeg prøvde også å ikke være så fanatisk men da skled kostholdet helt ut igjen så ja, det har vært mye prøving og feiling og jeg har fortsatt en lang vei igjen å gå.

Nå trener jeg tung styrke tre dager i uken i tillegg til turer med Bentley. Jeg spiser ikke ferdig brød men lager proteinrundstykker. Til middag går det i sunn og næringsrik mat laget fra bunnen og jeg holder meg helt unna junk, godteri osv ca 90% av tiden.  Jeg kan ha dager jeg også hvor jeg spiser akkurat det jeg har lyst til men det er unntaket og ikke regelen. Det er nå jeg ser hvor mye jobb som egentlig kreves bare for å holde vekten. Det er ikke enkelt. Vektnedgangen var enkel for den kom av seg selv.

Jeg kjenner mange slankeopererte som både har lagt på seg men også hvor vekten har stoppet opp selv om de har mange kilo igjen. Disse personene er folk som spiser som før og som ikke har gjort endringer i livet sitt og sannheten er da at vekten vil gå opp igjen..

Kirurgene har kun gitt oss ett verktøy også er det opp til hver enkelt hvordan vi ønsker å bruke det. Vi har fått en unik sjanse til ett ny liv så hvorfor ikke gripe den?

 

 

Du vet du er slankeoperert når


I dag når jeg var på vei til jobb så blåste det noe helt forferdelig ute og det stedet jeg kjente det mest var mellom bena faktisk. Det var da jeg innså hvor små gledene i hverdagen ved en slankeoperasjon faktisk er og fikk ideen om å poste "Du vet du er slankeoperert når.." tråd på en av gruppene jeg er med i på facebook. Svarene var så morsomme og sanne at jeg er nødt til å publisere noen av dem her.

 

 

- Du snur deg litt raskt, og du kjenner huden rundt livet ikke helt klarer å holde følge. ~flaff flaff~

- Du må sove med pute mellom knærne fordi du plustelig er blitt ett beinrangel

- Når man kan legge hodet på knærne igjen, for magen er ikke i veien

- Når man setter seg ned i et fly sete første gangen og ikke er borti noen av kantene

- Når det faktisk er hyggelig å bli kalt skinny-bitch

- Når puppene er så slappe at de detter ut av pushup bh`n når du bøyer deg framover. True story!

- Når man fiser mer enn bikkja av all slags mat

- Når kjæresten/ samboeren / øvrige familiemedlemmer går opp i vekt fordi de alltid spiser restene av maten din.

- Når du hopper opp å ned så hører man det klasker for man har løshud

- Når dem titter dumt på deg når man bestiller en barnemeny

- Når du ikkje kan tørke håret med handkle uten at mage, rumpe og pupper og etc flagrer vegg i mellom og lager flappflapp lyder.

- Når du går i singlet ute påsommeren en vindfull sommerdag og skjønner at det som blafrer er Bingovingene i fri utfoldelse!

Når man får mye bedre plass på tørkestativet fordi tøyet har "krympet"

 

 

Jeg kjenner meg såå igjen og det er så morsomt å vite at jeg ikke er den eneste som legger merke til de små tingene. Det er jo ikke slik at andre slanke personer har disse tankene og setter pris på de små tingene slik vi som har gått fra å være tjukk til slank gjør.

 

Hvilken av punktene ble dere mest overrasket over? Eller kanskje dere har noe annet å legge til listen? :)

 


Årsdagen til min slankeoperasjon


I dag er det nøyaktig ett år siden jeg la meg under kniven og tok den drastiske avgjørelsen om en slankeoperasjon. En avgjørelse som har gitt meg ett nytt liv både på godt og vondt. Det er så rart å tenke på at det allerede har gått ett år og på denne tiden i fjor så hadde jeg nettopp våknet opp etter narkosen og lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort med meg selv. Jeg var ensom, redd og frustrert.. Frustrert over at jeg hadde latt vekten gå så langt at jeg måtte operere meg for å få orden på livet igjen.


Dagen etter operasjonen

Selv om det har bydd på mange utfordringer, tårer og frustrasjon så hadde jeg glatt gjort det om igjen. Jeg har virkelig fått ett nytt og bedre liv. Jeg kjenner for første gang at jeg faktisk lever og ikke bare eksisterer. Det høres rart ut at ett tall på vekten kan ha så mye å si, sant? Men når man veier 131kg som jeg gjorde på operasjonsdagen så er det faktisk snakk om liv eller død. Jeg hadde ikke noe grei hverdag og alt var fryktelig tungt både fysisk og psykisk.


Jeg trente med personlig trener, Jens Petter tre dager i uken og alt jeg ville var å legge meg ned å dø.

Tiden etter operasjonen har gitt meg så mange utfordringer jeg ikke så komme. Jeg visste ikke at jeg kom til å dumpe av alt jeg puttet i munnen eller at det eneste jeg kunne drikke av væske var vann. Ikke før nå, ett år etter, kan jeg drikke andre ting enn vann. Jeg opplever også såkalt føling som diabetikere får ved for lavt blodsukker. Det kan komme rett etter jeg har spist men også hvis ikke jeg får i meg næring på en stund. Det er helt forferdelig og jeg kjenner det prikker i hele kroppen, jeg svetter, svimler, føler jeg må kaste opp og vil generelt bare legge meg ned for å dø. Dette kan også høres ut som dumping men nå begynner jeg å lære meg forskjellen på de to tingene og helt ærlig vet jeg ikke hva som er verst.

Det går også bedre med maten nå. Jeg vet sånn ca hva jeg tåler og hva jeg absolutt ikke bør spise. Når det kommer til mengdene er dette eksktremt individuelt. Av og til kan jeg spise kjempe masse og andre ganger får jeg bare i meg en gaffel eller to med mat. Jeg er også redd for å begynne å spise mye igjen så prøver å holde meg innenfor visse grenser. En halv kyllingfileet med en stor skje grønnsaker til feks og jeg er fornøyd.


To sushi biter er fortsatt alt jeg spiser

Jeg er også veldig glad for at jeg valgte gastric bypass fremfor gastric sleeve, nettopp fordi man dumper. Jeg kan fortsatt ikke spise mer enn en bit sjokolade, en teskje kake og en slurk brus feks. Ikke har jeg tenkt å utfordre skjebnen og presse i meg mer heller.. Jeg er livredd for at jeg en dag mister kontrollen å går opp i vekt igjen, eller ennå verre.. Lar slankingen gå til hodet på meg og går ned mer enn jeg bør. Jeg har gått ned nøyaktig 61kg siden operasjonen og 80kg totalt. Nå har jeg ti kilo igjen til mål også ser jeg meg fornøyd. Vekten ligger på 70kg nå og selv om jeg bruker medium/small og str 38 i tøy så vil jeg likevel litt mer ned. Jeg er jo tross alt ikke så høy av meg.

I går fikk jeg også endelig Rebecca til å ta før/etter bilder av meg og jeg kjenner faktisk ikke igjen meg selv på de gamle bildene. Jeg prøvde også de gamle buksene mine som var pintrange før og nå? Vel.. Vi fikk plass begge to! Hehe..

 


Det skiller nøyaktig ett år mellom bildene










Egentlig hadde jeg ikke planer om å legge ut bildene i undertøy for jeg er absolutt ikke noe fornøyd med kroppen min slik den er nå. Stakkars min kjære som faktisk ikke har sett meg i undertøy før jeg viste han disse bildene i går. Hehe.. Likevel er jo dette slik jeg ser ut og det er jo ti ganger bedre enn før bildene! Selv om ting henger og slenger så bør jeg være fornøyd med meg selv som har gått ned så mye. Den overflødige huden er jo kun en "konsekvens" av vekttapet som jeg heller bør sette pris på enn å være flau over. Og for å være helt ærlig så kunne det vært så mye verre etter ett vekttap på 80kg.

Nei dere.. Nå er jeg lei av å gjemme kroppen min og være flau over meg selv. Men likevel er det ikke til å legge skjul på at jeg gleder meg til å få fjernet det overflødige både for det kosmetiske men også det medisinske.




Hihi, såå morsomt!

 

Og til dere som stadig spør om meg om dere bør operere dere eller ikke; Dersom du er klar for enhver utfordring det byr på og forberedt på de verste komplikasjonene som kan oppstå så sier jeg go for it. Tenk deg nøye om, snakk med andre som er operert og les masse historier om operasjoner som har gått galt. Forbered deg på det verste og spør deg selv om utfallet kan bli verre enn det livet du har nå. Er svaret nei, så er valget enkelt :)

Gjerne spør dersom dere lurer på noe, så skal jeg svare så godt jeg kan! Ellers kan dere finne alt av tidligere blogginnlegg rundt operasjonen HER.


Tilbake hvor alt begynte


Hei dere.

Akkurat nå sitter jeg på sykehuset i Arendal med tidenes angstanfall. Jeg er kun med Michelle for en sjekk men har alt for mange vonde minner herfra.

Når vi kjørte inn mot sykehuset kjent jeg tårene presse på og hyperventilerte skikkelig. Selv om operasjonen er noe av det bestreber som har skjedd meg så hadde jeg ikke noe god opplevelse her. På toppen av det hele var det jo her kreft helvete begynte så det er kanskje ikke så rart at jeg reagerer som jeg gjør?

Michelle tilbød seg å kjøre meg til sentrum først men nå er det jo ikke lenge til jeg skal på ett års kontroll med operasjonen så tenkte det var like greit å ta seg en tur hit før det. Etterpå skal vi heldigvis en liten tur på shopping og kafé så da får vi litt kos resten av dagen :)

Ellers storkoser jeg meg på Vegårshei og kan ikke huske sist jeg har sovet så godt og sammenhengende en hel natt. Føler meg som ett nytt og bedre menneske :))

Michelle har også fått seg en ny hund som heter Ronny. Er han ikke bare verdens skjønneste?


Spisevegring og vektoperasjon


Som dere vet så stod jeg jo lenge stille på vekten og var kjempe frustrert over dette. Ernæringsfysiologen gikk igjennom alt jeg puttet i munnen og mente jeg gjorde alt riktig men at kroppen trengte tid på å hente seg inn. Jeg lå stabilt på 80kg i to og en halv måned. Plutselig mistet jeg helt matlysten igjen og fikk i meg maks to måltider til dagen og minimalt med mengder når jeg først spiste.

Plutselig da begynte vekten å rase igjen og jeg gikk ned seks kilo på rett over to uker så nå viser vekten min 74kg. Jeg merker at det tuller veldig med hodet mitt og tanker som at hvis jeg bare lar være å spise så går vekten ned, dukker såklart opp. Jeg merker jo også forskjell på formen og føler meg "svakere" nå siden jeg får i meg mindre næring. Kroppen trenger jo all næringen den kan få etter så mange måneder med cellegift hvor kroppen er brutt totalt ned.

I tillegg strider det jo mot alle mine prinsipper å ikke spise. Jeg er jo vant med tung styrketrening og man kan ikke bygge muskler uten mat. Likevel er det litt for gøy å se vekten rase nedover..

Nå har jeg faktisk gått ned 58kg siden operasjonen min og det er bare ti måneder siden. Det er ganske uvirkelig! Nå har jeg bare 14kg igjen til mål også gleder jeg meg veldig til å kunne trene styrke igjen å bygge opp kroppen. Fikk en kommentar i går om at jeg var blitt så tynn og at man kjente bare ben på meg men det er jo såklart fordi jeg har null muskler. Hello bony ass!

Det er ingen tvil om at det er lett å miste hodet litt på veien etter en vektoperasjon men da er det fryktelig godt å få ned tankene her på bloggen. Dere er så gode :)

 




Det koster å slanke seg


Den siste tiden har jeg brukt alt for mye penger. Jeg som var så flink til å spare! Vekttapet mitt er jo så stort at jeg må bytte ut hele garderoben. Heldigvis har jeg kjøpt mye brukt, så det har jeg jo spart endel penger på men likevel trenger jeg jo ting som undertøy, basisplagg, sko osv.

Forrige fredag var jeg en liten tur innom en sportsbutikk hvor de hadde salg så da fikk jeg kjøpt meg en fleecejakke, t-shorte til å sove i og noen nye bula joggebukser. Til og med joggebuksene mine detter jo av meg! På mandag skulle jeg bare en rask tur innom senteret for å kikke på undertøy og singletter som jeg ofte bruker under andre gensere og da kom jeg jammen med hjem igjen med tre bh'er, fire singletter og en enkel baggy bukse.

Siden den ene bh'en var for stor så tok jeg meg en ny tur i dag for å bytte den og da fant jeg jammen meg ennå en bh. Hurra for 25% på alt undertøy på cubus! I tillegg har jeg letet meg ihjel etter dongeribukse med strikk i livet i stedet for glidelås men det har vært umulig å finne så jeg ble overlykkelig da jeg fant en på kappahl. Jeg har arvet noen slike bukser men de er jo allerede for store. Jeg kan bruke de men de henger litt så jeg ville ha en som satt stramt.

Dro også en tur innom vero moda hvor jeg fant en enkel genser som "rynket" seg litt slik at man ikke ser alle valkene. Hehe! Også trengte jeg såårt noe nye sko som var litt penere og var så heldig å finne noen kjempe fine på skopunkten til kun 250kr! Det er ett kupp for foret støvletter altså.

Selv om jeg er kjempe fornøyd med kjøpene mine og har fått mye for pengene så er det nå shoppestopp. Jeg skal jo fortsatt ned 20kg til så da er det ikke vits å handle inn ennå mer for så å måtte kvitte meg med det igjen om en liten stund. Men herlighet så gøy det er å gå inn i hvilken som helst butikk å finne tøy som passer! Ikke like gøy for lommeboka, but still..

 



 

Nå skal jeg slenge meg på sofaen en time før jeg drar til Hilde som disker opp med middag. Jeg tar med meg dessert, nemlig jordbær med sukrin og vaniljekesam. Nam!

 

 

Innstramming


Siden matlysten nå er tilbake for fult og kroppen min trenger all næringen den kan få så har jeg spist akkurat det jeg vil, når jeg vil. Det har likevel gått i sunn og "normal" kost men jeg merker at svakheten med godteri og søtsaker fortsatt er der. Nå klarer jeg jo ikke mer enn ett par bit men allerede klarer jeg mer enn jeg gjorde for bare ett par uker siden og det skremmer meg. Jeg skal ikke tilbake til der jeg var med godterispising daglig for for før jeg vet ordet av det så er jeg tilbake til de gamle mengdene også.

Derfor er det nå innstramming. Ikke på maten men på godteri og andre søtsaker. Jeg kommer til å sette en begrensning på 15 - 20kr i uken som jeg kan bruke på godteri (Tilsvarende en liten sjokolade feks) og at jeg da velger om jeg vil spise hele sjokoladen på fredagen eller dele den opp over hele helgen/uken. Alt etter som.. Bortsett fra dette så kommer jeg til å lage alternativ snacks som bakte epler med sukrin, kanel og vaniljekesam, jordbær og vaniljekesam eller 70% sjokolade. Egentlig vil jeg ikke spise sjokolade i det hele tatt men siden jeg sliter å få i meg nok kcal og næring så syntes jeg det er greit å ta meg ett par ruter midt i uken, så lenge det er 70% og ikke vanlig.

Når det kommer til det vanlige kostholdet så kommer jeg til å gjøre ett par endringer der også. Jeg har jo nå hatt så dilla på ostesmørbrød til både frokost, lunch og kvelds men det skal nå bli byttet ut med speltlomper, tunfiskrøre og egg/avocado. Jeg trenger å få i meg maks med proteiner og sunt fett så nå skal jeg fortsette med eksperimenteringen på kjøkkenet. Det er jo så gøy!

Jeg bestilte meg også en pakke med energidrikk og proteindrikk i ferdig beger fra gymgrossisten, men siden jeg ikke visste om disse var gode så bestilte jeg meg bare en av hver. Det tok ikke lange tiden før jeg bestilte meg ett helt brett av hver. Haha! Proteindrikken smakte akkurat som Matilde sjokolademelken fra Danmark, inneholdt kun 3gr karbo i hele boksen (250ml) og hele 25gr protein! Kommer derfor å drikke en hel/halv før jeg legger meg slik at kroppen min har noe å jobbe med på natten, evt etter trening når jeg begynner å trene igjen.

Ellers har jeg endelig operert ut vap'en og Rebecca var så heldig å få være med inn på operasjonsstuen og assistere. På lørdagen var vi også ute og gikk en liten tur. Det var nok rett rundt en km men det er hvertfall bedre enn ingenting og sier litt om at formen stadig kommer seg. I dag var jeg også en mini tur på shopping for å kjøpe meg noe nytt undertøy og basisplagg. Gleden var stor når jeg måtte ha small og medium! Ikke fult så gøy av bh størrelsen min er mer enn halvvert. Hei silikon!

 


Lekre antrekk på oss? Haha!  // Energidrikk har blitt ett must for meg og bestemte meg for å teste ut celsius som mange prater så varmt om. Den var helt ok, men den fra gymgrossisten var bedre :)

 

 


Matbudsjett og planlegging




En av godene ved en slankeoperasjon er helt klart matbudsjettet, selv om dette ikke var en avgjørende faktor til om jeg skulle legge meg under kniven eller ikke. Nå begynner matlysten endelig å bli litt mer stabil og jeg orker å tilberede mer mat enn tidligere. Når jeg har regnet over budsjettet mitt så ligger jeg vel på maks 300kr i uka men da handler jeg smart og er flink til å planlegge. Planlegging er alfa og omega når man bor alene slik at jeg slipper å kaste så mye mat!

Blant annet så kjøper jeg inn mat som kan fryses eller holder seg lenge i kjøleskapet. Som regel spiser jeg middag til alle måltidene mine siden jeg alltid får så mye mat ut av en enkel middag og da har jeg mat i ca tre dager. Dersom jeg vet at jeg lager ett måltid som jeg kan ha over flere dager, passer jeg på at jeg ikke har brød/pålegg som kan bli dårlig på disse dagene. Det jeg gjorde sist gang var at jeg kuttet opp brødet i butikken og fryste det ned når jeg kom hjem slik at jeg bare trenger å ta opp ett par skiver av gangen.

Det er lett å bli litt "revet" med når matlysten kommer tilbake og jeg har så mange ideer til sunn og god mat jeg vil lage, men uten planleggingen så hadde mye av det gått i søppla. Før en butikk tur så planlegger jeg faktisk ned til hver eneste dag og hvert eneste måltid og handler for 1 - 2 uker av gangen. Da unngår jeg å kaste mat som blir dårlig og holder matbudsjettet nede.

Før jeg opererte meg så brukte jeg sikkert 5 - 6000kr i måneden på mat (Kjøpte alltid lunch på jobb og spiste mye godis) så nå går heldigvis de resterende pengene inn på sparekonto i stedet. Det er ikke alltid like lett å skulle spise sunt og næringsrikt samtidig som man prøver å tenke over hvilken mat som holder seg lengst, men akkurat nå spiser jeg en "normalkost" og tenker heller på hva jeg har lyst på enn hva som er sunnest. Heldigvis er det som regel sunn mat som frister mest.

Og hvis dere lurer på hvordan en typisk handleliste ser ut for meg så var dette handlelisten min for sist gang;

 

- Laks
- Brokkoli
- Wok grønnsaker
- Agurk
- Skinke
- Ost
- Grovbrød
- Sprøstekt løk
- Søt sennep
- Mager kesam
- Creme fraiche
- Karbonade deig
- Mousakka
- Melk
- Leverpostei
- Sylteagurk
- En troika
- Sweet and sour saus



En favoritt og nok til fire måltider for meg!

Dette var meningen skulle holde en uke og meste parten har jeg fortsatt ikke rørt. Mousakka handlet jeg inn sånn at meg og Rebecca kunne ha det på mandagen, laksen har jeg planer om å lage to forskjellige middager ut av hvor jeg har mager kesam, sweet and sour saus og brokkoli til det ene måltidet og wok grønnsakene og creme fraichen til det andre. Sennepen og sprøstekt løk hadde jeg planer om å lage små snacks av sammen med roastbiff men de var utsolgt for roastbiff.

Brødet tok jeg første skiven av på torsdag, samme med skinken. Leverpostei, sylteagurken og troikaen ligger fortsatt urørt og dette handlet jeg forrige lørdag. Det sier litt om hvor lite som faktisk blir spist og hvor lavt budsjett jeg har i løpet av en uke/måned. I tillegg hadde alt for mye av dette gått i søpla hvis ikke det var for nøye planlegging. :)

 

Til dere andre som er slankeopererte.. Planlegger dere nøye, eller er det mye som går i søpla?

 


Minus 50kg på syv måneder


Jeg vet mange av dere er spente på vektnedgangen og hvordan hele denne prosessen har vært oppi alt. De fleste av dere begynte vel å følge bloggen min nettopp pga dette så kanskje dere er mer nysgjerrige på det enn kreften?

For å være helt ærlig så har operasjonen vært noe av det verste jeg har gjort i mitt liv. Helt fra jeg våknet opp etter narkosen så har jeg tenkt "Hva har jeg gjort??". Likevel har jo ikke jeg hatt en normal tid etter en gastric bypass så hva som skyldes operasjonen og hva som skyldes kreft/cellegift vet jeg desverre ikke. Jeg har jo også hatt store problemer med dumping og har faktisk ikke hatt en eneste dag etter operasjonen hvor jeg ikke har vært kvalm. Det finnes ikke noe mønster i dumpingen heller selv om jeg såklart dumper mer av visse matvarer.

Heldigvis kan jeg telle på en hånd de gangene jeg har "spydd", ellers er jeg bare ekstremt kvalm. Og grunnen til at jeg skriver "spydd" er fordi de aller fleste vektopererte ikke kan kaste opp. Hos meg kommer det bare opp skum, men det er visst en feil dersom man klarer å kaste opp har jeg hørt.

Og vektnedgangen? Da jeg veide meg i går viste vekten 79kg, noe som vil si at jeg har gått ned 50kg siden jeg la meg under kniven for syv (snart åtte) måneder siden. Dette er egentlig alt for mye og siste måneden gikk jeg ned 10kg. Sånn er det når man går en hel uke uten mat på grunn av store sår i munnen. Jeg har fortsatt 15 - 20kg igjen jeg vil ned før jeg er fornøyd også må jeg begynne å tenke på fjerning av hud. Jeg har jo tross alt gått ned 70kg totalt og det setter sine spor for å si det slik.

Ellers spiser jeg akkurat det jeg har lyst på av mat (Ikke det at det er så mye), men jeg fokuserer på høyt kcal inntak av proteiner og fett. En av favorittene er fullkornspasta med kylling, pesto og pinjekjerner. Godteri, kaker og is går det nesten ingenting av. Kake har jeg kun spist i bursdager (2 - 3 ganger), krem is tåler jeg ikke og saftis kan jeg spise en halv av. Har hatt perioder hvor jeg har spist ett par sure godteting i løpet av en dag når jeg ikke har hatt matlyst men kan ikke spise mer enn en ting før jeg blir kvalm. Jeg ønsket jo at jeg dumpet av alt og selv om jeg av og til kunne ønske at jeg kunne kjøpe meg en softis på fiskebrygga så er det jo en bra ting at jeg ikke tåler det. Hvis ikke ville jeg jo mest sannsynlig spist det ganske ofte.

Operasjonen har utentvil gitt meg flere utfordringer enn jeg hadde trodd og det har vært mye tøffere enn jeg så for meg, men jeg ville ikke vært foruten den. Nå er jeg plutselig ikke tjukk lengre og er nede i en størrelse 40 i tøy. Hodet henger ikke helt med men det er ganske normalt. Når bare håret, brynene og vippene kommer tilbake så kanskje jeg kan føle meg litt bedre også :)

 




Og ett før bilde hvis dere har glemt hvor stor jeg har vært;

 


Bildet er tatt for nøyaktig ett år siden.

 

 


Størrelse 44


Helt siden jeg opererte meg så har jeg vært så heldig å fått arvet tøy av en god venninne som har tatt samme operasjon som meg. De siste plaggene jeg fikk var i størrelse 44 og så for meg at det fortsatt var for lite. Etter at vekten gikk under 100kg så har den mer eller mindre stått stille. Bestemte meg likevel for å prøve noen av plaggene, blant annet en del shortser. For første gang siden barndommen fikk jeg på meg dongerishorts og jammen var den ikke i størrelse 44!

Desverre har jeg ikke noe rumpe igjen så den er litt slakk bak, men hva gjør vel det? Jeg veide meg også samtidig og vekten viste 94,5kg som faktisk er 40kg ned siden operasjonen. 40kg på fem måneder, det er ganske vilt! Vekten viste også 4kg mindre enn for to uker siden så jeg vil tro at mitt økte kaloriinntak har noe med det å gjøre. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen og ikke minst til vekten er nede på 80 tallet. :)

Laget ett par kollasjer til dere. Bildet til høyre er fra jeg var på mitt største, 150kg. Bildet til venstre er tatt for noen uker siden og da veide jeg 104kg.




Bildet med shorts er tatt i dag og det andre er fra sommeren 2011. Vekten her fra rundt 140kg.

 

 

Jeg ser fortsatt ikke vektnedgangen noen spesielt men det føles godt å vite at jeg har gått fra en størrelse 54 - 56 til 44 på under ett halvt år :)

 

 

Vekten er to-sifret og 50kg mindre


I dag var vekten endelig to-sifret, den viste nemlig 98,5kg! Jeg husker faktisk ikke sist jeg veide så lite og det er rart å tenke på at vekten har vist tre siffer helt siden barneskolen. Det har nok mye med at jeg ikke får i meg mat å gjøre og helt ærlig så kunne jeg godt veid litt mer så lenge jeg fikk i meg næringen jeg trengte. Denne uken har vært helt forferdelig og på onsdag var jeg på sykehuset for å ta CT og det er noe av det verste jeg har vært med på.

Jeg måtte sitte å drikke kontrastveske i en og en halv time og kjente jeg ble dårligere og dårlige. Jeg satt å snakket med ei veldig hyggelig dame før jeg unnskyldte meg og løp til doen hvor jeg tilbringte den neste timen. Første gang jeg kaster opp etter min GBP og det var ingen hyggelig opplevelse. Magesekken er jo så liten at jeg fikk nesten ikke opp noen ting.

Når jeg endelig kom inn til CT så ble jeg den nye nåleputa. Hver gang de stakk meg for å sette veneflon så sprakk blodårene mine så jeg var full av nålestikk på hele kroppen. Når jeg kom hjem var jeg svimmel og helt forferdelig i formen. Da jeg endelig var klar for å ta kvelden så begynte jeg på nytt å kaste opp. I dag våknet jeg til en flaske med smoothie som mamma hadde lagt utenfor leiligheten min så jeg har heldigvis fått i meg litt av den men merker det tar på kroppen å ikke få i seg næring.

Etterpå skal jeg opp til mamma og dem for å spise reker og det ser jeg frem til. I morgen så skal meg og Tine på kino og jammen fikk vi ikke med oss Bjørnar også så da skal vi ha litt etterlengted triotid igjen. Det er ingen som får opp humøret mitt som verdens beste trio så det skal bli godt :)

Det er også skikkelig rart å tenke på at jeg nå veier 50kg mindre enn jeg gjorde på mitt største. Jeg merker det ikke selv og helt ærlig så klarer jeg ikke nyte det fordi det finnes viktigere ting enn vektnedang. Hvordan kan jeg glede meg over noe så overfladisk som en vektnedgang når jeg faktisk kjemper for livet mitt?

Uansett.. De neste dagene skal nytes til det fulleste før jeg drar til radiumhospitalet igjen på mandag. Skal på kontroll for å finne ut hvordan kroppen har reagert på cellegiften så det blir spennende :)

 


Her er jeg faktisk 50kg større enn i dag og på mitt største.


Tenk at jeg har sett slik ut!?

Gode nyheter hos ernæringsfysiolog


I dag var jeg oppe alt for tidlig siden jeg hadde møte med ernæringsfysiolog. Vi gikk igjennom kostholdet mitt og han sa at alt så veldig fint ut og at jeg prioriterte riktig. Jeg burde også klare å få inn 1 - 2 måltider ekstra per dag men maten jeg spiste hadde han ingenting å si på.

Jeg var hos ernæringfysiolog i april 2010 også da jeg søkte om operasjon og da tok vi scanning av kroppen. Dette hadde jeg helt glemt så ernæringfyisologen ville ta ny scanning for å sammenlikne. Trenger vel ikke å si så mye annet enn at jeg gikk smilende ut derfra og fikk bedre nyheter enn forventet!

 

April 2010

Vekt - 143kg
Bmi - 53
Fettmasse - 73kg

 

Februar 2013

Vekt - 113kg
Bmi - 42
Fettmasse - 50kg

 

Jeg spurte om jeg kunne få med meg resultatene hjem men han måtte sende de til meg så derfor husker jeg bare sånn ca på alt bortsett fra vekten. Jeg har altså gått ned 30kg og 23 av dem er rent fett!! Jeg har vært så redd for at det er mest muskler jeg har gått ned men mesteparten er heldigvis fett. Han sa også at det ikke nødvendigvis var slik at de resterende syv kiloene var muskler, da både leveren minsket ved vektnedgang, man trengte mindre blod (?) osv. Syntes dette var kjempe gode nyheter og det føles fantastisk å ha mistet 30kg siden April 2010. Ennå gøyere er det jo at jeg ikke var på mitt største her så jeg har faktisk en ennå større vektnedgang :-D

 

Nå har jeg fått shinet hele leiligheten og skal til å lage en sunnere variant av pitapizza. Siden jeg reiser på mandag så er det godt å komme hjem igjen til en ren leilighet også kommer Trine snart på besøk så da tenkte jeg å diske opp med noe som er både sunt og fantastisk godt! Kanskje jeg skal få klart å legge ut oppskrift denne gangen?

 


Jeg ville egentlig ikke dele disse, men shit au. Det er jo slik jeg ser ut. Bildet til venstre er dagen før operasjon og bildet til høyre er tatt for en måned siden og en måned etter operasjon. Det er på tide med nye etterbilder så jeg skal se om jeg kan få Trine til å ta noen i dag :)

 


To måneder post op og bursdag


I dag er det 4. februar, noe som vil si at jeg både har bursdag og det er nøyaktig to måneder siden min gastric bypass. Jeg følte igrunnen ikke for å feire så mye og planen var egentlig å ut å spise men da jeg våknet opp med ferber og en crappy form så ble det til god mat hjemme i stedet med gaver og til og med litt kake. Jeg har hatt en veldig koselig dag i joggebuksen og sminkeløs. Faktisk kan jeg ikke huske sist jeg hadde på meg sminke..

I tillegg er det jo to måneder siden operasjonen min i dag og vekten viste 114,6kg så den går stadig nedover. Jeg var også på "shopping" i klesskapet til mamma for en stund siden og tok med meg en ubrukt bula joggebukse som så fryktelig liten ut og jeg trodde ikke den kom til å passe på en stund. Prøvde den i dag og den satt jammen med perfekt! Tydelig at hodet ikke henger med på forrandringene som skjer på kroppen.

Jeg fikk også spørsmål om plagene jeg har hatt etter operasjonen hadde med kreften å gjøre men det har det ikke, bortsett fra slappheten. Det er mange som er slapp og sliten etter gpb og når jeg da får det "beste" fra to verdener så er det jo ikke rart at jeg har vært utslitt. Kvalmen derimot har ingenting med kreften å gjøre. Jeg prøver nå å glede meg over operasjonen til tross for alt som skjer og jeg tror det kan være en liten trøst i hverdagen. Når jeg er kvitt kreften så vil jeg være ett nytt menneske på mange måter men også forhåpentligvis mange kilo lettere. Eneste jeg syntes er veldig frustrerende er at jeg ikke kan trene på en lang lang stund men jeg har jo mange år på å ta igjen tapt trening heldigvis.


Tatt i dag



Hva er dumping syndrom?


Det er mange som har lurt på hva jeg snakker om når jeg skriver at jeg "dumper" så jeg tenkte å skrive ett eget innlegg om det.

 

Ved dumping syndrom, kommer en stor mengde mageinnhold raskt ned i tarmen, mageinnholdet tar ikke den normale "pausen" i magesekken.  Mens magesekken er tøyelig og ganske tett, har ikke tynntarmen de samme egenskapene.

Strekk i tarmen kan gi både kvalme, smerter og det kan forårsake økt tempo i passasjen gjennom tarmen - diaré. Dumping syndrom kan også føre til at vann forlater blodbanen for raskt. I likhet med nervesignalene (vagus-respons) kan dette gi blodtrykksfall med slapphet, uvelhetsfølelse, svimmelhet og reaksjonen kan bli så kraftig at man besvimer.

I noen tilfeller kan dumping syndrom føre til en dårlig blodsukker-regulering noen timer etter et anfall. Dersom partiklene i mageinnholdet i stor grad er sukkermolekyl kan dette forårsake en rask blodsukkerstigning. Kroppen vil overkompensere med å frigjøre for mye insulin, og vi får et påfølgende blodsukkerfall som en reaksjon på dette. Sukkermolekyl er små, noe som gjør at de kan forårsake en stor partikkeltetthet i tarmhulen. Dette tiltrekker seg ekstra mye vann. Mat med mye sukker er derfor det som kan gi mest plager ved dumping syndrom.

De fleste opplever problemene 30-60 minutter etter matinntak, dette omtales som tidlige symptomer på dumping syndrom. Søt mat som søtsaker, sjokolade, karameller, leskedrikker, is, fruktjuice, milkshake etc. passerer raskt ned til tynntarmen og er den vanligste utløsende årsaken til dumpingplager. Symptomene er:

  • Kvalme
  • Slapphet og uvellhet
  • Diaré
  • Søvnighet
  • Svetting
  • Økt hjertefrekvens
  • Svimmelhet

 

Informasjon hentet HERFRA.

 

Etter en GPB er det ikke alle som dumper mens noen dumper av "alt". Jeg har kun hatt en ekstrem dumping to ganger. Den ene gangen var rett etter operasjon pga en youghurt og den andre gangen var det en atkinsbar. Sist gang var jeg så dårlig at jeg trodde jeg skulle dø! Jeg ble litt småuggen og en halvtime etter jeg tok siste bit så kom dumpingen for alvor. Jeg måtte slå av lyden på tv'en, lukke øynene og i mens lå jeg å svimlet, skalv og løp frem og tilbake på do.

Dette var som sagt en av de alvorlige og mest intense dumpingene men jeg blir ofte kvalm etter måltid og det er også en form for dumping, bare i en mildere form. Da må jeg også legge meg ned å vente til det går over.

Jeg kjenner jeg er veldig redd for å dumpe når jeg er andre steder enn hjemme og spesielt når jeg begynner å jobbe igjen. Men det er jo faktisk ikke verre enn å holde seg til det jeg vet at jeg tåler og skulle uhellet skje, så får jeg ta det som det kommer.

 

Spørsmål?

En livsstils endring


Nå er det snart to måneder siden operasjonen og jeg ser at jeg har skrevet lite om hvordan det går den siste tiden. Jeg glemmer nå ofte at jeg er operert og eneste gangene jeg merker det er hvis jeg er ute å gjøre noe fordi jeg blir fort sliten. Rettere sagt utmattet.. Jeg spiser også såklart lite og matlysten er ikke på topp. Det går derfor mye i ryvita knekkebrød med mager salami. Da spiser jeg ett knekkebrød med to skiver salami til hvert måltid og det er mer enn nok. Til middag lager jeg mye laks med grønnsaker og kylling. Prioriterer mat med næring og spiser mer kjøtt enn ris, pasta og poteter.

Når det kommer til de mer usunne tingene så går det over all forventning. Jeg har såklart lyst på noe godt til tider men jeg har gjort det til en grei uvane og ikke kjøpe noe usunt selv. Når jeg har vært i selskap eller på besøk hos folk for eksempel en lørdagskveld så kan jeg spise litt dersom det blir servert noe men da er det snakk om ett vaffel hjerte, en bit av en skillingsbolle, eller en godteting. Jeg syntes det er ekstremt viktig å finne den mellomtingen og jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har spist noe usunt etter operasjonen. I hele julen og alle selskapene holdt jeg meg helt unna desserter og annet snacks.

Brusen derimot har jeg store problemer med. Jeg har sååå lyst på brus men det smaker virkelig ikke like godt lengre. Jeg kan ta meg en slurk fordi jeg husker hvor godt det var men så bytter jeg det heller ut med vann fordi jeg syntes det smaker bedre. Hvis jeg er på farten og merker blodsukkeret er lavt så kan jeg kjøpe meg en kuli for eksempel men stortsett går det i vann og fra å gå å ikke drikke vann i det hele tatt så er det STOR forbedring.

Jeg er riktig så stolt over meg selv og føler jeg er på god vei når det gjelder kostholdet. Skal lage en bildeblogg med alle måltidene mine i løpet av en dag slik at dere kan se hva jeg spiser. I morgen skal jeg også lage en sunn variant av pita pizza og da kommer det såklart oppskrift hvis dere ønsker det?

 


Denne er en stor favoritt for tiden! Laks med grønnsaker og dressing av mager kesam og gresk kryddermiks. NAM!

Normalisering av overvekt


Det florerer av diskusjoner rundt overvekt fortiden og en sak jeg ser går igjen er at folk er redd for normalisering av overvekt. Etter jeg la ut innlegget om man kunne se bra ut med 130kg på kroppen så var dette ett stort tema på kvinneguiden. Jeg tror ikke det er noen overvektige som ønsker å stå frem for å si at overvekt er sunt men heller at man skal kunne føle seg bra uansett hva vekten viser.

Dersom man ser på topplisten på blogg.no så er ca 90% av disse jentene en størrelse 34/36 og beveger man seg ut i kjendisverdenen så er dette plutselig stort. Sannheten er at i USA for eksempel så er gjennomsnittskvinnen en størrelse 44 og Norge følger etter i samme spor. Dette er overhode ikke bra eller sunt men betyr det at disse kvinnene ikke skal kunne føle seg bra med seg selv? At de må gjemme kroppen sin? Hvis man ser på bloggnorge i sin helhet så hvor mange av gjennomsnittskvinnene legger ut bikinibilder av seg selv? Og en størrelse 34/36 er ikke gjennomsnittet! Det inntrykket jeg sitter igjen med er at man ikke kan være stolt over kroppen sin hvis man har ett par kilo for mye på kroppen og hvilket signal sender dette ut til den yngre generasjonen? Bør vi ikke lære barna sunne verdier og at vekt eller klesstørrelse ikke har noen ting å si?



Det er ufattelig mange av de slanke som har ett kosthold verre enn mitt på 130kg. Selv om de har en lav vekt så betyr ikke dette at de er sunne og det er jo det som bør frem i lyset og ikke en stor diskusjon av hva som er vakkert og ikke. Personlig så kommer jeg til å være beinharde med mine barn når det kommer til kosthold og livsstil men samtidig så ønsker jeg at de skal vokse opp med en trygghet på seg selv uavhengi av hvilken klesstørrelse de bruker.

Jeg har selv lagt ut bikini bilde av meg selv her på bloggen tidligere. Ikke for å normalisere overvekt men for å få andre overvektige til å innse at man kan være stolt av kroppen sin uavhengi av kroppsform, vekt eller klesstørrelse. Jeg bærer kiloene mine med stolthet og verdighet. Betyr det at jeg ønsker å være slik eller tror det er sunt? NEI. Jeg jobber for å gå ned i vekt og finne en sunnere livsstil men på veien så ønsker jeg å bli så trygg jeg kan på meg selv. Jeg ønsker å overføre dette til andre overvektige. Det finnes så mye annen ondskap i verden at vi bør elske og rose hverandre uavhengi av utseende. Om du er lav eller høy, tykk eller tynn. Uavhengi av hårlengde, hårfarge eller hudfarge.. Du er vakker uansett! Det finnes ikke noe fasitsvar på skjønnhet og hver og en er vakker på sin måte.

Jeg er vakker på min måte.






Hverdagens utfordringer


Nå er det faktisk over fem uker siden jeg la meg under kniven og selv om jeg til tider glemmer at jeg er operert så er det vanvittig mye å tenke over. Jeg blir jo kjempe dårlig uansett hva jeg spiser, hvor lang tid jeg bruker på å spise det eller hvor lite jeg spiser. Jeg prøver derfor å alltid spise før jeg går hjemmefra siden jeg ikke kan kjøpe meg noe mat ute. Problemet er jo bare at jeg må spise ett par timer før jeg går slik at jeg kan ligge på sofaen til jeg er bedre og når jeg da først kommer meg ut så er det jo klart for neste måltid.

Egentlig skal vi ha 6 - 7 små måltider daglig og jeg er heldig hvis jeg får i meg fire. I dag skulle jeg en liten tur på shopping med mamma og lillebroren min og siden dem skulle hente meg klokken fem så spiste jeg klokken tre. Jeg ble deretter liggende, kjempe dårlig på sofaen fram til vi skulle gå og da begynte jeg å bli bedre.

Etter en times tid med kikking i butikkene så merket jeg blodsukkeret raste, jeg begynte å svimle og det var på tide med noe mat. Mamma og lillebroren min spiste middag men siden jeg ikke klarer halvparten en gang så kjøpte jeg meg heller ett grovt rundstykke med gulost. Jeg spiste ca halve også gikk det fem minutter og jeg akutt dårlig. Satt å gulpet og føte jeg måtte spy og slik var det i nesten en time før det gav seg. Jeg dumper liksom ikke men jeg blir bare ekstremt kvalm og uvell. Blir irritert hvis folk prater til meg når jeg er slik og må bare sitte stille helt til det går over.

Er utrolig slitsomt når det er slik for jeg kan aldri bare spise noe i farten så jeg får heller ikke i meg alt jeg bør. Heldigvis blir jeg ikke dårlig av drikke så hvis jeg merker det er lenge siden jeg har spist så kjøper jeg meg en juice eller noe annet som kan få opp blodsukkeret litt.

Også en god nyhet.. Når jeg var på shopping i dag så prøvde jeg tøy i størrelse 48 - 50 og det var nesten litt stort! Er nok ikke lenge til jeg er en størrelse 46, så selv om vekten står stille så går jeg hvertfall ned i omkrets :) Dødsgøy!







Øverste bildet er tatt i mars i fjor. Skiller over 20kg på disse bildene!

Dramatisk gårsdag


Jeg møtte opp på sykehuset i Arendal klokken tolv og når jeg henvendte meg i luken så fikk jeg beskjed om å gå ned på legevakten i stedet. Fikk tilslutt mast meg til en samtale med kirurg som faktisk var grunnen til at jeg kjørte helt til Arendal. Jeg ble sittende å vente/halv sove i godt over en time før kirurgen kom og han tok meg med inn på ett undersøkelsesrom. Han kjente litt på meg og ville ta diverse blodprøver og CT av meg og samtidig legge meg inn.

Jeg ble sendt ut på venterommet før jeg ble hentet av en sykepleier som tok på meg navnebånd, veide meg og tok blodtrykket før jeg ble sendt videre inn til en turnuslege som fikk meg skrevet inn og lyttet på lunger og hjertet.

Videre herfra måtte jeg ned å ta blodprøver og når jeg var ferdig der så fikk jeg rom på pasienthotellet, denne gangen i femte etage. Fikk også beskjed om at jeg skulle ta CT fem på fire og i mellomtiden måtte jeg drikke to liter vann. Jeg lo bare og spurte hvordan i alle dager jeg skulle få ned to liter vann på under to timer med min minimage. Heldigvis var det ikke så nøye om jeg fikk ned alt, men skulle drikke så mye jeg klarte. Heldigvis er det tv på alle rommene på pasienthotellet så jeg fikk tiden til å gå ganske fort.

Jeg møtte opp litt tidligere enn planlagt til CT'en og jeg som aldri har tatt CT visste ikke hva jeg møtte opp til. Heldigvis var det en superhyggelig mann der inne som fortalte meg hva som skulle skje. Først la jeg meg ned på en lang seng også skulle han sette veneflon i armen min for igjennom denne skulle kontrastvesken komme. Jeg var sååå glad for at jeg slapp å drikke den! Desverre traff han ikke første gangen så han måtte stikke igjen. Man blir liksom aldri vant til de stikkene..

Når kontrastvesken ble satt så ble jeg helt varm innvendig. Det var en skikkelig merkelig følelse men det gikk heldigvis fort over. I mens jeg ble kjørt igjennom maskinen så måtte jeg ligge med hendene over hodet og jeg var sikker på at jeg kom til å bli sittende fast inni der. Skjønte virkelig ikke hvordan jeg skulle få plass, men det gikk nå heldigvis. Samtidig når jeg var der nede så skulle jeg ta røntgen av lungene også men da stod jeg oppe og det var heldigvis ikke like dramatisk.

Når jeg kom opp igjen på pasienthotellet så skulle sykepleieren ringe legen å få han til å se på bildene med en gang. I mellomtiden fikk jeg ikke lov til å spise eller fjerne veneflonen og jeg var så sulten at jeg trodde jeg kom til å gå i bakken. Flere ganger gikk jeg å maste på sykepleieren som ringte å maste på legen og ca tre timer etter jeg hadde tatt prøvene så fikk jeg beskjed om at jeg kunne spise men legen ville selv forklare meg resultatet. Da visste jeg hvertfall at det ikke ble noe ny operasjon med det første men var fortsatt redd for hva prøvene viste og jeg fikk beskjed om at legen mest sannsynlig ikke kom før dagen etter.

Jeg fikk hvertfall i meg litt mat og fjernet veneflonen. Hurra! Når klokken ble rundt ni så banket det på døren og legen kom. Han sa at bildene så fine ut og at smertene mest sannsynlig var muskulære. Syntes det hørtes litt merkelig ut men ut i fra hvor nøye de har sjekket meg så slo jeg meg fort til ro. De hadde derimot funnet lymeknuter når de tok CT'en så disse måtte jeg komme tilbake å sjekke om en dag eller to men akkurat nå kunne reise hjem. Heldigvis kunne de sjekke disse i Kristiansand så han skulle sende henvisning.

Denne gangen syntes jeg det var litt trist å reise fra sykehuset for jeg ble kjent med flere andre på pasienthotellet og sykepleieren i femte etage var helt fantastisk og fikk oss virkelig til å føle oss som hjemme. Jeg har virkelig ikke ett eneste vondt ord å si om personellet i Arendal og hver eneste person jeg har vært borti har vært såå varme og fantastiske!

Jeg er også veldig glad for at de tar meg seriøst og sjekker så grundig som de gjør selv om det nå bare var en bagatell. Det kunne vært noe alvorlig og magesmerter etter en GBP skal ALLTID sjekkes opp i!

Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen på reisen min som slankeoperert :)






Arendal sykehus neste


Huff for ett styr det var på fredag.. Jeg kom på legekontoret og ble fortalt at ikke legen var der og ingen visste når han kom tilbake. De ville likevel ta crp'en min som viste seg å være 65, noe som er altfor høyt. Fikk deretter beskjed om å vente på legen og heldigvis var jeg første person inn. Desverre er det få personer i helsevesenet som har veldig peiling på gastric bypass så fastlegen ringte til sykehuset i Arendal hvor han fikk prate med en sykepleier som påstod at det var gallen. Jeg har smerter i venstre side, gallen ligger i høyre.

Hun skjønte fort at legen burde prate med kirurg i stedet og jeg måtte ut på venterommet i mellomtiden. Legen hentet meg inn igjen og sa at jeg måtte møte på sykehuset i Arendal med en gang på mandag. Han ville ikke si så mye annet men kirurgen mente tydeligvis at det var alvorlig. Videre fikk jeg beskjed om å kontakte legevakten hvis det ble verre.. Jeg kjente jeg ble lettet for tidligere hadde det vært snakk om innleggelse.

Helgen har vært så som så. I går morges hadde jeg så vondt at tårene presset på når jeg stod oppe og hadde planer om å hjem å ta en dusj før jeg dro på legevakten. Det bedret seg etterhvert og hjemmelagde komper med slekta fristet mer enn legevakta og i dag er det ikke fult så ille. Det gjør fortsatt vondt hvis jeg står eller trekker pusten dypt men det gjør heldigvis ikke så vondt når jeg sitter.

Kjenner jeg er livredd for hva sykehuset finner i morgen. Jeg er så redd for ny innleggelse eller reoperasjon. Likevel er det jo noe som er galt og det er bedre å finne ut av det enn å leve i uvisshet. Også er jeg glad for at det er så kort vei til Arendal hvor de faktisk har peiling på dette i stedet for å bare bli innlagt her i Kristiansand hvor de vet lite om det.

Nå skal jeg straks av gårde for å måte slekta igjen. Min onkel og fetter er nemlig på besøk fra Oslo så da samles hele gjengen på Gimlekollen. Etterpå skal jeg ha etterlengtet kvalitetstid med Hilde og sushi

Oppdaterer dere så fort jeg har mulighet etter jeg har vært på sykehuset i morgen!




Magesmerter og hastetime hos legen


De siste dagene har jeg hatt smerter på venstre side av magen, der hvor jeg er operert. Det har som regel gått over kort tid etterpå så jeg har ikke tenkt noe spesielt over det men i dag har det bare blitt verre. Jeg skulle ut og gjøre noen ærend tidligere i dag og uansett om jeg satt, gikk eller stod så var det skikkelig ubehagelig så jeg ringte legekontoret som ringte videre til sykehuset i Arendal før de sa at jeg måtte komme inn på en hastetime. De vil ta crp av meg og legen skal kjenne på magen.

Håper for gudsskyld at ikke det er noe alvorlig men det er så skummelt når det er samme type smertene som jeg hadde rett etter operasjonen og magesmerter skal man alltid ta seriøst etter en slik operasjon. Kan jo være alt i fra infeksjoner, brokk og tarmslyng.

Krysser fingrene for at det er en bagatell for i dag skal jeg nemlig ut å spise med hele familien. Min skjønne fetter, Erlend blir nemlig elleve år i dag og det må såklart feires. Det blir første gangen jeg spiser ute etter operasjonen og jeg har ingen ide på hva jeg skal bestille. Blir vel en forrett også får jeg heller ta med restene hjem :D

Ønsk meg lykke til hos legen da, så snakkes vi senere :)

 






Stifter fjernet og endelig mat


I går var det to uker siden operasjon og dermed også på tide å fjerne stiftene. Heldigvis var det ikke så vondt som jeg hadde sett for meg, det lugget bare litt. Det var noen av sårene som ikke hadde lukket seg ordentlig så dermed ble de stripset, men de hadde heldigvis ikke vesket noe og så ellers fine ut.

Jeg begynte også på most mat i går, noe som vil si at knekkebrød inngår i kostholdsplanen. Jeg valgte magert og proteinrikt pålegg i form av leverpostei og kalkunfilet med en agurkbit på toppen og det smakte himmelsk. Jeg får ikke i meg mer enn et halvt tynt knekkebrød men merker på formen at det hjalp godt å begynne å spise igjen. Til middag spiser jeg barnemat og krydrer/salter det litt og jeg tror aldri mat har smakt så godt før.

I dag prøvde jeg meg på bare en jerntablett men merket raskt at det ble for lite. Har hatt null energi i hele dag og såvidt orket å reise meg fra sofaen. Bortsett fra lite energi er heldigvis formen fin, men merker det hadde vært greit med litt overskudd slik at jeg kunne fått gjort litt her hjemme. Likevel er det jo bare to uker siden operasjon så jeg krysser fingrene for at overskudd og energien kommer med tiden.

Nå gleder jeg meg bare til å kunne spise normal og sunn kost igjen og det første jeg skal lage meg er laks med grønnsaker. Har cravet det siden operasjonen og det er jo sååå godt!! Jeg har også ett par julegaver igjen som jeg må få handlet så jeg krysser fingrene for litt mer energi i morgen slik at jeg kan få kommet meg ut og blitt ferdig. Ikke har jeg orket å pakke inn gavene jeg har kjøpt heller, så det er godt det fortsatt er noen dager igjen til jul :)





Ett livstegn


Hei søtinger!

 

I hele helgen har jeg ligget rett ut og ikke gjort noe annet enn å sove. Kvalmen har vært på sitt verste og jeg har ikke hatt energi til noen ting. På fredagen så var jeg på en liten shoppingtur med Therese og etter en butikk var jeg helt utslitt. Stine T kom til meg på kvelden og hadde med seg en kjempe søt kurv med babymat og smoothie. Såå koselig

I går tok jeg også jerntablettene for første gang. Har vært så redd for å ta de da mange blir kvalme av dem, men jeg var jo så kvalm fra før av at jeg hadde ikke noe å tape. Tok en morgen og en kveld og merket litt forskjell men var fortsatt kvalm. I dag tok jeg to på morgenen og det hjalp veldig! I dag har jeg vært lite kvalm og hatt mer overskudd enn jeg har hatt på lenge.

På toppen av det hele så var det full oversvømmelse her i går da rørene var tett. Det kom kloakk opp av dusjen og hele badet var fult av vann. I dag kom det noen fra septikservice her og fikset det men jeg måtte jo likevel skure hele badet. Skulle gitt mye for vaskehjelp akkurat nå foråsidetsånn..

I morgen skal jeg endelig ta stiftene og begynne på most mat. Det første jeg skal gjøre er å gå på butikken å handle knekkebrød og leverpostei. Lurer på om jeg kan ha agurk og tomater også?

Ellers er jeg fryktelig dårlig til å få i meg det jeg skal av måltider men er heldigvis veldig flink til å drikke vann. Er konstant tørst så drikker av vannflaska mer eller mindre hele tiden. Desverre er lysten på mat like sterk så dette er nøyaktig som hvilken som helst annen slankekur. Forskjellen er jo at jeg ikke kan spise noe uansett hvor lyst hodet har på maten. For første gang i mitt liv så gruer jeg meg til julen siden pinnekjøtt er noe av det beste jeg får, men tør ikke prøve det. Har lite lyst å tilbringe julaften på doen liksom. Høhø..


Søte kurven jeg fikk :)

- 10kg siden operasjon


Yeah baby! Da jeg veide meg i dag så viste vekten ti kilo mindre enn hva den gjorde på operasjonsdagen. Den viste nemlig 121,7 så nå er det ikke lenge igjen før jeg er under 120kg og det skal bli fantastisk! Kan faktisk ikke huske sist jeg var under 120kg.

På sykehuset fikk vi jo beskjed om at vi kom til å gå ned 1 - 2kg i uken den første tiden så når jeg gikk ned en kilo til dagen så regnet jeg med at det kun var for ett par dager. Nå har jeg faktisk gått ned 1kg til dagen siden jeg kom hjem fra sykehuset og det er helt amazing. Nå begynner jeg jo også å merke det på kroppen :)

Jeg vet jo at det ikke kommer til å være slik for alltid og regner med at når jeg begynner å spise litt igjen fra tirsdag av så går det nok senere men det er helt ok. Jeg kommer nok også til å ha en liten stopp etter hvert men det er også heeeelt i orden så lenge jeg har gått ned så fort. Kroppen trenger jo litt tid på å hente seg inn igjen.

Jeg føler også at mange tenker at disse kiloene kommer "gratis" og at jeg er heldig som går ned, men sannheten er jo at jeg har jobbet beinhardt for dem. Jeg har ikke slitt rompa av meg på ett treningssenter, men det å gå rundt med konstant kvalme, du brekker deg av alt bortsett fra vann og eplejuice. Tar du en dusj så er du så sliten at du rister. Jeg vil påstå at dette er noen av de hardeste kiloene jeg har kvittet meg med noen gang!

Ellers ser jeg veldig sliten ut for tiden og har derfor ikke lyst å ta noe spesielt med bilder. Har bestemt meg for å ta før/etter bilder en gang i måneden slik at det faktisk vil være en god forskjell på dem. Hvis jeg tar dem for ofte så vil det ikke være noe spesielt men fremgang og det er jo bare kjedelig.

Etterpå skal jeg ut en liten tur med Therese. Tviler på jeg orker så mye men det er godt å bare lufte hodet litt på en liten kjøretur :) Siden jeg ikke får tatt noen bilder akkurat nå, så kan jeg jo vise dere noen av før bildene som meg og Rebecca tok? De ble tatt i den mening at de skulle være forferdelige, så jeg hadde såklart ikke gått ut slik til vanlig. Hehe..

 






Verre i formen


De siste dagene nå har vært helt supre og jeg har nesten glemt at jeg er operert. I går derimot slo kvalmen til for fult igjen og på kvelden fikk jeg plutselig vondt i venstre siden igjen. Jeg ringte sykehuset som sa at så lenge det ikke var så vondt at jeg måtte ta smertestillende og at jeg var fin i formen ellers så var det ikke noe å bekymre seg over. Fikk meg en god natts søvn og i dag er smertene borte så tydelig at det er luftsmertene som henger igjen.

Var kvalm når jeg våknet i dag og kvalmen har fortsatt ikke gitt seg til tross for at jeg har drikket masse vann. Det er mange som er kvalm i denne flytende perioden så jeg satser på at jeg merker forbedringer når jeg begynner å spise igjen. Formen er jo i utgangspunktet fin og hodet mitt har lyst til å gjøre alt, men det er jo bare rett over en uke siden operasjon så det kanskje ikke så rart at jeg fortsatt har litt smerter og er kvalm. Jeg glemmer litt hvilken stor påkjenning jeg har vært igjennom også er jeg ekstra nervøs for komplikasjoner men når alt kommer til alt så har jeg faktisk vært en av de heldige.. Jeg har jo kommet meg raskt :)

I dag skulle jeg egentlig innom jobb en tur også skulle meg og Hilde en liten tur til sentrum for å se på lysshowet de har på torvet, men der tok jeg meg litt vann over hodet så Hilde kommer på besøk til meg heller. Kjedelig, men viktig å lytte til kroppen. Tenkte å ta meg en god dusj også krysse fingrene for at jeg blir litt bedre :)

 


Trøttesen

Det er lys i tunellen


Endelig begynner jeg å se litt lysere på ting og nå er det nesten sånn at jeg glemmer at jeg er operert. I dag våknet jeg av at jeg lå på magen og fikk helt panikk, men det beste av alt var at jeg kjente ingenting til det! Jeg prøvde meg også på en dl med eplejuice i dag og jeg tror aldri eplejuice har smakt så godt før. Selv om det er en del sukker i det så tar jeg små slurker og drikker det mest for energien og blodsukkerets del.

I dag har jeg hatt lyst på mer eller mindre alt. Det er ikke det at jeg craver etter godteri og usunnheter men har så lyst på MAT. Satt å drømte om laks og grønnsaker i mange timer tidligere i dag liksom.. Huff, det skal bli fantastisk å kunne tygge mat igjen og suppe er noe som aldri skal inn i min munn igjen! Haha

Ellers går jeg fortsatt ned en kilo til dagen og vekten i dag viste 124,2kg. Det er faktisk 20kg mindre enn jeg veide i fjor på denne tiden. Vinterjakken jeg hadde i fjor svømmer jeg pltuselig i, så jeg lurer på om jeg skal la noen andre få gleden av den. Er dere klare for noe nytt tøy til salgs? :) For en stund siden så fikk jeg også en jakke av Stine som jeg ikke fikk over armene en gang og nå fikk jeg til og med lukket den! Den er bittegrann trang men kan fint gå med den. Nå begynner jeg også å se vektnedgangen selv så det er knallgøy! På torsdag skal jeg ut av hus og lufte vettet så da skal jeg få tatt noen bilder til dere :)


Her er jakken som desverre har blitt for stor til meg. Legges ut til salgs snart!

Vekten raser


I dag når jeg veide meg så viste vekten 125,1kg. Det vil si 6,6kg på en uke, noe som faktisk er helt insane! Jeg klarer ikke å være helt fornøyd med det fordi det samme hadde skjedd om jeg hadde ligget med omgangssyken for eksempel. Tror egentlig bare jeg syntes det er for godt til å være sant :)

I dag våknet jeg også god og uthvilt og det er første dagen hvor jeg ikke har hatt behov for en powernap så det er tydelig at formen bare blir bedre og bedre. Merker likevel at det ikke er mye som skal til før jeg blir totalt utmattet, slik som i stad når jeg skulle ta første ordentlige dusjen etter at jeg kom hjem (Jeg har dusjet altså, men ikke hele meg samtidig pga sårene). På slutten var jeg så utslitt at jeg skalv og stupte ut og ned i sofaen. Det er skikkelig rart å orke så lite men følte meg så mye bedre når jeg fikk skiftet på sårene, tatt en liten hårkur og ikke minst få på meg noe ordentlig tøy. Etterpå tenkte jeg å ta turen ut for å hente posten, så det kan jo bli spennende.

Selv om det går fremover så merker jeg at jeg føler meg veldig alene. De jeg hadde sett for meg kom til å bli den største støtten for meg i denne tiden, er ikke der i det hele tatt. De jeg derimot ikke har forventet noe fra , de har vært helt fantastiske. Det er også sårende og tenke på hvor lite de jeg så på som mine nærmeste faktisk bryr seg, når Rebecca faktisk kommer ned hit fra Oslo kun for å være med på operasjonen midt i eksamensstyret. Hun er også den eneste som har besøkt meg til nå, til tross for at hun bor i Oslo. Hva skjedde med å være gode venner når man faktisk trenger dem? Alle bryr seg liksom på avstand.

Etterpå får jeg heldigvis besøk av min fantastiske tante som alltid har gode ord på lager. Regner med hun klarer å få opp humøret mitt og få tankene på rett kjør. I løpet av uka tenkte jeg meg også en tur innom jobb for å hilse på mine fantastiske kollegaer og i går kom mamma innom med blomst til meg ♥ Det varmer!

Det er utentvil når man går igjennom vanskelige perioder man forstår hvem som fortjener å ha deg i livet sitt og ikke :)

 




Litt bedre humør :)






Dag fem med mini-mage


I dag er det jammen med fem dager siden jeg la meg på operasjonsbordet og formen er mye bedre enn forventet. I dag våknet jeg uthvilt klokken ti, i stedet for å våkne pga kvalme eller smerter. Jeg kjenner lite til at jeg er operert når jeg sitter eller ligger men med en gang jeg reiser meg så river det i sårene og jeg har litt ubehag på venstre siden av magen (Hvor magesekken er) dersom jeg står oppe.

Nå bruker jeg mye lengre tid på maten og da går det forholdsvis greit. Prøver å fokusere på å få i meg ting med næring i stedet for buljong eller tomatsuppe som faktisk ikke inneholder spesielt. Kjenner jeg allerede er matlei men nå er det bare rett over en uke igjen også kan jeg begynne på moset mat. Jeg gleder meg faktisk som en unge!

Jeg er heller ikke spesielt kvalm lengre men avføringen er helt rennende. Har hørt at dette er normalt på flytende perioden så krysser fingrene for at det kommer seg når jeg får i meg mat igjen.

Også må jeg også få lov til å forklare meg når det kom til mitt forrige innlegg.. Jeg skrive ikke om de kjipe tingene for å være negativ, men rett og slett for å sette lys over alle sider ved en vektoperasjon. Etterhvert så føler jeg at det positive overskygger det negative så da er det godt å kunne se tilbake på hvor tungt jeg faktisk hadde det. Syntes også det er greit å skrive slik at de som vurderer operasjon kan se alle sider av vektoperasjon.

Og når det kommer til om jeg angrer så kan jeg ikke si det foreløpig. Jeg har lurt mye på hva jeg egentlig har gjort mot meg selv men så tenker jeg at dette var ikke noe jeg gjorde for å se bedre ut, det var faktisk en medisinsk grunn til det. Det var ett nødvendig tiltak og ett steg i riktig retning for å få tilbake kontrollen over livet mitt

Simple as that..

 

 

Tunge dager


Nå er kvelden her igjen og det er den som er tyngst som regel.. Kvalmen kommer for fult, sprøyta må tas, pillen må knuses og svelges med syltetøy og smaker helt pyton. Jeg blir dårlig av nesten av som går inn i munnen men hodet har lyst på ALT. Jeg klarer ikke helt å slippe tanken om at dette er livsvarig. Mange sliter jo med plager resten av livet men jeg krysser fingrene for at jeg vil se litt lysere på det når ting blir litt normalt igjen.

Vekten har gått ned fem kilo siden mandag men klarer ikke helt å nyte det ennå. Meg og Rebecca skulle ut med søpla i stad som er maks 50m og da måtte jeg stoppe opp for å få tilbake pusten. Helt utslitt! Etter at hun var gått så datt jeg sammen i sofaen med null energi.

Også vil jeg bare si til alle dere som vurderer slankeoperasjon.. Jeg hadde ALDRI sett for meg at disse dagene kom til å bli så tunge og jeg har vært mye nedfor. Tenk dere godt om før dere velger operasjon!




Fjerde dagen med mini-mage


Først må jeg bare få lov til å si tusen takk til alle dere som klikker dere inn her for å se hvordan det går med meg og legger igjen koselig hilsninger. Det er så godt å vite at jeg har så mange rundt meg som bryr meg :)

I dag er jo også dag nummer fire etter operasjonen og selv om det går sent fremover så er det i det minste fremgang. Kjenner at hodet mitt ikke samarbeider helt med kroppen for jeg er rastløs og har lyst til å ut men samtidig blir jeg kjempe sliten bare av å gå den lille turen ut på do. Jeg sover fortsatt på dagene men sover så fryktelig dårlig på natten. I dag fikk jeg heldigvis sove en time lengre. Sov nemlig helt til klokken syv (hihi) og våknet av kvalme igjen. Bruker vel ett par timer på å drikke vann og halvsove litt før jeg får i meg frokost.


Denne er på 90gr men får kun i meg ett par slurker. Godt for blodsukkeret!

Av måltider nå så går det i biola, youghurt, buljong, tomatsuppe og smoothies til babyer. Blir helt sjokkert over mengdene og bruker hvertfall 15 min på å få ned 1dl med biola feks. Tomatsuppen sliter jeg veldig med og er heldig om jeg klarer en halv dl. Merker det er tungt å ikke vite hva kroppen tåler og ikke. Burde prøvd å få i meg en proteinshake men er livredd for å bli dårlig. Til nå har jeg blitt dårlig av suppe og eplejuice og i går dumpet jeg til og med av en youghurt. Har spist denne tidligere men den gikk litt for fort ned i går og da sier kroppen stopp.

Har også problemer med å få i meg nok veske og huske på å ikke drikke ti minutt før måltid og tredve minutt etter måtid. Prøver å nippe til vannflaske mer eller mindre hele dagen når jeg ikke spiser. Har hørt at det er mange som bli uvell pga dehydrering og det vil jeg helst slippe.

Ellers kjenner jeg at stingene begynner å klø og det er jo ett godt tegn. Det betyr jo bare at det gror! Gleder meg som en unge til den 18 desember nå for da skal stingene tas, jeg kan begynne på most mat og jeg har sluttet med sprøyter. Skal bli fantastisk!


Mitt inntak av piller, sprøyter, vann og mat. Youghurten klarer jeg å spise hele av (Den er 50gr) men bruker laaaaang tid. Sprøytene er blodfortynnende og de tar jeg hver kveld i tillegg til somacen som er syrenøytraliserende. Det er virkelig en dagsjobb å huske på alt og få i seg alt!

 


Første natten hjemme


Dagen i går gikk bedre enn forventet men da kvelden kom så begynte smertene og kvalmen. Sovnet vel ikke før rundt tolv og bråvåknet igjen klokken seks pga en intens kvalme. Fikk sove en time igjen før kvalmen kom på nytt og da stod jeg like godt opp. Drakk litt biola og vann før jeg sovnet på sofaen.

Nå har jeg fått freshet meg opp litt og tatt en god dusj. Merket det var vanskelig å dusje med sårene og bandasjen så det ble litt knotete men det går seg vel til.. Ellers er formen bedre enn forventet og selv om jeg stadig tenker "Hva har jeg gjort mot meg selv" så tror jeg at det er mange som har/hatt det verre enn meg. Har heldigvis ikke så mye smerter lengre men er mye sliten og rar i formen.

Kjenner også at jeg må slutte å være så forbanna sterk hele tiden. Jeg skal jo klare alt selv men av og til må jeg tillate meg selv og få hjelp. I går tok jeg oppvasken og i dag har jeg vasket tøy. Det går greit men kjenner at det hadde vært godt å ha noen rundt meg å lene meg til. De rundt meg er heldigvis veldig støttende og både faceook og telefonen piper i ett sett fra folk som bryr seg og ønsker meg lykke til. Setter SÅ stor pris på det!!

Var også på vekten i stad og den viste 127,7 så her raser det nedover! Gleder meg til resultatene blir synlige og jeg klarer å leve litt "normalt" igjen. I morgen får jeg besøk av Rebecca så det blir godt med litt sjas igjen.

Jeg syntes fryktelig synd på meg for tiden men det er vel litt lov når man har gått igjennom noe så drastisk? Jeg kommer sterkere tilbake :)

 


Ett av mange fæle før bilder av meg. Herfra går det bare en vei og det er fremover :D



Les mer i arkivet » Januar 2016 » November 2015 » Oktober 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits