"Du er deg selv og det holdt"


De siste dagene har jeg tatt meg selv i å tenke hvor ufattelig heldig jeg er og hva jeg har gjort for å fortjene alt jeg har. Jeg er frisk og rask (Raskere i det minste), har ett fantastisk nettverk rundt meg og en kjæreste som skjemmer meg bort daglig. Egentlig skulle jeg ikke skrive noe klissete kjæreste innlegg på bloggen, men jeg må rett og slett få lov til å skryte litt. Jeg vet også at mange av dere lurer på endel når det kommer til vektnedgangen og om det har noen sammenheng med at jeg fikk meg kjæreste nå å gjøre og ikke tidligere, og det har det.

Tidligere har jeg aldri vært i noe seriøst forhold, men jeg har hatt mye useriøst. Jeg likte å legge skylden på vekten men helt ærlig så var det vel mer meg og mine komplekser det lå hos. Jeg er også livredd for å bry meg for mye fordi jeg er vant til å miste folk.. Paul derimot har tatt alt med knusende ro og får meg til å føle meg så trygg. Jeg er jo ikke den som er minst komplisert eller kommer med minst bagasje men det ser han bare på som at jeg har mer livsserfaring og det stemmer jo.

Her om dagen sa jeg at jeg ikke kan skjønne hva jeg har gjort for å fortjene en mann som han og svaret jeg fikk var "Du var deg selv og det holdt". Jeg mistet nesten pusten ett øyeblikk.. God nok? Meg? Det har vel aldri skjedd før i mitt liv.. Det er virkelig en helt fantastisk følelse å være så forelsket å ikke minst at det blir gjengeldt. Jeg føler meg som verdens heldigste og skjønner ikke at ingen har kapret han før meg.

Det er også litt morsomt hvordan ting kan endre seg når man er i ett forhold.. Jeg som alltid har likt best å sove alene, jeg hatet romantikk og var ikke noe kosete person i det hele tatt. Nå derimot får jeg ikke sove uten Paul ved siden av meg, jeg vil kose hele tiden og har blitt skikkelig klissete. Det tok sin tid da, men jeg hadde aldri sett for meg at det kom til å endres.

Kjærligheten er en merkelig ting altså, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt en bedre person etter at jeg møtte min kjære. Han gir meg en trygghet jeg aldri har kjent på før og det er så godt

 




Tankekjør


Det å bære på bagasje og ikke minst å ha en vond fortid kommer å biter deg i rompa til tider. I går var en slik dag. Helt uforberedt fikk jeg en vond følelse i meg og var helt på gråten uten noe særlig grunn. Merkelig? Jeg tror det kommer av ting jeg ikke har fått bearbeidet og som dukker opp når jeg minst venter det. Jeg holder også på å nøste opp i noe fra fortiden som har med advokatstyr å gjøre, så det har nok en innvirkning det også.

Jeg lå lenge på sofaen helt i ørska og kjente fort at dette kom til å bli en søvnløs natt. Sendte derfor en lang "klagemelding" til Rebecca før jeg puttet i meg noe imovane og sluknet i løpet av få minutter. Sov desverre ikke veldig godt men jeg fikk i det minste sove. Når jeg våknet i dag så føltes det ut som jeg hadde tidenes hangover og var blitt påkjørt av en lastebil. Hurra for bivirkninger!

Nå venter jeg igrunnen bare på inkalling til psykolog slik at jeg kan få noe orden på hodet og tankene mine. Er fryktelig slitsomt å ha det slik, også går det jo ut over dem rundt meg som absolutt ikke fortjener det.

I dag skal jeg heldigvis ha litt kvalitetestid med Stine Elise og Odin. Vi skal kose oss med sushi/kinamat og sikkert se en jentefilm eller to. Til helgen blir det bursdagsfest på Hortemo og helgen etter skal vi en tur til Århus på hotell med shopping, god mat og bare nyte livet. Har mye å glede meg til fremover hvertfall :))

 






Frykten for å føle


Det er ingen tvil om at det er mye som har forandret seg etter operasjonen og jeg merker endringer på meg selv hele tiden. Jeg har alltid vært en jente som er redd for føle og redd for å bry meg. Jeg er vant til at alle forlater meg og har generelt manglet trygghet opp igjennom. Det er vel en grunn til at jeg skjeldent får nye nære venner men heller holder de gode gamle close.

Nå i det siste har jeg virkelig fått utfordret meg selv og panikken har nådd nye høyder. Plutselig er det folk som bryr seg og som sier jeg er god nok. Jeg har kjent så smått på følelsene mine og latt hodet tatt overhånd og vært nære å avslutte noe som kunne blitt veldig bra. Jeg liker ikke å la hjertet styre og syntes det er fryktelig mye bedre å tenke realistisk men igjen.. Tenk alt jeg går glipp av?

Altså, for all del.. Det er ikke det at jeg er ett følelsesløst menneske men jeg er redd. Jeg er redd for å kjenne på følelsene for å innse at jeg egentlig er veldig glad i en person. Jeg er redd for å miste dem jeg bryr meg om.

Dette er noe jeg må jobbe med selv og allerede på kort tid har jeg utfordret meg selv mer enn jeg trodde var mulig. Og helt ærlig dere? Det er fantastisk å kjenne på følelsene når man bare tillater seg selv det :)

 

Hvis det er noe dere lurer på så husk spørsmålsrunden HER.

Livet


Jeg tenker mye for tiden... På livet, kreften, operasjonen og fremtiden ikke minst. Jeg har vært trist, sint og lei for at dette skjedde meg. Hvorfor meg av alle personer? Når skal egentlig ting begynne å gå min vei? Samtidig har jeg også tenkt på hvor mye fint livet har gitt meg. Alle gledene.. Det å få beskjed om at jeg har kreft har utentvil gjort meg mer følsom og fått meg til å se ting i ett annet perspektiv. Jeg setter pris på vennene mine på en helt annen måte og ser nå bedre enn noen gang hvem som er verdt tiden min. Jeg ville gått igjennom ild og vann for dem som står meg nærmest og nå ser jeg endelig hvem som ville gjort det samme for meg.

Jeg har så mange jeg er glad i og som jeg ikke er klar for å forlate ennå. Jeg er ikke klar for å gi opp selv om livet kan være beinhardt. Jeg skal komme meg sterkere ut av dette og livet skal gi meg så mye mer glede enn det allerede har gjort. Jeg har jo så mange år igjen og det beste har ennå ikke kommet.

Det er lett å syntes synd på seg selv og ikke ønske å kjempe videre når ting går deg i mot men i mellomtiden glemmer man å leve.Jeg ønsker å leve livet med kreften også og ikke bare etterpå.

De siste dagene har jeg tilbringt med mennesker som betyr hele verden for meg. På tirsdag var jeg på besøk hos min fine Elianne. I går formiddag kom Therese på besøk og på kvelden hadde jeg besøk av begge Stinene mine. Stine T hadde også med seg to poser med tøy til meg. Er så greit å arve! Nå sitter jeg å venter på Michelle som har med seg masse mary kay produkter som jeg har bestilt. Selv om jeg er i en litt spesiell situasjon og må avlyse eller utsette avtaler så er alle rundt meg utrolig forståelsesfulle og det er jo ikke lett for dem heller. Jeg syntes det er vondt å ikke kunne være en så god venn som jeg ønsker akkurat nå og stille like godt opp for dem som de gjør for meg men heldigvis har jeg mange år igjen å gjøre det godt på :)

Jeg tror ikke livet er noe man skal forstå seg på, det skal kun leves. Ta vare på de rundt deg for de er det viktigste du har når ting er vanskelig

 





 

To av mine aller beste

Sammenbrudd


Når man over lengre tid går rundt i sin egen boble, uten å kjenne på andre følelser enn lykke så er det dømt til å gå galt. Med en vond fortid som ikke er bearbeidet så er det lite som skal til for å "tippe" meg over. Jeg kan bli kjempe lei meg for en liten filleting uten at jeg eller andre rundt meg forstår. I kveld hadde jeg en episode som fikk alle minnene frem igjen og jeg føler meg som den "gamle" Kristine. Den Kristine som ikke hadde troen på seg selv. Som ikke følte hun var verdt noe og som ikke så noe mening med livet.

Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg ikke er den personen lengre, men sannheten er jo det at jeg ER det. På innsiden.. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne fortelle alle og være åpen om det. Kanskje jeg da hadde blitt forstått og blitt elsket for den jeg er i stedet for at folk holder avstand fordi dem ikke forstår meg.

Lenge har jeg skyldt på vekten min og gått rundt å trodd at alt blir bedre når jeg mister den. Det er jo overhode ikke tilfelle for dette ligger dypere enn bare en vekt. "Heldigvis" har jeg lært meg  å bli den beste utgaven av meg selv utenfor fasaden men nå ønsker jeg å bli den beste utgaven av meg selv på innsiden også. Jeg har for mye vekt på skuldrene som må fjernes før jeg kan bli en lykkelig, slank person.

En dag skal jeg være åpen om fortiden min men akkurat nå er det tryggest å dele det dere allerede kan se..

 






Keep on dreaming


Hvorfor er det slik at drømmer er så realistiske? Man våkner opp å er sikker på at det har skjedd men så var det kun en drøm. Finnes det egentlig noe verre? Slik var min morgen og jeg tror ikke det finnes noe verre måte å våkne på. Legger meg likegodt til å sove igjen

 



 

Senere tenkte jeg å skrive ett innlegg om tips. Vil dere ha tips til bedre selvtillit eller en bedre blogg?


En fremtid


Det er ikke mange årene jeg var så langt nede at jeg ikke klarte å se for meg noe fremtid. Jeg følte livet mitt var over og at jeg allerede hadde levd ferdig. Nå derimot har jeg fått en annen livsgnist og VET at jeg kan få til det jeg ønsker. Selv om jeg har det jeg trenger så vil jeg likevel kunne kjøpe meg min egen leilighet etterhvert og ha en økonomisk støtte i en utdannelse. Jeg vil være selvstendig og vite at jeg kan stå helt på mine egne ben i form av å eie noe å klare seg selv før jeg ønsker å dele livet mitt sammen med noen. Jeg tror det er ett viktig steg på veien i det å bli "voksen".

Det er ufattelig mange som leier leilighet i år etter år fordi dem venter på at drømmeprinsen skal dukke opp og at man først da har råd til å kjøpe noe fordi da er man to, men sannheten er jo at dersom du sørger for å få deg en god utdannelse så kan du fint eie ditt eget. Kanskje ikke det største eller flotteste men det er i det minste ditt.

Lenge har jeg ønsket å studere men har vært veldig usikker på hva. Ernæring er noe jeg har tenkt lenge på men føler det er begrenset med jobbmuligheter. Noe jeg også har hatt i hode endel år er sosionom faktisk fordi du kan jobbe innen veldig mye forskjellig. Du er ikke låst til en spesifikk arbeidsoppgave eller sted. Mulighetene er uendelige og samme er lønnen! Eneste jeg vet at jeg ønsker med fremtiden min er å hjelpe andre, jeg har bare ikke funnet ut hvilken vei jeg ønsker å gå.

Problemet er jo bare den manglende studiekompetansen min som jeg skulle ønske jeg tok når jeg hadde mulighet. Jeg vet liksom ikke hvilken ende jeg skal begynne i og privatskole som sonans frister lite med tanke på studielånet jeg da kommer til å sitte igjen med etter fire år på skolebenken. Jeg har også hørt at man har krav på voksenopplæring etter man er 23 dersom man ikke har noen utdannelse. Er det noen av dere som vet om dette stemmer eller hva jeg har "krav" på? Man kan jo også studere etter 23/5 regelen men da må man vel ha fem år med relevant erfaring innenfor det feltet man skal studere?

Jeg vet liksom ikke hvilken ende jeg skal ta tak i for å i det hele tatt få begynt med en utdannelse eller hvem jeg kan kontakte for råd. Håper derfor noen av dere har noen tips til meg. Noen som har vært i samme situasjon eller som kanskje har noen erfaringer innenfor sosionom utdannelsen?



Når andre vil deg vondt


Det er en forferdelig følelse å vite at andre leter etter feil på deg eller noe å "ta" deg på. Uansett hva man sier eller skriver her på bloggen så blir det vridd om på og folk leser det dem selv ønsker å høre. Det er slitsomt å alltid måtte tenke seg selv om to ganger før jeg publiserer ett innlegg eller åpner munnen min. Jeg føler meg fanget i min egen kropp og er absolutt ikke meg selv. Før kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva jeg sa eller hvordan folk oppfattet det men når man er en "offentlig" person og stadig blir kritisert så legger man automatisk ett bånd på seg selv.

Det å vite at det er mennesker som leser bloggen min kun for å lete etter ting å "ta" meg på, gjør ufattelig vondt. Det er også lettere å komme med sårende kommentarer så lenge man kan kommentere anonymt fremfor med en person som ikke blogger. Det verste er jo at dette er mennesker som i utgansgpunktet ikke kjenner meg men kanskje bare har truffet meg noen ganger eller tror at de kjenner meg.

Er det noe jeg også har lært med bloggen så er det å ikke stole blindt på folk. For alt du vet så kan det være mennesker du ser på som venner som dolker deg i ryggen i kommentarfeltet her på bloggen. Jeg syntes det er forferdelig synd å ha en slik holdning men vi mennesker er virkelig onde mot hverandre og det er ingenting som sjokkerer meg lengre.

Heldigvis er jeg tykkhudet og tåler mye men blogging er virkelig ikke for sarte sjeler. Du bør helt klart ha ben i nesa og være trygg nok på deg selv til å ikke ta deg nær av stygge og usaklige kommentarer. Heldigvis er mine nærmeste venner helt fantastiske og en grunn til at jeg har blitt som jeg har blitt. De har lært meg å bli trygg på meg selv

 Personer vil igjennom hele livet ditt prøve å dra deg ned men det er da du må vise de hvor sterk du faktisk er. Snu ryggen til og gå med hodet hevet og vis dem at ingen andre skal få ødelegge ditt liv :)

 





What makes me happy


♥ Lønningsdag
-
Finnes ikke noe bedre enn å se kontoen bli fylt opp med penger.

Kjøre bil med musikken på full guffe
-
Gassen i bånn og gladmusikken strømmende ut av ett ordentlig annlegg.

♥ Uvententende klemmer
-
Jeg blir så glad når folk kommer for å gi meg en klem helt uten grunn. Kun fordi dem bryr seg.

♥ Tilbringe tid med verdens beste lillebrødre
-
Det er umulig å ikke bli glad når man tilbringer tid med en syv og åtteåring som konstat forteller deg hvor fin du er og hvor mye dem elsker deg.

♥ Spontane mennesker
-
Slik som når trioen sitter å ser film midt på natta og finner ut at vi heller tar en roadtrip til Sverige


♥ Pene ting.
- Hei materalistisk!

Glade mennesker
-
Smil til verden og verden smiler til deg :)

Folk som trenger meg
-
Jeg liker å stille opp for dem rundt meg og om ei venninne ringer meg midt på natta fordi hun trenger noen å prate med så gjør det at jeg føler meg verdsatt.

Komplimenter
-
En jente kan aldri få for mange komplimenter

Når noen viser at de bryr seg om meg
-
Handling foran ord!

Gjøre andre glad
-
Om det gjelder å stille opp for andre, gi ett kompliment, en uforventet klem eller en søt melding. Hvis de jeg bryr meg om er glad så er jeg glad.

Hestelivet
-
Uansett hvor langt nede jeg er så får hestene meg alltid i godt humør. Det er det det eneste stedet jeg klarer å være 100% meg selv.





Hva gjør deg glad?

 


Noe du kanskje ikke visste?


♥ Jeg er egentlig veldig teknisk av meg og får til det meste så lenge jeg setter meg ned å prøver. Problemet er bare at jeg ikke gidder.

♥ Jeg kan være veldig overfladisk.

♥ Jeg blir lett kjent med nye mennesker men får sjeldent nye gode venner. Trust issues!



♥ Mange opplever meg som overlegen før de blir kjent med meg, noe jeg også kan være.

♥ Jeg er veldig utadvent med mennesker jeg ikke kjenner, men blir fort usikker på meg selv.

♥ Til tider kan jeg ha litt for høye tanker om meg selv. Hei divanykker!

♥ Jeg liker best å prate om meg selv, selv om jeg er en veldig god lytter.

♥ Det er kun en person som vet alt om meg. Rebecca ♥



♥ Jeg gråter lett av filmer men aldri i hverdagen.

♥ Jeg er egentlig en håpløs romantiker men syntes fort det blir forferdelig kleint.

♥ Jeg har mange store drømmer men er livredd for å leve dem ut.

♥ Min verste frykt er å ikke få levd livet. Det å våkne opp en dag og innse at det er for sent.

♥ Jeg har lyst å slå meg til ro med mann og barn etterhvert men kjenner stadig på frykten om hvis ikke det holder. Dersom jeg noen gang gir enn mann mitt ja så skal jeg stå for det livet ut. Syntes folk nå til dags gir opp ved den minste motgang.

♥ Jeg er ofte ensom.

♥ Uansett hvor vanskelig livet er så tar jeg det med ett smil. Det er i motbakke det går oppover :)



What if?










 

.. What if you knew?

 


Hva har jeg å være stolt over?


Den siste tiden har jeg vært litt nedfor og jeg har ikke helt skjønt hvorfor. Jeg burde jo være lykkelig og storfornøyd med at vekten går nedover. Og hva skjedde med endorfiner liksom? Kan ikke si at jeg automatisk blir i godt humør etter en økt og etter å ha felt noen tårer til en kommentar så enkel som "Du burde være så stolt av deg selv!" så innså jeg hvorfor.

Problemet ligger ikke i det at jeg misfornøyd på noe som helst måte, jeg bare ser ikke noe glede i det å kjempe seg ned i vekt. Jeg burde tatt tak i problemet før jeg lot det gå så langt. Hvordan kan jeg være stolt over å miste 4,4 av 70kg? Joda, ett steg av gangen men jeg klarer ikke å være stolt av meg selv for at jeg går ned i vekt da det burde være en selvfølge. Jeg har gjort dette mot meg selv og da burde også vektnedgangen være noe jeg gjør automatisk uten at folk skryter over meg. Klart det er tungt å gå ned i vekt, men hadde jeg begynt å jobbe mot en sunn kropp for mange år siden så hadde jeg ikke vært i den situasjonen jeg er.

Men ikke misforstå.. Jeg liker å trene. Jeg liker å finne sunnere alternativer og jeg liker å være sunn. Jeg ønsker ikke å gå tilbake til en stillesittende hverdag med masse usunn mat men jeg kjenner også at jeg er livredd for å ikke klare det. Jeg har kjempet mot vekten i 22år så hvorfor skal jeg plutselig klare det nå?

Det er også på tide å innse at lykken ikke avhenger av hva vekten viser eller hvilken størrelse jeg bruker i tøy. Lykken finnes i meg selv og det er kun jeg som kan gjøre meg selv lykkelig.

Det eneste jeg ønsker er å kunne treffe mennesker uten at jeg får den følelsen av at de dømmer meg fordi jeg er overvektig. Jeg ønsker for en gangsskyld å være bare Kristine og ikke "ho tjukke". Jeg håper jeg en gang kan innse at jeg faktisk er god nok uansett hva jeg veier fordi det er ikke alle som dømmer meg utifra vekten.

 




Hvis jeg kunne skrevet ett brev til Kristine 16år


(Innlegget er publisert før)

 

Kjære Kristine.

Du har nettopp fylt 16år og har opplevd mye vondt i ditt korte liv. Avgjørelsen du tok for seks måneder siden vil prege deg resten av livet og selv om du fortsatt gråter deg i søvn så vil det bli bedre. Det var riktig det valget du tok, selv om det kanskje ikke føles slik. Det å måtte ta en slik avgjørelse i en alder av femten år, er ikke noe jeg unner noen.

Du er sterk, Kristine. Du får ofte høre dette og tror ikke helt på det selv men i de kommende årene så må du hente frem den enorme styrken du har i deg for å overleve. Selv om du kunne trengt noen til å vise vei og gi deg svarene så må du finne dem selv. Du vil prøve og feile men det er det som gjør deg til den unike jenten du er. Venner vil komme og venner vil gå og tilslutt vil du innse hvem som virkelig er der for deg. Hvem som virkelig bryr seg.

Selv om du er klar for å gi opp så kommer du til å oppleve mye bra fremover. Du begynner på videregående hvor du stifter nye bekjentskaper som vil vare i mange år fremover. Du har også hestene og stallen som er livet ditt og gleden i en ellers tung hverdag. Selv om du føler tiden nå er vond så er det en slik tid du vil se tilbake på og savne, nettopp på grunn av alle de gode stundene.

Du har mye å se frem til i livet. Ikke ta sorgene på forskudd men jobb deg igjennom dem etterhvert som de kommer. Du har mange som bryr seg om deg og vil ditt beste. Etterhvert som tiden går så vil du se tilbake på feilene du har gjort og lære av dem. Du vokser for hver dag som går og blir en enda bedre utgave av deg selv. Kanskje du kan klare å like deg selv også etterhvert?

Du er flink til å ikke ta deg selv så høytidelig men ikke spøk bort en "Jeg er glad i deg" eller ett kompliment. Du må bli flinkere til å lytte til andres gode ord mot deg. Selv om du har opplevd å miste mange av dem du er glad i så er det desverre slik det er i livet. Ikke la det ødelegge for andre som faktisk ønsker å stå deg nær..

Selv om vekten også er noe som har preget deg lenge så er ikke det din største prioritet akkurat nå. Du er ikke så stor som du tror eller så stor som du kommer til å bli men vi skal kjempe mot vekten sammen. En dag kommer alle dine ønsker til å gå i oppfyllelse og alt vil gi en mening.

Du er en fantastisk jente Kristine, jeg skulle bare ønske du kunne se det selv. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en god klem og fortelle deg at du ER god nok. Og ikke minst.. Du er vakker!


Hilsen Kristine  22 år.

 

Kristine 16år

 

 

Hva ville du skrevet til deg selv som seksten åring?

 


Believe in yourself and you'll fly high


Igjennom livet møter du på utfordringer, motgang og sorg som kan gjøre at du ønsker å gi opp. JEG har hatt lyst til å gi opp flere ganger men motgangen du møter på i livet gjør deg sterkere. Det former deg til den du er og ønsker å være, både på godt og vondt. Flere ganger har jeg tenkt at det som ikke dreper deg gjør deg ikke sterkere, det gjøre deg rett og slett svakere helt til begeret er fult og man ikke klarer lengre. Nå innser jeg at det blir hva man gjør det til.

Ja, jeg har hatt det vondt opp igjennom. Kanskje mer enn mange andre, og det har satt spor. Tillits problemer for eksempel og det at jeg går rundt med en følelse av at ingenting varer evig. Jeg har opplevd å miste flere som står meg nær og jeg sørger fortsatt. Likevel klarer jeg å se det positive i det. Jeg tenker på minnene våre sammen og tar med meg dem videre. Selv om man mister noen, har man de fortsatt rundt seg. Eneste forskjellen er at man ikke kan se dem lengre.

Jeg har en kamp jeg snart skal kjempe. Kampen mot overvekten. Det blir ikke den første kampen, ikke den siste og sikkert ikke den tyngste, men jeg skal klare det! Når jeg har klart det vil jeg sitte igjen med en følelse av mestring som vil komme godt med videre i livet. Alt er mulig så lenge man har tro på det!

It doesn't matter what people say.
It doesn't matter how long it takes.
Believe in yourself and you'll fly high
.


Vi har alle noe vi sliter med og vi har alle dager hvor man har lyst å gi opp. Neste gang du ikke føler for å stå opp av sengen, si til deg selv; "I dag blir den første dagen av resten av mitt liv. JEG velger å gjøre en forrandring og motgangen jeg møter vil gjøre meg sterkere" . Du er heller ikke alene der ute så snakk om problemene dine så skal du se du får mer støtte enn du hadde trodd. Det har utentvil jeg fått!

I won't give up
I won't break down
Sooner than it seems life turns around
 I will be strong
Even if it all goes wrong





Let's dream big


Jeg har så lyst på hest igjen at jeg blir helt dårlig. Daglig sitter jeg å kikker på annonser både her og i Danmark men jeg har lovet meg selv at jeg skal ha hengerlappen på plass før jeg får meg hest igjen. Jeg ønsker å kunne frakte hesten for å nå målene jeg setter for oss og da er det like greit å ha det i orden før jeg får meg hest.

Jeg trenger jo også en bil som kan dra hest og har kommet over ssangyoung. Den kan dra tungt, er en ok bil og den er rimelig i pris! Da kan jeg få en helt grei og forholdsvis nyere bil til 100 - 150 000. Henger må også på plass men det er jo forsåvidt det enkelste å få tak i. Når alt sammen er i orden så kan jeg reise til Danmark og hente min egen hest. Lykke

For en gangsskyld føler jeg at jeg har en fremtidsplan og drømmer jeg ønsker å oppnå. Jeg vet hva jeg ønsker når det kommer til utdannelse/jobb og jeg ønsker å nå langt med min fremtidige hest. Dette er fult oppnåelige drømmer men det må jobbes hardt for. Det er mye som kommer til å skje fremover og sjeldent blir ting som man har sett for seg, det blir bedre.

I flere år har jeg følt at livet mitt er over men nå begynner jeg endelig å se lyst på fremtiden. Jeg har så mye å se frem til og mye jeg kommer til å oppleve. For en gangsskyld gleder jeg meg til det fremtiden har å tilby. Jeg har opplevd nok vondt i livet så er det på tide at livet smiler til meg :)

 




Nettstudier?


Jeg har drevet å kikket litt på NKI nettstudier hvor man kan ta bachelor og ikke bare videregående fag. Jeg har fortsatt ikke lagt fra meg tanken på ernæring og på NKI finnes det to forskjellige. Bachelor i ernæring og ett års studium. Kommer jo såklart til å stå sterkere med en bachelor og der lærer jeg litt mer om det jeg ønsker å kunne, men vet ikke om jeg har selvdisiplinen til å ta tre år over nett. Dersom jeg velger bachelor i ernæring så kommer jeg nok til å ta det på UIA her i Kristiansand hvor det er gratis i stedet for å betale 198 000 som det koster på NKI.

På begge disse studiumene trenger man studiekompentanse og eneste håpet mitt for å få den er om jeg kan få fritak på noe måte i matten. Hvis ikke kan jeg se langt etter noe studiekompetanse.

Man kan jo også studere med realkompetanse men da må jeg være over 25 og ha relevant erfaring. Jeg har jo ikke relevant erfaring innen ernæring så der er jeg jo også like langt.

Jeg har også vurdert å ta kontormedarbeider rett og slett for å stå sterkere frem til jeg finner ut av hva jeg vil. Kom også til å tenke på at mange arbeidsplasser dekker kurs og videre utdannelser innenfor feltet man jobber. Det hadde jo vært perfekt! Kontormedarbeider er også ett deltidsstudium og går bare over fem måneder.

Jeg tror jeg satser på kurs/nettstudie innen kontor først og fremst for så å finne ut hvilken av utdannelsene innen ernæring jeg ønsker å ta. Ikke minst hvordan jeg kan ta den.

Noen tips/erfaringer?

 




Jeg lover at jeg er verdt det


Finnes det noe mer komplisert enn kjærlighet? Jeg grøsser av ordet og kjærlighetsfilmer gir meg mareritt. Jeg er vel den i vennegjengen som alltid har blitt sett på som mannehater og som kun ser på mannekjøtt som.. Kjøtt. Ett slikt syn er som regel noe man får ved å blitt såret gang på gang, jeg derimot kaller det å være realistisk.

Nei.. Hvem lurer jeg? Det er såklart fordi jeg har brent meg hver eneste gang. Nå i en alder av tjueto lar jeg ingen komme meg nær nok til å sjarmere meg eller falle for meg. Jeg har alltid skjøvet unna mennsker jeg begynner å bli glad i. Gjort ubevisste ting for å se hvor mye de tåler før de forlater meg.

Nå kan jeg fint bli sjarmert av en fyr men med en gang jeg merker at vi har en god tone og det er på vei til å bli noe som helst følelser inni bildet så blir jeg iskald og unngår personen så godt det lar seg gjøre. Dette er ikke noe jeg ønsker å gjøre men det kommer automatisk. Både fordi det er enklere å avslutte noe før det i det hele tatt begynte men også fordi jeg ønsker dem bedre. Mitt liv er komplisert og i ett forhold ønsker jeg å gi alt av meg selv.

Det er egentlig veldig synd fordi jeg vet jeg går glipp av mange gode opplevelser og mange bra mennesker. Jeg kutter dem ut før de i det hele tatt får sjangsen til å komme inn. Jeg vil ha noen som kjemper for meg. Kjemper for å ville være i livet mitt. Kjemper for å vise at de fortjener å være der og kjemper for å rive ned muren rundt meg.

I promise Im worth it.










Fra toppen til bunnen


Hver gang jeg er lykkelig så er jeg livredd for å kjenne på følelsen. Jeg klarer ikke å være tilfreds med at ting går min vei eller glede meg over det fordi jeg vet aldri hvor lenge det varer. Hvis man er på toppen så er det så vanvittig langt ned og man havner der med ett brak.

Det er slik nå.. Jeg har hatt det nærmest perfekt over lang tid og når jeg endelig turte å kjenne på gleden over det så er det noe som gir meg en skikkelig realitets kick og og jeg havner lengre nede enn jeg var fra begynnelsen av. Jeg føler meg alene og tråkket på. Nesten som at jeg ikke får lov til å være menneskelig fordi det som kreves av meg, ikke kan kreves av noen. Perfeksjon..

Jeg har mistet så mange den siste tiden. Mennesker som har løftet hverdagen min til toppen og som virkelig har stått meg nær. Slike mennesker som du nyter hvert eneste sekund med bare fordi du setter pris på dem og for at de er den de er. Når de menneskene blir revet bort fra deg, hva sitter du igjen med da? Tomhet..

Tiden er inne for valg som må tas og jeg må plukke meg selv om fra bunnen. Jeg vet at det blir bli bedre enn det er akkurat nå men jeg er menneskelig.. Jeg har en dårlig periode og det viktig å kjenne på følelsene og bearbeide dem. Sette seg ned å la tårene trille og akseptere at det er lov til å ha en dårlig dag eller en dårlig uke. Jeg må akseptere at jeg ikke kan være sterk hele tiden..

 

Mine turn off's


Dette blir en oppfølger til DETTE innlegget. Altså mine turn off's.

 

- Dårlig økonomi; Du trenger ikke ha ræva full av penger men mannfolk som stadig kommer med kommentarer om hvor blakke dem er eller ofte må låne penger er ikke veldig sjarmerende.

 

- Bussen; Denne er egentlig veldig overfladisk men jeg liker en mann som kan håndtere litt hestekrefter.

 

- Bo hjemme hos foreldrene; Sorry gutter, men å våkne opp til at "svigermor" banker på døren og sier at det er frokost er liksom ikke min greie.

 

- Gjeld; Denne går litt på den første og her er det ikke snakk om gjeld i form av lån, men heller inkassoer og ubetalte regninger.

 

- Mas; Det verste jeg vet er mannfolk som ikke tar ett hint og sender deg 20 meldinger etter hverandre før han begynner på facebook også. Hvis jeg ikke svarer deg så er det fordi jeg ikke er interessert!

 

- Hårvekst; Tre dagers skjegg er hot men ikke tre måneders skjegg. Litt hårvekst er ok men ikke når man begynner å se ut som julius.

 




- Arroganse; Litt selvtillit eller arroganse med en god dose humor er ok. Bedrevitere og selvgode mannfolk er bare kvalmt.

 

-Sitte på rumpa hele dagen; Det å være arbeidsledig er turn off. Det å være arbeidsledig å på toppen av det hele sitte på rumpa hele dagen er enda verre. Jeg liker en mann som kan jobbe for pengene og ikke leve på nav.

 

- Dårlig kosthold; Hva er hottest? En mann som kan lage ett sunt og næringsrikt måltid eller slasken som henger på McDonalds hele dagen med cola flaska i baklommen?

 

 

Hva er dine turn off's?

 


 

Til Kristine 16år


Jeg fikk spørsmål fra en leser om jeg kunne skrive ett innlegg til Kristine 16år. Jeg har vanvittig mye jeg skulle ønske jeg kunne si til meg selv på denne tiden..

 

Kjære Kristine.

Du har nettopp fylt 16år og har opplevd mye vondt i ditt korte liv. Avgjørelsen du tok for seks måneder siden vil prege deg resten av livet og selv om du fortsatt gråter deg i søvn så vil det bli bedre. Det var riktig det valget du tok, selv om det kanskje ikke føles slik. Det å måtte ta en slik avgjørelse i en alder av femten år, er ikke noe jeg unner noen.

Du er sterk, Kristine. Du får ofte høre dette og tror ikke helt på det selv men i de kommende årene så må du hente frem den enorme styrken du har i deg for å overleve. Selv om du kunne trengt noen til å vise vei og gi deg svarene så må du finne dem selv. Du vil prøve og feile men det er det som gjør deg til den unike jenten du er. Venner vil komme og venner vil gå og tilslutt vil du innse hvem som virkelig er der for deg. Hvem som virkelig bryr seg.

Selv om du er klar for å gi opp så kommer du til å oppleve mye bra fremover. Du begynner på videregående hvor du stifter nye bekjentskaper som vil vare i mange år fremover. Du har også hestene og stallen som er livet ditt og gleden i en ellers tung hverdag. Selv om du føler tiden nå er vond så er det en slik tid du vil se tilbake på og savne, nettopp på grunn av alle de gode stundene.

Du har mye å se frem til i livet. Ikke ta sorgene på forskudd men jobb deg igjennom dem etterhvert som de kommer. Du har mange som bryr seg om deg og vil ditt beste. Etterhvert som tiden går så vil du se tilbake på feilene du har gjort og lære av dem. Du vokser for hver dag som går og blir en enda bedre utgave av deg selv. Kanskje du kan klare å like deg selv også etterhvert?

Du er flink til å ikke ta deg selv så høytidelig men ikke spøk bort en "Jeg er glad i deg" eller ett kompliment. Du må bli flinkere til å lytte til andres gode ord mot deg. Selv om du har opplevd å miste mange av dem du er glad i så er det desverre slik det er i livet. Ikke la det ødelegge for andre som faktisk ønsker å stå deg nær..

Selv om vekten også er noe som har preget deg lenge så er ikke det din største prioritet akkurat nå. Du er ikke så stor som du tror eller så stor som du kommer til å bli men vi skal kjempe mot vekten sammen. En dag kommer alle dine ønsker til å gå i oppfyllelse og alt vil gi en mening.

Du er en fantastisk jente Kristine, jeg skulle bare ønske du kunne se det selv. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en god klem og fortelle deg at du ER god nok. Og ikke minst.. Du er vakker!


Hilsen Kristine snart 22 år.

 

Kristine 16år


 

Minner også om spørsmålsrunden HER. Skal prøve å få svart i kveld, så benytt sjansen og spør om det du lurer på!

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » Mai 2015 » April 2015


Hei! Mitt navn er Kristine Fjellestad og helt siden jeg var liten så har jeg kjempet mot overvekten. Den 04.12.12 tok jeg en gastric bypass operasjon og har totalt gått ned 80kg. Jeg kommer til å skrive om veien videre som slankeoperert og alle utfordringene det byr på. Akkurat nå er lidenskapen min sunn mat og trening så det er nok noe som kommer til å gå igjen her :)

For kontakt:
kristinefjellestad@yahoo.no







hits